Formidling for millioner: Kunnskapskanalen 20 år

Det er en stor glede å kunne gratulere Kunnskapskanalen med 20-årsjubileum. Jubilanten har vært en digital pioner i Norge og er en viktig formidlingskanal for forskning ved UiO og andre norske forskningsinstitusjoner.

“Americans no longer talk to each other, they entertain each other. They do not exchange ideas, they exchange images. They do not argue with propositions; they argue with good looks, celebrities and commercials.”
- Neil Postman, Amusing Ourselves to Death: Public Discourse in the Age of Show Business (Penguin 1985)

Neil Postmans spissformulering fra 1985 treffer ikke helt. I hvert fall treffer den ikke helt her i Norge. Folk ønsker noe mer enn å bli underholdt til døde. Heldigvis. For hadde Postmann hatt rett, ville det ikke ha vært noe marked for Kunnskapskanalen.

Kunnskapskanalen er nemlig så langt fra en underholdningskanal man kan komme. Den formidler kunnskap i ren form. Og seertallene er høye. Programmet Den hemmelige organisasjon: Møte med Pellegruppa som ble sendt i januar i år, ble sett i sin helhet av 41 000. Cirka 130 000 så deler av programmet, som var produsert av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Kunnskapskanalen har 11 akademiske institusjoner i Norge som medlemmer og koordineres fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Kanalen ble opprettet i 1996 i samarbeid med NRK etter stortingsvedtak i 1995. Kanalen har røtter tilbake til 1960-tallet.

Kunnskapskanalen er en unik formidlingskanal med et stort nedslagsfelt. I løpet av de siste 20 årene har rundt ti millioner mennesker sett hele programmer på kanalen, mens flere titalls millioner har sett deler av programmer og filmer på nett. I min tid som rektor har jeg lært å verdsette den store innsatsen Kunnskapskanalen gjør.

Medlemsinstitusjonene har samlet bidratt til en voksende digital kunnskapsbase som fagmiljøene selv har styrt med utgangspunkt i faglige formål. De har lagt vekt på å formidle fra forskningsfronten så raskt og direkte som de har kunnet. Materialet eies av de enkelte medlemmene. Ut fra en bred nasjonal politisk konsensus har samarbeidet med NRK gitt en riksdekkende formidling som ikke har vært vanlig i andre land.

Digitale systemer og formater er i stadig omskifting. Derfor er det en utfordring å ivareta det økende digitale kunnskapsmaterialet som stammer fra norsk forskning. Denne delen av kulturarven kan gå tapt om den ikke sikres. Stortinget har beskrevet denne utfordringen i sitt vedtak om digitalisering (se stortingsmelding; Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv). Her understrekes det hvilket ansvar og hvilke oppgaver de nasjonale samfunnsinstitusjonene har for sikring og standarder.

Kunnskapskanalens materiale omfattes av NRKs samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Samarbeidet bidrar dermed til at kunnskapen ikke bare blir gjort bredt tilgjengelig i samfunnet, men også til at den sikres framover i tid. Mye materiale som er produsert, inngår ikke i NRK-sendinger, men er likevel unik dokumentasjon av norsk forskning. I den moderne verden vil det skje en stadig økende produksjon av forskning og kunnskap i digitalt format. Dette betyr at Kunnskapskanalen kan feire sine første 20 år i trygg forvissning om at den vil få en enda viktigere rolle å spille i de 20 neste.

Tilbake til Postman og underholdningssamfunnet. I en tidligere blogg om formidling og kunnskapsutveksling henviste jeg til en artikkel fra Washington Post der vi kunne lese at «årets internasjonale ord» - utpekt av Oxford Dictionaries – er «post-truth». Ordboka definerer post-truth as “relating to or denoting circumstances in which objective facts are less influential in shaping public opinion than appeals to emotion and personal belief.” Med engasjerende formidling må vi demme opp for utviklingen av “the post-truth society”. Da er det godt å ha Kunnskapskanalen med på laget.

Kunnskapskanalens historie - milepæler (pdf).

Publisert 8. des. 2016 23:16 - Sist endret 12. des. 2016 15:48

Meget hyggelig at programmet med Pellegruppa ble nevnt. Det var en del utfordring for meg, at jeg bare hadde brukt et kamera i opptaket. For at det kunne bli sendt på NRK måtte jeg i redigeringen få det til at det ser ut som jeg brukte flere kameraer.

Lasse Moer - 9. des. 2016 22:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere