FNs spesialrapportør mot tortur anbefaler norsk-utviklede avhørsmetoder som globale standarder

Spesialrapportøren mener en avhørsmetode som norsk politi har vært med på å videreutvikle, bør være forbilde for politi verden over. Det er flott å se hvordan viktig forskning kommer til nytte internasjonalt.   

På avhørsrommet etter 22. juli: Avhørsekspert Asbjørn Rachlew deler erfaringene med Nguyen Xuan Yem, rektor ved Vietnam Police Academy, i stolene der massedrapsmannen og etterforskere satt. Foto: Vietnam Police Academy

Den 18. oktober vil FNs spesialrapportør mot tortur anbefale FNs generalforsamling å opprette globale standarder for politiavhør. Spesialrapportøren har invitert Asbjørn Rachlew, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) og en av Norges ledende avhørseksperter, til å dele erfaringer fra norsk politi i FN 19. oktober.

Hindre tortur

Kjernen i avhørsmetoden som FN nå anbefaler, Investigative Interviewing, er å hindre tortur under avhør og å forebygge uriktige domfellelser. Metodene gir politiet alternative metoder der de kan overholde menneskerettighetene og utføre effektivt politiarbeid. Ledende internasjonale forskere på politiavhør kaller Spesialrapportørens rapport en «milepæl» i arbeidet mot tortur under avhør.

Deler norske forskning

En av relativt få vitenskapelige referanser i Spesialrapportørens rapport er til norsk forskning på avhør. Kjernen i de nye metodene er at politiet i praksis setter uskyldspresumpsjonen ut i livet. Politiet går fra å bruke avhørsmetoder med fokus på tilståelse, der de risikerer å manipulere og utelukkende søke etter informasjon som bekrefter deres mistanke, til å konsentrere seg om å innhente informasjon gjennom testing av alternative hypoteser. Denne fremgangsmåten forebygger falske tilståelser og uriktige domfellelser, som i straffesakene mot Fritz Moen og Thomas Quick. Forskning viser at de nye metodene også er mer effektive enn tortur og andre tilståelsesfokuserte avhørsmetoder (ref. 1).

Underviser i metodene i Asia

Den norske menneskerettighetsdialogen med Vietnam og Indonesia har åpnet for at SMR kan undervise i avhørsmetodene for politi i disse landene. I Indonesia har politiet oversatt de norske avhørsmetodene og utdanner nå 750 etterforskere i metoden. I Vietnams nye straffeprosesslov er uskyldspresumpsjonen og videoopptak tatt inn. Målet er å utdanne lokale eksperter som kan videreutvikle og dele kunnskapen i eget politi. Undervisning skjer i regi av Knut D. Asplund, Gisle Kvanvig og Asbjørn Rachlew fra Norsk senter for menneskerettigheter, Ivar Fahsing og Ivar Husby fra Politihøgskolen og Tim Brennan fra Institutt for psykologi ved UiO.

Utdanning nøkkel til endring

Ifølge den erfarne politietterforskeren Ivar Fahsing får politiet i Vietnam og Indonesia en sjokkartet opplevelse når de innser at det de har holdt på med, er tortur. De presenteres for forskning som viser at det de har gjort, ofte i god tro, ikke fungerer og er ulovlig. Fahsing sier at undervisningen ikke handler om man har vært et dårlig menneske, men om å skape et klima der politikolleger kan dele erfaringer og endre praksis. Avhørsekspert Rachlew sier at de ikke er naive med tanke på menneskerettighetene i Asia. De vanskelige sakene er tema for den politiske dialogen mellom landene, ifølge ham. Den erfarne etterforskeren mener utdanning er nøkkel til endring på lengre sikt. 

Deler erfaringer fra 22. juli

Norsk politis avhør av massedrapsmannen Anders Behring Breivik 22. juli brukes i undervisningen for politi i Indonesia og Vietnam. Breivik-saken illustrerer at politiet kan overholde menneskerettighetene og gjennomføre effektive avhør, også i en situasjon der nasjonens sikkerhet er truet.

Snuoperasjon i norsk politi

Norsk politi har gått fra å ha store utfordringer med avhørsmetoder til å bli verdensledende på feltet (ref. 2). Norge var et av de første landene i verden som foretok en snuoperasjon fra anklagende til informasjonsinnsamlende avhørsmetoder. I et internasjonalt perspektiv er Norge således med å lede an i den globale utviklingen - fra tilståelsesfokuserte Interrogations til forskningsbaserte  Investigative Interviewing. Metoden, som opprinnelig oppsto i britisk politi, heter på norsk K.R.E.A.T.I.V. og ble innført i norsk politi på 2000-tallet (ref. 3).

Universitetets utvidete formidlingsoppdrag

Universitets- og høyskoleloven sier at vi som institusjon skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning». Mye av det vi formidler fra vår forskning, får liten effekt, fordi informasjonen stopper opp bak en betalingsmur eller av andre grunner ikke kommer fram til dem som virkelig trenger den. I dette tilfellet ser vi hvordan våre egne forskere ikke bare formidler via tradisjonelle kanaler, men bidrar til at forskningen blir tatt hensyn til i praktisk politikk. Et slikt arbeid gir ikke uttelling i dagens tellekantsystem. Men det gir store og positive ringvirkninger for det samfunnet vi som universitet er satt til å tjene.    

 


[1] For en rask innføring på norsk, se Kunnskapssenterets artikkel (2012) En informasjonsinnhentende avhørsmetode øker antall `sanne` tilståelser og reduserer antall `falske` tilståelser. Kunnskapssenterets artikkel er en artikkel om den relativt omfattende metaanalysen publisert av Campbell Systematic Reviews (2012:13), forfattet av Meissner et.al

[2]Se for eksempel rapporten fra Universitet i Stockholm til Rikspolisstyrelsen (Granhag m.fl. 2013) Polisens förhör med misstänkta, der en av Europas ledende forskere og hans kolleger sammenstiller ulike lands opplæringsprogram i avhørsteknikk, og fremhever det norske.   

[3]Se Rachlew, A. og Fahsing, I. (2015) Politiavhøret. I: Aarli, R., Hedlund, M-A, og Jebens, S.E. (red). Bevis i straffesaker. Gyldendal juridisk, Oslo.


Bruker erfaringer fra 22. juli for å bekjempe politi-tortur i Asia

FN gjør norsk avhørsmetodikk internasjonal (NRK nett-TV)

Publisert 15. okt. 2016 11:23 - Sist endret 15. okt. 2016 17:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere