Å gå ut av det europeiske forskningssamarbeidet vil koste Norge dyrt

I en kronikk i Aftenposten 26. mai spør Thomas Hegghammer, Thomas Hylland Eriksen og Stein Tønnesson om Norge betaler en for høy pris for å delta i det europeiske forskningssamarbeidet Horisont 2020. Kunne vi fått mer forskning for pengene ved å trekke oss ut og bruke pengene her hjemme?

Det er ingen tvil om at det i Norge, som i resten av forskningsverdenen, brukes betydelig med tid og penger på å hente og administrere ekstern forskningsfinansiering. Kronikken 26. mai etterlater inntrykket av at det bare er EU-midler som krever en slik innsats, mens det i realiteten er slik at alle kilder til ekstern forskningsfinansiering, inkludert vårt eget forskningsråd, krever at forskere bruker tid og penger på selve søknadsprosessen. Å hente forskningsmidler fra EU er en særlig omfattende prosess, men jeg mener at gevinsten er større.  For vi må ikke se oss blind på returandelen fra EU i kroner og øre. Gjennom deltagelse i rammeprogrammene får vi tilgang til prosjekter med en totalverdi mange ganger høyere enn det vi får utbetalt i direkte støtte.  

Den store konkurransen om forskningsmidler fra EU er et utrykk for hvor attraktive disse midlene er. Ved UiO har vi de siste årene hatt en kraftig økning av forskningsmidler fra EU. UiOs forskere hentet inn 142 millioner EU-kroner i løpet av fjoråret - nesten en dobling fra 2011. Å gjøre det bra i EU er en indikasjon på kvalitet. Vi ser at mange av de beste universitetene i Europa er blant dem som henter fleste midler fra EUs forskningsprogram. Det er krevende å delta i den europeiske mesterligaen i forskning, men gevinsten er stor.

Min egen erfaring som koordinator av EU-prosjekter er at disse vitaliserer, styrker og internasjonaliserer fagmiljøene på en måte som mer enn rettferdiggjør det arbeidet som legges inn i prosjektsøknad og prosjekthåndtering. Nettverkene jeg etablerte gjennom EU-prosjektene nyter jeg godt av fremdeles, mange år etter. De fleste kan være enige i at byråkratiet rundt forskningsfinansiering fra EU, særlig fra de tematiske programmene, må reduseres. I arbeidet med det niende rammeprogrammet for Horisont 2020 vet vi at EU-kommisjonen jobber for å forenkle alle de administrative sidene av programmet. Og Forskningsrådet her hjemme arbeider med å legge sine søknadsprosesser tett opp til EUs prosesser, slik at terskelen for å søke EU senkes.

Prosessen med å søke stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) er lite byråkratisk, og tildeling er utelukkende basert på kvalitet. UiO gjør det klart best av universitetene i Norge på tildelinger fra ERC, og Thomas Hylland Eriksen er blant våre forskere med et ERC Advanced Investigator Grant.  Tønnesson, Hylland Eriksen og Hegghammer foreslår at Norge fortsatt skal delta i ERC, men at vi bør trekke vår finansiering ut av de tematiske programmene. Dette er en politisk umulighet. Hvis vi trakk oss ut av forskningssamarbeidet i Europa, ville dette være en av de mest dramatiske beslutningene i Norges kunnskapshistorie og ville sette internasjonaliseringen av norsk forskning langt tilbake.   

Så la oss heller prøve å påvirke EUs forskningsprogram i riktig retning, i godt samarbeid med andre nasjoner. Vi må fortsette arbeidet for en forenkling og avbyråkratisering, og vi må også påvirke program og prioriteringer.  Ikke minst: Det er viktig at våre egne forskere tar del i de ekspertgruppene som syr EUs forskningsprogram sammen. Stemmen fra Norge bør være klar på at Horisont 2020 må få et langt videre perspektiv enn kortsiktig økonomisk gevinst. Kvalitet og grunnforskning må ligge i bunnen, og samfunnsfag og humaniora må ikke bli salderingsposter. For mer enn noen gang trenger vi språklig og kulturell forståelse på tvers av landegrensene.

Kronikken i Aftenposten 26. mai bar tittelen «EU-forskning koster Norge dyrt». Å gå ut av det europeiske forskningssamarbeidet vil koste oss enda dyrere.


Marsjordre til norske forskere (Innlegg i Dagsavisen februar 2015)

Norske forskningskroner tar omveien om Brussel (blogginnlegg 26. januar)

Doblet EU-midlene fra 2011 til 2015 (Nyhetsartikkel universitetsavisa 27. januar)

Publisert 30. mai 2016 22:36 - Sist endret 31. mai 2016 09:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere