Dokumentasjon fra Osebergutgravning kan komme på UNESCO-liste over verdensarv

Den norske UNESCO-kommisjonen har besluttet å fremme dokumentasjonen fra Osebergutgravningen til den internasjonale UNESCOs Memory of the World. Avgjørelsen tas ikke før neste sommer,  men bare det å bli nominert er en fantastisk anerkjennelse av Osebergfunnets store betydning for vår globale kulturarv.

Fra utgravningen. Professor Gabriel Gustafson og medarbeidere.

Jeg er svært glad for denne nominasjonen. Osebergfunnet er et av verdens mest berømte arkeologiske funn og en av Norges største turistattraksjoner. Hvert år trollbindes en halv million besøkende av Osebergskipets vakre linjer og den rike treskurden på gjenstandene fra graven. Betydningen funnet har for vårt bilde av vikingtiden og for formingen av vår nasjonale identitet, har gjort Osebergfunnet til verdensarv. Skipet og gravgodset vil nok aldri komme på UNESCOs verdensarvliste, for denne listen tar bare med steder og ikke gjenstander, samme hvor flotte og berømte de er. Men UNESCO har andre lister over vår felles kulturarv, og her figurerer Osebergfunnet.

Det er nemlig ikke bare gjenstandene fra graven som har eksepsjonell betydning for verdensarven. Under de hektiske sommermånedene i 1904, da professor Gabriel Gustafson fra Universitetets Oldsaksamling ledet utgravingen av det berømte skipet, ble funnene nøye dokumentert. Med seg hadde Gustafson fotografer, tegnere, ingeniører og forskere som skulle sikre at alle detaljer om funnene ble bevart for ettertiden. Selv skrev Gustafson flittig i sine feltdagbøker om utgravningen. Her tegnet han også skisser, plan- og profiltegninger som ble avgjørende da funnene skulle restaureres og stilles ut i Oslo. 

I 2014 ble Gustafsons dagbøker innført i registeret Norges dokumentarv, som er den norske delen av UNESCOs Memory of the World. Neste år blir også dagbøkene og resten av den rikholdige dokumentasjonen fra utgravningen med i konkurransen om en plass i UNESCOs internasjonale register. For Den norske UNESCO-kommisjonen har besluttet å fremme dokumentasjonen fra Osebergutgravningen til den internasjonale UNESCOs Memory of the World. Som nevnt er det en stund til avgjørelsen blir tatt, men en nominasjon er i seg selv en anerkjennelse av Osebergfunnets betydning.

Jeg ser nominasjonen som en stor oppmuntring for Kulturhistorisk museum og UiO i arbeidet med å sikre Osebergfunnet for ettertiden. I 2016 avsluttes første del av redningsprosjektet Saving Oseberg. Prosjektet skal finne metoder for å stoppe nedbrytningen av de alunkonserverte gjenstandene fra Osebergfunnet og skal sikre et av våre viktigste bidrag til verdensarven.

Heldigvis har Saving Oseberg funnet fram til slike metoder. Men før disse testes ut på de uerstattelige gjenstandene, må vi vite at metodene gir gode og holdbare løsninger. UiO har derfor søkt Kunnskapsdepartementet om finansiering til Saving Oseberg for tre nye år. Denne utprøvingsfasen er helt avgjørende for redningsarbeidet og vil sikre at Osebergfunnets skatter kan vises for publikum i det nye vikingtidsmuseet som skal stå ferdig i 2023.

Jeg er i gang med å sitte meg gjennom TV-serien Vikings. Spennende nok, men samtidig så frustrerende. For jeg sliter vel med det samme spørsmålet som alle andre følgere av denne og lignende serier: Hva er fakta, og hva er fiksjon? Denne uroen som vi føler, speiler vel den dypt menneskelige søken etter det ekte, det autentiske. Det er denne søken etter autentisitet som gjør at våre museer aldri vil gå ut på dato, og det er denne søken etter autentisitet som gjør bevaringen av Osebergfunnet så viktig.      

Jeg takker Håkon Glørstad for innspill til denne bloggen


Osebergskattar kan bli verdas dokumentarv (Uniforum 10. mars)

Vikinger på fremmarsj (blogginnlegg 23. september 2015)

Publisert 13. mars 2016 10:12 - Sist endret 21. mars 2016 09:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere