Akademisk praksisplass for flyktninger ved UiO

Dagsavisen skriver i dag om vår akademiske dugnad for flyktninger. Vi åpner for at flyktninger som har fått avbrutt sitt studieløp i utlandet, kan få praksisplass ved UiO. Vår dugnad går inn i en ny fase.

Alle vil vinne på at flyktninger som har fått avbrutt sitt studieløp i utlandet, kan komme inn et  akademisk miljø her i Norge.  Det kan ta tid å kartlegge flyktningenes kompetanse, og det kan ta tid å komme inn i et formelt studieløp. Derfor er det behov for en fleksibel og ubyråkratisk ordning slik ordningen med akademiske praksisplasser vil være.  Praksisplassene vil gjøre det lettere for flyktninger å orientere seg i det norske utdanningssystemet. Det vil bli lettere å lære seg norsk, og dokumentert praksis vil forhåpentligvis være kvalifiserende på arbeidsmarkedet. 

Praksisprosjektet er et samarbeid med Oslo kommune og er rettet inn mot flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet i Oslo-området. Fakultetene kan tilpasse praksisplassene til den enkelte flyktnings behov og kompetanse.  Målet er å gjøre det enklere for flyktninger og asylsøkere med høyere utdannelse å planlegge videre studier og arbeid her i landet.

I november i fjor holdt den kjente migrasjonsforskeren Paul Collier et foredrag om flyktningsituasjonen.  Han slo fast at det å bringe kvalifiserte flyktninger inn i et utdanningsløp var noe av det beste vi kunne gjøre, og at det ville være en fantastisk hjelp for hjemlandet at de flyktningene som returnerer etter krigen, har med seg en god utdannelse.

Det å integrere flyktninger med avbrutt utdannelse i studieløp ved norske universiteter og høgskoler bør kun være et første trinn.  UiO har i tillegg foreslått en ordning med akademiske pass. Idéen er at slike pass kan gi dem som blir tatt opp på studieprogrammer her hjemme, tilgang til hele det europeiske utdanningsområdet på lik linje med norske studenter. NOKUT har foreslått lignende tiltak og har tatt til orde for et europeisk kvalifikasjonspass.  Jeg er glad for at NOKUT har tatt en så aktiv rolle i dette arbeidet.

Nå - nesten 100 år etter at Nansen utstedte pass til statsløse flyktninger - er vi i en situasjon der tusener har fått kuttet over livlinen til sine egne utdanningsløp. Igjen er det behov for kreativitet. Igjen testes Europa og med dette våre humanistiske idealer.  

 

Les mer om den akademiske dugnaden på våre hjemmesider.

Oppslag i Dagsavisen 22. mars: Inviterer flyktninger

Akademisk dugnad i Aftenposten 2. desember 2015

Publisert 22. mars 2016 15:53 - Sist endret 23. mars 2016 13:44

Flykninger og stammefolk i Asia og Afrika kan produsere like mange nobelprisvinnere som Vesten slik jeg forstår teorien til Joseph Henrich og  Michael Muthukrishna fra Departement of Human Evolution på Harvard om "The Collective Brain". Universitetet er antagelig i en nøkkelrolle for å koble flykninger inn i de kopieringsprosessene som integrerer dem i den kollektive hjernen i samfunnet.

http://www.lse.ac.uk/newsAndMedia/news/archives/2016/02/OurCollectiveGenius.aspx

 

Pål Magnus Lykkja - 23. mars 2016 10:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere