100 år med Munch i Aulaen

Jeg har gledet meg lenge til denne dagen – 100-årsmarkeringen av Edvard Munchs aulautsmykning. De 11 maleriene ble overlevert universitetet 19. september 1916. Rektor Morgenstierne tok imot gaven. Han håpet at striden om maleriene med tiden ville legge seg og at «att en eftertid ville sætte pris på dem».

"Historien" av Edvard Munch henger i universitetets Aula. 

Rektor Morgenstierne var meget forbeholden i sin takk. Talen var et ekko av aulastriden. Munchs kunst var så banebrytende at den bokstavelig talt var forut for sin tid. I dag kan vi vel si at Munchs malerier har funnet sin tid. For lengst.    

I over førti av de hundre årene Munch har vært til stede i Aulaen, har hans malerier vært i min bevissthet. Som pur ung student i Domus Media snek jeg meg inn i Aulaen for å tyvlytte på de store musikerne som opptrådte her. På plass i Aulaen fant jeg ut at jeg tyvtittet like mye på Munch som jeg tyvlyttet på Vladimir Ashkenazy og de andre stjernene. Og i løpet av de siste syv årene – som rektor – har jeg vel ikke holdt en eneste tale i Aulaen uten å referere til Munch. Han fortsetter å inspirere oss, i alle våre samfunnsoppdrag.  

Det gikk hardt for seg i striden om aulautsmykningen. Edvard Munch fikk kritikk fra mange kanter, og også av sine egne. Historien kan jo ikke fortelles av en fisker, skrev malerkollega Christian Krogh. Munch svarer: «Det er forresten en gammel sømand der sidder der og som har været ute i mangt et slag på sjøen. Forresten: Blev ikke evangelierne fortalt af fiskere?»

Den danske professoren Joakim Skovgaard – som satt i juryen for aulautsmykningen – var nølende. Munch er uberegnelig, sa han – «man kan si det er å leke med ild, men hadde mennesket ikke tatt ilden i sin tjeneste, var vi jo aldri kommet frem».

Som nevnt: Da  Morgenstierne i 1916 mottok Munchs malerier håpet han «att en eftertid ville sætte pris på dem».  

Denne ettertiden kom raskt. I mars 1917 – bare noen måneder etter overleveringen - kom den berømte operakomponisten Richard Strauss til Oslo for første gang. Han skulle spille i den nye Aulaen. Da han så utover Aulaen utbrøt han: „Aber Gott im Himmel, was ist das für herrliche Gemälde“. Han ble overveldet av Munchs utsmykning. Det ble sagt at Strauss under konserten var mer opptatt av maleriene enn av notene.  

Hundreårsmarkeringen i dag den 19. september 2016 handler også om både kunst og musikk. Vi skal feire med musikk som er nyskapt – akkurat som Munchs kunst var nyskapende.

Jeg gleder meg.

 

Dessverre er kveldens konsert utsolgt.

 

Les også min tale i Aulaen 19. september

 

Kilder

Otto Lous Mohr: Edvard Munchs auladekorasjoner. Gyldendal 1960

Robert Marc Friedman: "Et forjættende symbol" Aulaen, Universitetet og folket. I "Edvard Munchs aulamalerier" (redigert av Peder Anker og Patricia Berman) Messel forlag 2011

Munchmuseet

https://gaming.youtube.com/watch?v=1Yt-lGcYfn8&list=PL0qxVtMwtwyz1U_u7v7Yk-1flqphYW81C

 

Publisert 19. sep. 2016 00:02 - Sist endret 14. nov. 2017 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere