Vikinger på fremmarsj

Arkitektkonkurransen for nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy er åpnet. Det betyr at vi er ett skritt nærmere visjonen om å skape et globalt ledende senter for formidling av kunnskap om vikingtiden. Interessen og engasjementet rundt norsk vikingtid er større enn noen gang, og mer enn noen gang trenger vi en autentisk og forskningsbasert formidling av denne viktige epoken i vår historie.

Gokstadskipet utstilt på Bygdøy. Foto: Kulturhistorisk museum

Vikingtid på moten

Ingen annen epoke i Norges historie har hatt så stor nasjonal og internasjonal betydning som vikingtiden. Og nå er  vikingtiden på moten. I store seriesatsinger, som History Channels Vikings, HBO-serien Games of Thrones og fantasy-epos som Ringenes Herre og Gåten Ragnarok, er handlingen enten lagt til vikingtiden eller iscenesatt innenfor et vikinginspirert univers. I verdens storbyer går folk mann av huse for å få med seg internasjonale vandreutstillinger om vikingtid.

Vikingskipshuset, som er del av Kulturhistorisk museum (KHM) og Universitetet i Oslo (UiO), merker godt den økte interessen. I juli i år hadde museet for første gang mer enn 100 000 besøkende på én måned! Det utgjør mer enn årsbesøket for tre fjerdedeler av norske museer. All oppmerksomheten rundt fiktive vikingtidsunivers fremkaller et naturlig behov for kunnskap om det autentiske vikingtidsuniverset.

 

Museer og autentisitet

Tidligere besøkte folk museene fordi det særlig var her en kunne lære om verdens mangfold og vitenskapens store oppdagelser. Den tiden er definitivt over. Hele verden er nå tilgjengelig med billige flybilletter, gjennom et vell av bøker, blader og ikke minst via internett. Spill-, film- og animasjonsteknologi har i tillegg gjort det mulig å skape fantastisk livaktige verdener, der inspirasjonen er hentet fra historien. Så hvorfor fortsetter da folk å strømme til museene?

Filmer og internett skaper kopi- og fantasiverdener hvor våre egne myter skapes og utforskes, men det er noe annet som lokker folk til museene. Med de autentiske gjenstandene og funnene viser museene den virkelige historien – og den har en udiskutabel kvalitet i seg selv. De uendelige køene foran Mona Lisa bunner i trangen til å se det virkelige maleriet, det som er historien. Folk vet jo allerede godt hvordan bildet faktisk ser ut.

 

Nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy i 2022

Folk strømmer til Vikingskipshuset på Bygdøy for å oppleve genuin verdensarv. For her forvalter Kulturhistorisk museum verdens fremste vikingtidsfunn. Dette er verdensarv på linje med Akropolis og Tutankhamons grav. Norge uten vikingskip er som Egypt uten pyramider. De er en viktig del av vår identitet.

Besøkskapasiteten på Vikingskipshuset er for lengst sprengt. Vi er derfor svært glade for støtten fra Stortinget om et nybygg som kan ta imot langt flere besøkende og som kan vise publikum universitetets vikingtidsskatter – skatter som våre museumsbygg ikke har kapasitet til å vise fram i dag. Etter planen skal et nytt museumsanlegg av internasjonal toppklasse åpnes for publikum rundt 2022. Det vakre Vikingskipshuset, tegnet av arkitekten Arnstein Arneberg, vil være en integrert del av det nye museumsanlegget.  I juryen for å velge det beste alternativet sitter internasjonale eksperter som skal vurdere hvilket forslag som best ivaretar både museumsopplevelsen, gjenstandenes sikring og byggets forhold til omgivelsene.

 

Forskning er nøkkelen

Kombinasjonen av forskning og opplevelse er særlig viktig. For å bevare denne unike historiske arven trengs et bygg som er langt bedre egnet til forskning og til å sikre de skjøre gjenstandene. Forskning er avgjørende for å sikre at skip og gjenstander kan bevares på best mulig måte. Med forskningsprosjektet Saving Oseberg arbeider Kulturhistorisk museum på spreng for å sikre at de skjøre, alunkonserverte gjenstandene fra Osebergskipet bevares for ettertiden. Dette er nytenkende forskning på bevaringsteknikker som utvikles i samarbeid med andre verdensledende miljøer. Rekonservering av Osebergfunnet er også viktig for å kunne realisere planene om nytt museum på Bygdøy.

Forskning skal bringe ny innsikt til inspirasjon for  utstillinger og formidling. Vikingtidsforskningen ved Universitetet i Oslo er i verdensklasse. I 2012 var Kulturhistorisk museum finalist i kampen om å få tildelt et «Senter for fremragende forsking», i skarp konkurranse med landets fremste forskningsmiljøer innen alle fagområder. Temaet var nettopp vikingtid. Som del av universitetet kan Kulturhistorisk museum og Vikingskipshuset på Bygdøy sikre høy forskningskvalitet på presentasjonen av vikingtiden.

Forskningen er også bindeleddet mellom fiksjon og de ekte sporene fra vikingtiden. De fiktive vikinguniversene fra filmer og spill skaper stor interesse for å lære mer om vikingtiden. Folk oppsøker museene nettopp for å oppleve hvordan de autentiske gjenstandene kan utforskes med vitenskapens systematikk. Den nye vikingtidsmuseet vil vise hvordan forskning gir ny og spennende kunnskap, ikke bare for eksperter, men for alle interesserte.

I et nytt vikingtidsmuseum kan Kulturhistorisk museum og Universitetet i Oslo lage store og spektakulære utstillinger om vikingtid. Vikingtidsmuseet vil løfte norsk forskning om vikingtiden, og når vår forskning blir godt formidlet vil museet i enda større grad sette Oslo på verdenskartet som turistmål. Samtidig er museet og læringstilbudet et viktig ledd i samhandlingen mellom UiO og Oslo by.

Vi er glade for at norske medier har oppmerksomhet rundt formidlingen av vår historiske vikingtidsarv, og vi inspireres av publikums store interesse for denne perioden. Norge trenger nå et nytt og moderne museumsbygg som gir publikum anledning til å oppleve vikingtidens kulturarv innenfor den rammen den fortjener. Den brede politiske oppslutningen om det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy er derfor meget kjærkommen.

 

Av rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen og direktør ved KHM, Håkon Glørstad
Publisert 23. sep. 2015 11:06 - Sist endret 7. juli 2016 14:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere