Penger og poeng: Vitenskapelig publisering i nødvendig endring

Å publisere er å offentliggjøre. Som forskere lever vi av å publisere. Men det samme gjør forlagene. De lever også av vitenskapelig publisering. Og mange av dem lever godt – veldig godt. Vitenskapelig publisering er en industri som i årlig omsetning overgår musikkindustrien. Dette fortalte Jørn Hurum i dag, under et møte med tittelen Penger og poeng. Dette var et møte som omhandlet alle dilemmaene i dagens publiseringsverden. Møtet ble holdt i Realfagsbiblioteket. Og det var fulltegnet.

Det er flott at publisering er et tema som vekker interesse.  For vi må alle ha et bevisst forhold til hva som skjer med de manuskriptene vi sender fra oss. Mange svever i den tro at «publisering» betyr at alle får tilgang til artikkelen.  Dette er ikke tilfellet – langt ifra. En undersøkelse i regi av EU-kommisjonen viste at noe over 50 % av de vitenskapelige artiklene som ble publisert mellom 2007 og 2012 er gratis tilgjengelig på internett.  For å få tilgang til de øvrige artiklene må man betale. Dette treffer ujevnt. Land og institusjoner med få ressurser kommer uheldig ut.

Universitetet i Oslo skal ha et globalt engasjement. Dette betyr at vi må bevege publiseringverdenen i retning av åpen tilgang – open access. Det er også i vår egen interesse – som forskere – at det vi publiserer faktisk kommer fram til alle de som trenger kunnskapen og som har nytte av den. Kunnskap bør være et fellesgode. Dette er langt ifra en ny tanke. Allerede Vannevar Bush mente at alle burde kunne drikke fritt fra “the pool of knowledge”. Hans rapport Science – the Endless Frontier fra 1945 var tydelig på at universitetene måtte bidra til en kunnskapsallmenning tilgjengelig for alle.  

Det er mange dilemmaer i vitenskapelig publisering, og flere av dem ble berørt under dagens møte.  Mange av de mest anerkjente tidsskriftene – slik som Nature og Science – er lukket. Det er legitimt at fagmiljøer satser på publisering i de mest anerkjente kanalene. Men samtidig har vi altså et ansvar for å gjøre forskningen tilgjengelig.

Universitetet i Oslo har utviklet en egen strategi for åpen tilgang og har også avsatt midler i et publiseringsfond som skal stimulere til publisering i tidsskrifter med tilgang for alle.  Beskjeden fra EU er klar: All projects receiving Horizon 2020 funding will have the obligation to make sure any peer-reviewed journal article which they publish is openly accessible, free of charge.

 På møtet idag tok flere til orde for at forskerne burde ta makten tilbake – at publisering burde skje i regi av fagmiljøene eller forlag knyttet til universitet eller akademi. Dette kan ikke skje over natten, og det vil vel alltid være et mangfold av aktører i publiseringsverdenen. Men vi ser en utvikling i nettopp denne retningen. Ved Universitetet i Oslo er det allerede etablert en rekke tidsskrifter med åpen tilgang. Ett av dem ble omtalt i dag, av Vibeke Blaker Strand: Oslo Law Review.

 The San Francisco Declaration on Research Assessment har mange gode anbefalinger. En av de viktigste – og mest krevende – er at forskning bør evalueres på grunnlag av kvalitet og ikke på grunnlag av tidsskriftet som forskningen er publisert i. Argumentene for dette er mange, slik Curt Rice fortalte under sitt foredrag i dag.    

 I tillegg til de jeg allerede har nevnt, deltok følgende med foredrag på dagens møte: Janne Bondi Johannesen, Thomas Hylland Eriksen, Vibeke Blaker Strand, Inger Sandlie, Torkel Brekke, Jill Walker Rettberg og Sunniva Rose. Hjertelig takk til alle, og til Universitetsbiblioteket som stod bak det hele.

Sunniva Rose sa noe som jeg vil la stå som en konklusjon. De yngre forskerne og stipendiatene må ikke skjermes fra de utfordringene som dagens publiseringsverden byr på: "La oss bekymre oss for dette også.» Jeg vil tilføye: Vi bør alle bry oss. For kunnskapen må være et fellesgode.  

---------

Publiseringsfond for UiOs forskere

PLOS ONE (an international, peer-reviewed, open-access, online publication.) 

 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 23. jan. 2015 00:58 - Sist endret 5. juli 2016 14:34

Open access vs. båtmotoravgifter

Konferansen "Penger og poeng" avdekket at mye står på godvilje, både blant stipendiater som "La oss bekymre oss for dette også." (Rose), og T.H.Eriksen som foreslo at de etablerte forskerne bør gå foran. Godvilje har vi jo prøvd...

Hva med insentiver istedenfor godvilje? Hva med å få Kunnskapsdepartementet med på at sparte publiseringspenger kan bakes inn i "internt handlingsrom"?

Ideen bak "Internt handlingsrom" dreier seg om at institusjonen får pengene som de selv greier å spare inn. Hvorfor ikke også la "internt handlingsrom"-prinsippet også gjelde penger man sparer på å publisere open Access?

Jeg skjønner at akademikere kanskje ikke akkurat ivrer for besparelser som kanskje bare blir tatt ut på statsbudsjettet som avgiftslette til båtmotorer, men dersom man kan fordele pengene man sparer internt så gir det helt andre insentiver.

Beregninger fra Danmark 2009 i 2007 tall viser en årlig netto innbesparelse for Danmark på 70 millioner Euro. Jeg tror dette tallet har økt, men la oss si pluss minus en og en halv milliard kroner i året for Norges del. Hadde ikke 1,5 milliard ekstra hvert år fra en milliardær vært kjærkomne gaver til norske universiteter? De kunne for eksempel brukes til å kjøpe laboratorieutstyr fra utlandet for å hindre inflasjon i Norge. Mye bedre investering enn å gi dem bort til "bomstasjoner" i utlandet.

Taperne er verdens mest lønnsomme bedrifter i utlandet med en forretningside og teknologi som en bomstasjon. Vinnerne er norsk konkurranseevne og norske akademikere. Valget burde være enkelt.

Skrevet av: Pål M. Lykkja (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 23. jan. 2015 00:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere