Det norske institutt i Aten: Bruk oss mer!

Spør hvor Universitetet i Oslo holder til, og svaret er opplagt: Oslo. Så enkelt er det ikke. Som et universitet med sterk internasjonal orientering, har UiO fotfeste i en rekke land på flere kontinenter. Disse utenlandssentrene og instituttene – mange av dem eid eller drevet i samarbeid med andre norske eller nordiske universiteter  - gir store muligheter for forskning og undervisning i nærkontakt med andre språk og kulturer. Men er de godt nok kjent, og brukes de nok?

Utsikten fra instituttet mot Akropolis. Foto: Privat

Et av våre utenlandssentre ligger i Aten. Det norske institutt i Aten ble etablert 1989 av universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. UiB er administrativt ansvarlig, mens lokalene eies av UiO. Instituttet bestyres av Professor Jorunn Økland, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Hun var generøs vertinne for UiOs ledelse, dekaner og museumsdirektører da vi besøkte instituttet i pinsehelgen.

Vi fikk innblikk i et institutt som driver forskning, publisering og undervisning innen mange fagfelt og som spiller en spesielt viktig rolle for norsk deltagelse i arkeologiske utgravinger. Slike utgravinger forutsetter tillatelse fra myndighetene, og denne tillatelsen er knyttet til instituttet.

Instituttet er bokstavelig talt i nærkontakt med antikk kultur og arkitektur. Fra balkongen ser man rett mot Akropolis og Parthenon, og i nabokvartalet ligger Akropolismuseet med sine imponerende samlinger. Instituttet har et rikholdig bibliotek og er også medeier i et felles bibliotek for de nordiske instituttene i Aten.

Det er god aktivitet ved instituttet, men mitt bestemte inntrykk er at det kunne brukes mye mer. Det humanistiske fakultet signaliserer at de vil styrke sin virksomhet i Hellas og bidra mer i utgravinger. Det er bra. Men hvorfor ikke knytte senteret enda tettere til det moderne Hellas? Dette ville være helt i overensstemmelse med instituttets oppgaver som ifølge statuttene er følgende: Å drive forskning, undervisning og formidling innenfor fagfelt som studerer kultur og samfunn geografisk begrenset til i Hellas og Middelhavsområdet og kronologisk begrenset til antikken, bysantinsk tid og nyere tid.

Ambassadør Jørn Gjelstad pekte på et opplagt mulighetsrom for en slik utvidelse av instituttets virksomhet da han henviste til interessen her i Hellas for den «nordiske modellen».  Vår nye tverrfakultære satsing UiO:Norden kunne kanskje selv ha interesse av å komme i nærkontakt med de betydelige utfordringene den greske økonomien står overfor.  Det er illustrerende at vår Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health benyttet Hellas som «case» da vi så på helse-effektene av økonomiske innstramningspakker.  I tillegg er migrasjon og menneskerettigheter to tema der norske forskere kunne ha god nytte av kontakten med Det norske institutt i Aten.  Ytterligere tema kunne ha vært nevnt.  

Instituttet i Aten brukes flittig av våre forskerskoler. Jeg har tidligere skrevet om den nordiske forskerskolen i arkeologi, Dialogues with the Past. Denne forskerskolen var nettopp på besøk på instituttet og kommer tilbake til høsten. Da vil instituttet også få besøk av den nye nasjonale forskerskolen Authoritative Texts and their Reception. Denne ledes fra Det teologiske fakultet, men inkluderer også Det humanistiske og Det juridiske fakultet.  Norske forskere er tydelig til stede i Aten. Men det er rom for flere.  

Publisert 15. mai 2016 12:34 - Sist endret 18. mai 2016 08:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere