Three take home messages from Boston

Så er årets Transatlantic Science Week i gang. Vi valfarter til nordamerikanske universiteter og kunnskapsmetropoler for å la oss inspirere til større og mer målrettet innsats i vårt hjemlige utdannings- og forskningslandskap. Denne gangen er det Boston som er destinasjonen, og første stoppested er Questrum School of Business, Boston University. Ja visst er det mye å ta med seg herfra.

Hvorfor velger vi akkurat dette stoppestedet? «Vi» er i denne forbindelse en delegasjon som består av KUF-komitéen – under ledelse av Trond Giske – samt representanter fra UiO. Det er et naturlig sted å besøke fordi Questrum School of Business er en meget viktig samarbeidspartner for Gründerskolen. Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom mange utdanningsinstitusjoner i Norge. Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo koordinerer studieprogrammet.

Gründerskolen startet i 1999 som et prosjekt ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) på initiativ av professor Nils D. Christophersen. Prosjektet er grunnlaget for undervisningsaktiviteten som administreres av Senter for entreprenørskap ved UiO. Mange av Gründerskolens studenter benytter seg av sjansen til å studere ved Questrum School of Business – og dette gjøre de med stort utbytte, etter tilbakemeldingene å dømme.

Utbyttet kan ikke bli annet enn betydelig når man befinner seg i et miljø med så høye ambisjoner og så mye energi som man ser her. Boston beskrives som a «world class tech city» - og dette er en realitet og ikke en amerikansk hype. Vi fikk høre om hvordan det yngler med oppstartsbedrifter, ikke minst innenfor livsvitenskap. Farmasøytiske firmaer trekkes til en region som kan skryte av å ha mer enn en håndfull toppuniversiteter innen gangavstand og derved et rikelig tilbud av talent.  

Så hvilke beskjeder skal vi ta med oss hjem til Norge?

Den første og viktigste beskjeden er at vi må gjøre enda mer for å dyrke fram og understøtte entreprenørånden blant våre ungdommer og studenter. Her har vi et uutnyttet potensial. Vi trenger mer innovasjon inn i utdanningsløpene, og mer innovativ utdanning. Universitetene har et spesielt ansvar siden de er de eneste institusjonene som har alle de tre beina som inngår i kunnskapstriangelet: Innovasjon, forskning og utdanning.

Den andre beskjeden er at vi må styrke tilgangen på innovativ kapital. Det må være fristende for investorer å satse på vitale ideer heller enn død eiendom. En offentlig risikoavlastning er viktig, og derfor må vi snarest få sydd sammen velfungerende pre-såkornfond spesielt rettet inn mot livsvitenskap. Kanskje vi også vil tjene på en bedre skattepolitikk? Regjeringen ved finansministeren og næringsministeren lanserte 12. oktober sin nye Gründerplan – Gode ideer, fremtidens arbeidsplasser.  Bakgrunnen for planen er omstillingsbehovet for den norske økonomien. Bedre gründerskap er fra regjeringens side en del av løsningen på dette behovet.  Også i denne planen understrekes det at det trengs bedre tilgang på kapital i tidlig fase

Den tredje beskjeden er: Sats på konsentrasjon og kvalitet. Vi trenger kunnskapsfortetning for å bringe fram og foredle nye ideer og for å tiltrekke oss relevant næringsliv. Vi hørte – og vi vet – at det er en positiv spiral i det at en stor konsentrasjon og bredde av ekspertise og talent tiltrekker seg enda mer ekspertise og talent. Det er et paradoks i dette: I en verden der internett og digital kommunikasjon gjør geografisk avstand irrelevant, er det en økende forståelse for at fysisk nærhet er avgjørende for å utvikle og raffinere gode ideer. Eksperter fra forskjellige disipliner må kunne møtes i korridorer og kafeer, i auditorier og i møterom.

Når det gjelder den siste beskjeden, mener jeg den fanges opp i vår egen livsvitenskapssatsing.  Kanskje like mye på grunn av historiske tilfeldigheter som på grunn av strategisk planlegging har vi nå i Oslo – og innen gangavstand – en samlokalisering av alle de disiplinene som må veves inn i hverandre for å bygge et verdensledende livsvitenskapsmiljø. Jeg snakker selvsagt om Blindern, Gaustadbekkdalen  - og ikke minst – Gaustad med Det medisinske fakultet og Rikshospitalet/Oslo Universitetssykehus. Så kan vi legge til NEMKO-tomten som UiO anskaffet gjennom et styrevedtak i juni. Her har vi muligheter for å gi rom til oppstartsbedrifter og næringsliv – slik at vi kan få noe av den dynamikken som er så fremtredende her i Boston.

Jeg startet med at vi «valfarter» til Boston. Dette betyr ikke at Boston er et sted der alt er perfekt. På enkelte områder ser vi at våre amerikanske kolleger «look to Norway». De ser fordelene ved vårt offentlige helsevesen og våre helsedata i forskning og innovasjon. Her har vi en komplementaritet vi kan utnytte for å styrke vårt transatlantiske samarbeid og vår satsing på livsvitenskap.

En hovedprioritet for UiO ligger i triangelet livsvitenskap-innovasjon-EU.  I dette triangelet ligger et potensial som kan bringe oss fra særstilling til den omstillingen vår økonomi må gå igjennom. Men forutsetningen er at vi nører opp under entreprenørånden blant våre studenter. Slik vi gjør det i samarbeidet med Boston.

Alumnitreff i Boston

Under besøket i Boston inviterte UiO også til alumnitreff. I tillegg til å bli bedre kjent seg i mellom fikk alumnene treffe UiO-rektor Ole Petter Ottersen, UiO-forskere som jobber i Boston, samt andre representanter fra norsk akademia og samfunnsliv som deltok på Transatlantic Science Week.

«Jeg er alltid glad for å kunne møte våre alumni omkring i verden. De beriker oss med sine internasjonale perspektiver, og er våre internasjonale ambassadører som bidrar til å spre kunnskap og entusiasme om UiO i sine nettverk,» sier Ottersen.

Publisert 2. nov. 2015 22:31 - Sist endret 4. juli 2016 15:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere