Endrer vi sosiale normer, kan vi endre verden

Politiske virkemidler har ikke klart å løse de store globale problemene. Ved å støtte opp om endring av sosiale normer kan politikk bidra til å snu onde sirkler til gode, viser en artikkel i Science med økonomiprofessor Karine Nyborg som førsteforfatter.

Global oppvarming, tap av biodiversitet, utvikling av antibiotikaresistens: De globale problemene står i kø. Professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Karine Nyborg, har med seg et team av internasjonalt ledende økonomer, økologer og psykologer som medforfattere bak artikkelen Social norms as solutions. 

Med nobelprisvinneren Kenneth Arrow på laget argumenterer Nyborg for at endring av sosiale normer kan bidra til å løse selv store, globale problemer. Politikerne er viktige støttespillere og må kjenne sin besøkelsestid.

Røykeloven - et godt eksempel

Ifølge Nyborg er den norske røykeloven et godt eksempel på en snuoperasjon der politikk har bidratt til normendring. Til tross for at det på forhånd var sterk motstand mot loven, ble den en stor suksess.

- Onde sirkler kan være vonde å snu, men greier man det, kan de bli til gode sirkler som også er stabile og vanskelige å snu. Det er den gode nyheten, sier Karine Nyborg.

Vil være som andre

Hun viser til at politikerne kan bidra til å endre selvoppfyllende forventninger.  

- Gode og onde sirkler oppstår når vi av sosiale, økonomiske eller praktiske grunner foretrekker å oppføre oss på samme måte som de andre. Forventninger kan bli selvoppfyllende: Hvis du tror at de fleste elbilene vil være forsvunnet om få år, kan du frykte at nettet av ladestasjoner også svekkes, og derfor vegre deg mot å kjøpe elbil selv. Tror du derimot at bensinbilene blir borte om få år, er det bensin som kan bli vanskelig å få tak i, slik at kjøp av bensinbil virker risikabelt. Ved å prioritere tydelig hva de vil satse på, kan politikerne legge viktige føringer for det mest miljøvennlige initiativet, argumenterer økonomiprofessoren.

Faksimile fra Science
Normer kan internaliseres slik at de tas for gitt. Faksimile fra Science

Høy andel norske elbiler

På liknende måte har den norske elbilpolitikken, som ofte kritiseres for å være urimelig dyr, ikke bare gjort elbiler billigere og mer praktisk i bruk. Ifølge Nyborg har denne politikken styrket norske bilisters forventninger om en fortsatt høy andel elbiler i norsk trafikk i årene som kommer, slik at det er rimelig å forvente et godt tilbud av ladestasjoner og annen service.

Nyborg og medforfatternes hennes har som utgangspunkt at vi mennesker er grunnleggende sosiale og at vi lett finner gode grunner til å samordne oppførselen vår med andres.

Spise sammen

- I et samfunn av kjøttetere vil en vegetarianer skape vanskeligheter for kokken, og hennes uvilje til å dele de andres mat kan bli tolket som et signal om sosial avstand. I et samfunn av vegetarianere er det kjøtteteren som møter disse problemene. Dermed kan det være både mest praktisk og hyggelig å venne seg til den dietten som er vanligst der man bor – om den nå inneholder mye eller lite kjøtt, resonnerer hun.

 At vi mennesker er et flokkdyr er altså nøkkelen til å kunne endre sosiale normer. Vokser man opp i en by der alt er lagt til rette for bilisme, setter man seg i bilen uten å reflektere over det. Vokser man opp i en by der det er lagt vel til for å sykle, med et vell av sykkelveier og en kultur for sykling, er det lett å velge sykkelen.

På en svensk øy

Arbeidet med artikkelen i Science er resultat av et årlig seminar om økologi og økonomi på en øy i den svenske skjærgården, i regi av Beijer-instituttet ved det Svenske Vitenskapsakademiet.

-Samarbeid over faggrensene er vanskelig, men spennende, sier Nyborg.

-Det er lett å snakke forbi hverandre, blant annet fordi vi definerer ord og begreper ulikt. Psykologene er opptatt av individuelle forskjeller. Økonomene er mer interesserte i gjensidige tilbakevirkninger mellom individ- og samfunnsnivå. Økologene har blant annet bidratt med innsikt i dynamikken knyttet til vippepunkter, altså punktet der en ond sirkel snur og blir god. Å diskutere seg fram til en felles forståelse har vært veldig givende, sier hun. 

Normentreprenører trengs

Jeg finner det svært gledelig at Nyborg og medarbeidere har kommet på trykk i Science med et tema som så direkte adresserer en av de vanskeligste og viktigste oppgavene vi i dag står overfor: Å nå de 17 bærekraftsmålene som FN vedtok i fjor høst. Jeg er overbevist om at disse målene ikke kan nås uten at det etableres nye normer, og uten at vi forstår hvordan normer blir til. I tillegg trenger vi «normentreprenører» som kan overbevise og som kan sette i gang den snøballeffekten som vi så med røykeloven da motstand snudde til omfavnelse. Med andre ord: Det er grunn til optimisme. Normer kan internaliseres slik at de tas for gitt1. Og vi kan komme et skritt videre mot et bærekraftig samfunn. 

1Finnemore og Sikkink har skrevet godt om dette: Int Organ 1998: 52: 887 – 917. 

 

Publisert 7. okt. 2016 08:09 - Sist endret 7. okt. 2016 09:46

Jeg mener forskerne bør gå foran med et godt eksempel med endre de sosiale normene som hindrer åpen vitenskap. Man må vise at man kan feie for egen dør før man kan forvente at resten av verden feier for sin dør. Og enda mer paradoksalt blir det å kreve at verden skal godta premissene fra forskerne uten å ha mulighet til å sjekke hva forskningen er pålitelig. Forskningen blir dårligere også uten fri tilgang fordi forskningen gang på gang havner i bobler. Det er vel trygt å si nå med utallige undersøkelser av replikering osv at problemet er omfattende og gjelder så og si alle vitenskapsgrener. Mer om denne debatten med et utdrag her fra Chris Chambers:

"So what’s really going on here? The truth is that we are in the midst of a power struggle, and it’s not between Fiske’s “destructo-critics” and their victims, but between reformers who are trying desperately to improve science and a vanguard of traditionalists who, every so often, look down from their thrones to throw a log in the road. As the body count of failed replications continues to climb, a new generation want a different kind of science and they want it now."

http://neurochambers.blogspot.no/2016/09/methodological-terrorism-and-other-myths.html?m=1

Pål Magnus Lykkja - 7. okt. 2016 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere