Arktisk dag: Universitetene må gå dypere inn i Nordområdene

I dag – mandag 15. februar – arrangerer Nordområdeutvalget ved UiO Arktisk dag. Seminaret trekker fram nordområdeforskning fra en rekke ulike fagfelt. Utfordringene i Arktis er mange og komplekse, og det er kun universitetene som har den faglige bredden som trengs for å forstå dem og takle dem.

Som forskere må vi snu oss. Fremdeles ligger mange av de globale utfordringene – som samtidig er globale forskningsutfordringer – i sør, men stadig flere ligger nå i det høye nord. Arktis har lenge vært en bakgård, forskningsmessig så vel som politisk. Nå må vi vende våre blikk mot nord i større grad enn før. «From the back yard to the front porch» kan være en god beskrivelse av hvordan Arktis nå fremstår som et stadig viktigere område for tverrfaglig forskning.    

For tverrfaglighet er et nøkkelord for nordområdeforskningen. På vår arktiske dag blir det innlegg fra biologi, geologi, antropologi, jus, paleontologi, meteorologi og samfunnsvitenskap. Disse disiplinene må samarbeide tett for å besvare de viktige spørsmålene og for å danne et kunnskapsgrunnlag for kloke politiske beslutninger. Ressursene og mulighetene i det høye nord er store og mange. Men like stor er sårbarheten.

Det er mange viktige spørsmål. Hvor befinner oljeressursene i Arktis seg, og kan de utnyttes uten at det går på sikkerheten løs? Hvilke utfordringer står urfolkene i Arktis overfor? Holder internasjonal styring tritt med endringstakten i Arktis? Alle disse spørsmålene krever tverrfaglig forskning og samarbeid.

Det er derfor flott at vi har lykkes i å sette sammen et norsk landslag for utforskningen av Arktis og nordområdene. I prosjektet Arven etter Nansen deltar åtte institusjoner, inkludert fire universiteter. UiT Norges arktiske universitet og Universitet i Oslo er selvsagt blant disse. Blant temaene for dette nasjonale prosjektet er forvaltning av marine ressurser og sikkerhet i Arktis. Konseptet ble nylig evaluert av en amerikansk komité som endte opp med en meget positiv vurdering. Hadde Nansen levd i dag, ville han nok ha blitt glad, men også forundret over at det har tatt over hundre år å bygge et nytt skip dedikert til forskning i det høye nord. Det isgående fartøyet som inngår i Arven etter Nansen, vil være det første som er spesialbygd for polarforskning siden Nansens Fram og Amundsens Maud. Det har tatt tid å snu seg mot nord.  

Det nye, isgående fartøyet vil bringe vår forskning dypere inn i Nordområdene. Men vår forskning må også gå dypere inn i de viktigste problemstillingene. Det er ikke mange dagene siden at Aftenposten beskrev nordområdeforskningen under følgende overskrift: Norge bruker milliarder, får liten oppmerksomhet tilbake.  Norge opprettholder sin posisjon som verdens femte største polarforskningsnasjon, målt i publiseringsvolum. Men norsk polarforskning siteres mindre enn de andres. Vi må bli mer synlige, vi må gå for kvalitet og originalitet, og vi må bli flinkere til å identifisere de sentrale problemstillingene.  

For å bidra til dette må vi skape møteplasser og legge til rette for at disiplinene kan snakke sammen. Universitetet i Oslo presenterer nå sin nordområdeforskning under én paraply for å få tydeligere fram engasjementet i nord. Det siste spesialnummeret av Apollon viser et utvalg av de mange forskningsprosjektene ved UiO som er rettet inn mot utfordringene i nordområdene. Og idag får vi en god møteplass i vår Arktiske Dag der vi vil gå dypt inn i Nordområdene – i konkret så vel som overført betydning.


Apollons spesialnummer om Nordområdene

NIFU-rapport 2015:37: Norsk polarforskning - forskning på Svalbard: Ressursinnsats og vitenskapelig publisering - indikatorer 2014

Regjeringens rapport "Nordkloden: Verdiskaping og ressurser. Klimaendringer og kunnskap. Utviklingen nord på kloden angår oss alle"

Video fra lanseringen av Apollons nordområde-utgave:

 
Publisert 14. feb. 2016 16:19 - Sist endret 15. feb. 2016 09:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere