Elden – et kulturelt krafttak med et budskap om fred

I dag åpnet jeg musikkteateret Elden på Røros. Forestillingen ble en begivenhet av de sjeldne. Med sitt tydelige fredsbudskap klarer Elden å gjøre et 300 års gammelt krigsdrama hyperaktuelt for vår egen tid.

Elden på Røros (foto: Ole Petter Ottersen).

Her er talen jeg holdt ved åpningen:

Kjære alle sammen

Jeg er stolt av og glad for at jeg er invitert hit for å åpne årets Elden. Dette musikkteateret er et krafttak. Så mange som 300 frivillige bruker sin sommerferie og vel så det for å få denne forestillingen i havn. De frivillige spenner over en alder fra 4 til 85. Blant de frivillige er flyktninger fra Afghanistan. Det tjener Elden og Røros til ære at flyktninger inkluderes på denne måten. Vi ser at fredsbudskapet er ekte.

Det er flott å stå her i selve verdensarven, i en by med helt spesielle historiske og kulturelle røtter. Og det er flott å kunne åpne det som allerede er blitt Nordens beste historiske musikkteater. Sammen med dere gleder jeg meg til en helt unik opplevelse. Elden er blitt en merkevare vi må ta vare på.    

Jeg vokste opp i Trøndelag, og i store deler av oppveksten bodde jeg i Meråker. Vi hadde hytte i Meråkerfjellene, bare noen kilometer fra den ruten Armfeldt fulgte da han med sine 10 000 menn gjorde sitt inntog i Norge. Like nord for hytta var det fremdeles rester av de kavlebroene Armfeldt la over myrene for at hester og soldater skulle kunne passere. Armfeldts felttog var en del av skolepensum.

Så kan vi spørre oss: I en tid der vi daglig konfronteres med terror, konflikt, flyktningkrise og meningsløse drap – og i går med drapet på en over 80 år gammel prest: Hvorfor skal vi igjen oppsøke krigen?

Mitt svar er enkelt: For å holde krigen på avstand må vi ha kunnskap om den, forstå den. For å opprettholde freden må vi kjenne krigens meningsløshet på kroppen. Slik vi vil oppleve i kveld.

Elden og universitetet har mye til felles, som kunnskapsbærere: De mørkeste kapitlene i vår historie må besøkes igjen og igjen, for hver ny generasjon.  Vi trenger det historiske bakteppet for å forstå verden vi lever i. Elie Wiesel – som fikk Nobels fredspris i 1986 og som døde for bare få uker siden – sa det slik:  «…if we forget we are guilty, we are accomplices». Hvis vi glemmer, er vi skyldige, medsammensvorne. Elden hjelper oss med nettopp dette – å ikke glemme krigens meningsløshet og elendighet.

Elden bærer i seg et av de sterkeste fredsbudskapene i vår tid. Armfeldthærens tilbaketog over Tydalsfjellene er ikke bare en manifestering av krigens helvete, men viser hva som kan skje under autoritære styresett der folket kun er maktens ofre og ikke maktens fundament.  

I dag har folket makten, og vi må ha en demokratisk beredskap. For å ivareta denne beredskapen og dette ansvaret må vi være årvåkne og kunnskapsrike. Vi må kjenne til de historiske feilgrepene for å unngå nye. Samfunnet må vaksineres mot de autoritære kreftene som fører til krig og ufred. Elden er en viktig del av denne vaksinen. Det er kun når vi ser oss selv inn i krigens redsler at vi kan bygge en effektiv beredskap mot dem.  

Men Elden og historien om Armfeldts felttog og Den store nordiske krig er ikke bare et dystert kapittel i vår historie. Her er også mange positive overtoner. Vi hører om det tette samholdet over grensen – et samhold sterkt nok til å overleve både Den store nordiske krig og alle konflikter etter denne. Vi erfarer at grenser er til for konger, generaler og skatteoppkrevere. For folket eksisterer de ikke. Det siste hinderet for sømløs trafikk over svenskegrensen forsvant da jeg bodde i Meråker. Da gikk Sverige over fra venstre- til høyrekjøring.

Samholdet over grensen reflekteres også i deltagelsen på dette musikkteateret. Det vil bli snakket like mye svensk som norsk – ja, kanskje mer svensk enn norsk.

I dag møtes svensker og nordmenn i fred. Med et budskap om fred.

Jeg erklærer herved årets Elden for åpnet.

Publisert 28. juli 2016 02:15 - Sist endret 28. juli 2016 09:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere