Statsbudsjettet: Sett 1 krone i universitetet og du får over 4 kroner ut

Ved universitetene har vi de idéene som kan bringe oss fra særstilling til omstilling. Men idéene må hjelpes fram gjennom investeringer der utfordringen er størst og køen lengst. Vi har et innovasjonsøkosystem og virkemiddelapparat som fungerer, men det må mere krutt til.

I Dagens Næringsliv 26.9 skriver statsminister Erna Solberg at «arbeid, aktivitet og omstilling vil være prioriterte områder i statsbudsjettet for 2016,» og at satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon skal videreføres. Det er godt å høre. Statsministeren skriver videre: «Vi vet i dag ikke med sikkerhet hvor de nye jobbene vil bli skapt. Innovasjon og utvikling av nye arbeidsplasser skjer med utspring både i eksisterende bedrifter og næringer - samt i helt nye ideer.» Nettopp derfor må statsbudsjettet for 2016 videreføre og styrke satsingen på forskning og høyere utdanning. Vi har et unikt tidsvindu som må utnyttes.

Ved universitetene står det nå en kø av idéer og venter på finansiering til neste milepæl. Dette bremser omstillingen mot en ny økonomi. Rammebetingelsene har ikke utviklet seg i takt med den store økningen i innovasjonsaktiviteten ved landets universiteter. NIFU anbefaler i sin rapport Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning at FORNY2020 må styrkes til 300 millioner kroner per år, at pre-såkornordningen må økes ytterligere, at det må satses på entreprenørskapsrettede tiltak og at koordineringen mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva må bli bedre. Vi har et virkemiddelapparat som fungerer, det trengs bare enda mer trøkk. NIFUs ferske indikatorrapport (24.9) viser det samme.

Nei, vi vet ikke sikkert hvor fremtidens jobber blir skapt. Derfor er grunnforskningen så viktig. Det er fra fri forskning, fra de bevilgninger man ikke helt visste hva ville komme ut av, at vi har fått de radikalt nye ideene og de disruptive innovasjonene. Rammene for støtte til frie, forskerinitierte prosjekter må styrkes ytterligere. Slik kan Statsministeren få sitt ønske innfridd om flere «helt nye ideer».

For å få flere internasjonale toppmiljøer som kan nå opp i konkurransen om EU-midler, er det nødvendig med spissede investeringer som styrker eksisterende miljøer og som gjør det mulig å bygge opp nye. Regjeringen har en ambisiøs EU-strategi, som UiO vil bidra til å nå. Men for å lykkes trenger vi et større strategisk handlingsrom og bedre muligheter til å utvikle vår internasjonale konkurransedyktighet. Flere frie studieplasser gir oss mulighet til å koble studenter mot våre fremragende forskningsmiljøer. Infrastruktur i form av arealer og utstyr må oppgraderes. Byggene må tilpasses dagens læring og forskning for at vi skal tiltrekke oss de beste studentene og forskerne fra inn og utland. I en periode der deler av norsk industri sliter med økt ledighet forventer vi at signalene om økt satsing på infrastruktur og vedlikehold av offentlige bygg følges opp. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er god, og vi ser frem til å se denne planen realisert. I planen vektlegger regjeringen muliggjørende teknologier, herunder bioteknologi, som virkemiddel for omstilling. Det fremheves at bioteknologi er viktig for utviklingen av marin sektor, landbruk, helse og industri, og at det trengs sektorovergripende forskning, utvikling av kompetanse og samarbeid. Realiseringen av et nytt bygg for livsvitenskap ved UiO er avgjørende for å lykkes med en slik sektorovergripende satsing.

Å satse på forskning lønner seg. Beregninger fra the League of European Research Universities (LERU) viser at LERU-universitetene i 2014 hadde en «total economic impact» på over 70 mrd. Euro. I samme år var investeringene i disse universitetene cirka 16 mrd. Euro. Altså: For hver krone investert, kom det over fire kroner ut.

Slike beregninger er usikre, metodene må og vil bli diskutert, og oppdragsgiver kan neppe sies å være uten egeninteresse i utfallet. Likevel: Funnene bør inspirere. Det er få andre investeringer – hvis noen - som gir en uttelling i denne størrelsesorden. Universitetene skal bidra til å forme både individ og samfunn. Men selv om man kun ser på det direkte økonomiske bidraget, er bunnlinjen positiv så det holder.

Universitetet i Oslo er derfor tydelig i våre forventninger til statsbudsjettet for neste år:

  • FORNY2020 og pre-såkornsmidler økes
  • Videre rammer for fri prosjektstøtte
  • Spissede investeringer som styrker vår internasjonale konkurranseevne
  • Økte investeringer i utstyr og bygg

 

Teksten ble først publisert på nyemeninger.no.

Publisert 6. okt. 2015 10:36 - Sist endret 22. juni 2017 10:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere