500 000 i Vikingskipshuset

En halv million mennesker i Vikingskipshuset. Dette er antallet besøkende så langt i 2016. Fiksjon om vikingtid skaper søken etter fakta og autentisitet.

Vikingskipshuset ved Universitetet i Oslo feirer i dag – torsdag 8. desember - gjest nummer 500.000 i 2016. Med 500.000 besøkende har vi brutt en barrière. Det er en stadig økende interesse for vikingtiden og vikingenes kultur, og denne interessen kan nok delvis forklares av at vikingene har hovedroller i populære TV-serier både i NRK og HBO. Men mens TV-seriene er fiksjon er Vikingskipshuset virkelighet.

Snart blir det enda mer vikingvirkelighet på Bygdøy.

I september ble vinneren av arkitektkonkurransen for det nye vikingtidsmuseet kåret. Det var det danske arkitektkontoret AART som vant konkurransen med utkastet «Naust». I utkastet til et nytt museum blir Arnebergs originale museumsbygning tatt vare på.

Det nye museet får et bruttoareal på over 13.000 kvadratmeter og nybygget utgjør godt over 9000 kvadratmeter. Dette vil si at arealet tredobles. Hvis det går som vi håper, vil vi i 2023 kunne åpne et mye større museumsanlegg enn det vi har i dag, med kapasitet til å ta imot opptil det dobbelte av årets besøkstall.

Dyktige medarbeidere tilbyr omvisninger på Vikingskipshuset. Nå har 500 000 besøkende vært innom i løpet av året. UiO/ Lill-Ann Chepstow-Lusty

 

Kulturhistorisk Museum arbeider nå med utviklingen av de nye utstillingene til vikingtidsmuseet. Vi ønsker å sette samlingene inn i en større faglig kontekst. Hvorfor var det skipsgraver? Hvem ble gravlagt, og hva betyr gravritualene og gjenstandene vikingene ble gravlagt sammen med? Ved å forske og sette funnene i en større sammenheng vil vi gi de besøkende en fortelling som ikke kan oppleves på noe annet museum i hele verden.

Samtidig viderefører vi prosjektet «Saving Oseberg». Et av målene med dette prosjektet er å redde sledene og vognene som er særlig utsatt for nedbrytningsprosesser. I dette prosjektet er det tett kontakt mellom Universitetet i Oslo og Kunnskapsdepartementet. Forskning på bevaringsteknikker gjøres i samarbeid med en rekke verdensledende miljøer.

De nye utstillingene skal handle om de store prosessene – som militær og sivil ekspansjon ute i Europa og Asia, deltagelse i internasjonal handel fra Irland til India, hjemlig kommersialisering og grunnleggelsen av de første byer, rikssamling og skiftet fra åsatro til kristendom. Det nye museet vil også gi oss de små fortellingene – fortellinger om enkeltmennesker og gjenstander, avdekket gjennom avansert biomolekylær og arkeometrisk forskning innenfor rammene av en kritisk, moderne humanisme.

Skipene og de andre ikoniske gjenstandene - vognen, sledene og dyrehodestolpene - skal fortsatt få en sentral plass. I tillegg skal det stilles ut gjenstander som i dag er utstilt i Historisk museum eller som ligger bortgjemt i museets magasiner. Dette er gjenstander som viser vikingenes dagligliv, slik som verktøy, våpen og smykker. Vikingtiden blir satt inn i en kontekst som viser mange sider av vikingenes liv.

Parkanlegget rundt museet skal være en viktig formidlingsarena. Dette anlegget er en gave til innbyggerne på Bygdøy og til Oslos befolkning i stort, samtidig som det vil være åpent for alle andre besøkende.

Vikingtidsmuseet vil forankre utstillingene i forskning. Kulturhistorisk museum har i dag et sterkt forskningsmiljø innenfor vikingtidsforskning. Målet er at det nye museet skal bli et senter for vikingtidsforskning i verdensklasse.

Nå arbeider arkitektene på spreng med å få ferdig det såkalte "skisseprosjektet" for det nye museumsanlegget. Arbeidet startet i sommer og foregår i tett samarbeid med Statsbygg. Vi venter i spenning.

Tilbake til det fiktive univers.

Jeg har sittet gjennom episoder av den irsk-kanadiske TV-serien Vikings. Serien er spennende nok, men samtidig frustrerende. For hva er fakta, og hva er fiksjon? Denne uroen – som jeg sikkert deler jeg med alle som følger denne og lignende TV-serier – speiler den dypt menneskelige søken etter det ekte, det autentiske. Det er denne søken etter autentisitet som gjør at våre museer aldri vil gå ut på dato, og det er denne søken etter autentisitet som gjør bevaringen og utstillingen av Osebergfunnet så viktig.

Publisert 7. des. 2016 20:42 - Sist endret 8. des. 2016 08:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere