Universitetets ansvar i klimaforhandlingens tid

I Paris er klimaforhandlingene i gang. Delegater fra mer enn 190 land samles for å forhandle om en global og bindende klimaavtale. Målet er kjent: Å holde temperaturøkningen under to grader i forhold til før-industriell tid. Hva er universitetets ansvar?

Paris er langt fra første stoppested. For 18 år siden – i 1997 - var det Kyoto som var diskusjonsarenaen. Protokollen derfra gjorde klima til tema i alle leirer – blant politiske beslutningstagere, i miljøbevegelser, i skoler og universitet, rundt middagsbordet.  Til tross for Kyotoprotokollen fortsetter de globale utslippene av klimagasser å øke. Vi leser at temperaturen på jorden slår nye rekorder.

Vi vet ikke om forhandlingene i Paris blir suksess eller fiasko. Uansett: Hvordan kan vi få til nødvendige endringer, i vår økonomi, i vår transport, i vår kultur? Som UiO-professor Karen O´Brien skriver i dagens utgave av det verdensledende tidsskriftet Science: ”Without an instruction manual, where do we begin?” 

La oss tenke litt over hva det vil kreve av oss, når vi skal lage denne instruksjonsboka, denne veiviseren til et mer bærekraftig spor.  Vi trenger atmosfærekjemikere, oseanografer, biologer, lingvister, sosiologer, økonomer, psykologer, helsespesialister, statsvitere, jurister, ingeniører. Forskningen må være internasjonal og tverrfaglig. For klimautfordringene er uten presedens. Vi kan ikke lære av historien, men må tenke nytt og bredt. Breddeuniversitetene har et særskilt ansvar. Og vi tar ansvar.

Over 50 doktorgradsstipendiater forsker i dag på klima og klimarelaterte problemstillinger ved Universitetet i Oslo. Flere av disse har fullført sitt doktorgradsarbeid og fikk sine diplomer under dagens kreeringsseremoni i Universitetets aula. En av dem som ble kreert til doktor i dag og som har forsket på klima, er Hong Li. Li har studert vannressursene i Norges fjell og i Himalaya. Hun er altså vannekspert – hydrolog. Hun har blant annet vist hvordan isbreenes volum har endret seg over tid. Gjennom hennes forskning har vi har lært mer om hvordan klimaendringer fører til endringer i temperatur og nedbør og påvirker både isbreer og avrenning. Dette er meget komplekse sammenhenger. De krever forskning av høy kvalitet og med stor geografisk og faglig spennvidde.  

Universitetet i Oslo har nettopp utpekt fem verdensledende forskningsmiljøer. Ett av disse er innen feltet solenergi. Fysikere og kjemikere kommer sammen for å kunne utnytte solenergien mer effektivt og mer innovativt enn det vi kan gjøre i dag. Ambisjonen er å komme opp med nye og radikale idéer. Vi snakker om tverrfaglig forskning med stor nytteverdi.

Disse to eksemplene viser hvordan klimautfordringen reflekteres i UiOs forskning og innovasjon - to av universitetets hovedoppgaver. Men universitetet har også en formidlingsoppgave. Vi skal ikke bare formidle, men vi må formidle på en slik måte at ny kunnskap tas hensyn til. Kunnskapen må gi grunnlag for kloke politiske beslutninger. 

Denne formidlingsoppgaven veier tungt hos Future Earth. UiO har nylig fått sekretariatet for den norske avdelingen av Future Earth. Dette er en global forskningsplattform som skal fremskaffe kunnskap som kan informere og bidra til omstilling til bærekraft. Future Earth er støttet av en rekke internasjonale organisasjoner, inklusive United Nations Educational Scientific Cultural Organization (UNESCO) og United Nations Environment Programme (UNEP). Mer enn 50 000 forskere over hele verden er tilknyttet ulike program og prosjekter under Future Earth-paraplyen som nå er solid forankret ved UiO.

Klimautfordringen er kompleks, den er uten presedens, og den krever at fag og disipliner snakker sammen på en helt annen måte enn det vi har vært vant til. Det trengs forskning over en stor faglig bredde, det trengs utdanning, formidling og innovasjon. Universitetene skal aksle alle disse oppgavene, og Universitetet i Oslo føler ansvaret. For med de mulighetene vi har, følger det et ansvar med. Vi tar dette ansvaret – ikke minst ved å utdanne doktorer som skal ta det lederskapet som trengs for å takle de utfordringene vi nå har snakket om

En av mine favorittforfattere er Gabriel Garcia Márquez. Han skrev boka Kjærlighet i koleraens tid. Kanskje er det slik at denne tittelen inspirerte overskriften på denne bloggen. Men han skrev også en annen bok: Beretningen om et varslet mord. Denne boka burde være obligatorisk lesning i Paris denne uken. For det dreier seg om vår overlevelse. Intet mindre.


Tale ved doktorkreering 3. desember

Publisert 4. des. 2015 00:23 - Sist endret 14. nov. 2017 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere