En uavvendelig katastrofe? Antibiotikaresistens truer velferdsstaten

Tidligere denne uken var antibiotikaresistens tema for et møte på Gardermoen, i regi av Nordic Health Research and Innovation Networks (NRI). «Antimicrobial Resistance – are we responding too late?» var den heller dystre tittelen på konferansen. Hovedtaleren – Keiji Fukuda- besvarte spørsmålet med et «nei». Så la han til: Forutsetningen er at vi «take action».

Historien om ham som ga oss det første antibiotikum, er velkjent: Legen og forskeren som lot være å rydde på laboratoriet før han dro på en fjorten dagers ferie – og som fant mugg på sine prøver da han kom tilbake. Muggen hadde angrepet en av hans bakteriekulturer. Og hadde hindret bakteriene i å formere seg.

Året var 1928, forskeren var Sir Alexander Fleming, og den observasjonen han gjorde, ledet ham til oppdagelsen av penicillinet - utvilsomt et av de største og mest epokegjørende vitenskapelige gjennombrudd i det forrige århundret. Så epokegjørende var Flemings oppdagelse at vi fremdeles snakker om «før» og «etter» penicillinet. Det er få vitenskapelige funn som gir opphav til en egen tidsregning. Funnet av penicillin er et av dem.

Penicillinet innledet en ny æra. I tiårene etter at penicillin ble tatt i bruk, fikk vi en rekke antibiotika som radikalt endret maktforholdet mellom mikrober og menneske. Vi vennet oss til at mikrober kunne nedkjempes. Vi fikk et tryggere liv.   

Må vi nå gi avkall på denne tryggheten?

Den samme Sir Alexander Fleming som oppdaget penicillinet, uttalte følgende: “….the thoughtless person playing with penicillin is morally responsible for the death of the man who finally succumbs to infection with the penicillin–resistant organism. I hope this evil can be averted.”

Dette sa han så tidlig som i 1945, bare få år etter at penicillinet var tatt i bruk.  

Fleming visste at mikrober kunne utvikle resistens og forutså at dette kunne bli et problem. I dag ser vi at Flemings forutanelse har slått til. Feilbruk og overforbruk av antibiotika har bidratt til at antibiotikaresistens nå fremstår som en av de største truslene mot velferdsstaten. Mikrobene er i ferd med å ta makten tilbake, og dette skaper utrygghet. Vi har ikke klart å forhindre Flemings «onde». Men vi må hindre dette ondet i å utvikle seg videre. Alternativet er menneskelig lidelse og økonomiske uttellinger i en hittil ukjent skala.

Bakterier bryr seg lite om landegrenser. I vår globale verden reiser multiresistente bakterier sammen med deg både på økonomiklasse og business class, på vei hjem fra ferie eller forretningsreise. En undersøkelse av Lübbert et al (2015) viser at over 70 prosent av personer som hadde vært i India mer enn to uker, hadde resistente bakterier i tarmen da de kom hjem.

Slike historier gjør utfordringen konkret for oss alle. Vi har én verden og én helse.

Fukuda konkluderte med at det ikke er for sent å forhindre en katastrofe, forutsatt at vi handler.

Men hvordan skal vi handle? Forslaget til strategi, som ble fremlagt på møtet, sier at vi må arbeide langs fire akser:

  1. Øke kunnskapen om mikrober og resistensutvikling gjennom et nordisk forskningssamarbeid.

  2. Utvikle nye diagnostiske metoder, antibiotika, behandlingsstrategier og vaksiner.

  3. Forbedre overvåkningen slik at vi raskt kan identifisere smittebærere og begrense spredning over landegrensene.

  4. Styrke de globale styringsmekanismene for å redusere utvikling og utbredelse av antibiotikaresistens.

 Langs alle disse aksene trengs forskning, finansiering og politisk vilje. Og langs alle disse aksene kan de nordiske land bidra. Ikke bare bør vi bidra: Vi bør lede an i arbeidet mot antibiotikaresistens. Våre velorganiserte helsesystemer, vår kompetanse og vår internasjonale orientering er et godt utgangspunkt for å lykkes.


Undersøkelsen av Lübbert et al (2015)

Publisert 12. mai 2016 10:26 - Sist endret 12. mai 2016 10:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere