Formidling fra universitetene når millioner

Formidling er vårt tredje samfunnsoppdrag. Samfunnet i stort må kunne følge med hva vi driver med og må kunne ta del i den nye innsikten som skapes gjennom vår forskning. Bare noen uker etter at UiO lanserte Norgeshistorien på nett kommer 2015-tallene for UiOs formidling gjennom Store norske leksikon. Tallene viser at vi når de mange.

En kort oppsummering av historien: Kunnskapsforlaget overdro i 2010 Store norske leksikon til Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB. Med dette ble leksikonet avkommersialisert. Siden 2014 har Foreningen Store norske leksikon hatt alle de norske universitetene som medlemmer, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Det Norske Videnskaps-Akademi. Leksikonet har på kort tid utviklet seg til en ledende digital formidlingskanal for norske universiteter generelt og for UiO spesielt.    

Tallene for 2015 bekrefter dette. Totalt 22 000 artikler ble oppdatert i løpet av 2015, og over 2300 nye artikler ble skrevet. Lesertallene viste en betydelig stigning i 2015 slik at det nå er nesten to millioner unike brukere av leksikonet hver måned. På en typisk dag i 2015 ble det lest 200 000 artikler.

Ved utgangen av 2015 var 99 fagansvarlige, 8 fagmedarbeidere og 88 artikkelforfattere i leksikonet tilknyttet Universitetet i Oslo. De 88 artikkelforfatterne hadde skrevet over 2500 artikler til sammen.  

Det er vanskelig å vite hvor mange som leser de artiklene vi publiserer i vitenskapelige tidsskrift. Men vi vet at de fleste slike artikler kun siteres en håndfull ganger, eller knapt nok det. Mange vitenskapelige artikler siteres ikke i det hele tatt.

Til sammenligning får mange av artiklene i Store norske leksikon flere tusen lesere. Statistikken fra 2015 viser at Kari Vogts artikkel om islam ble lest 90 775 ganger, Jens Wilhelm Borglands artikkel om buddhisme 84 887 ganger, og Tore Hansens artikkel om velferdsstaten 60 801 ganger. Bjørn Pedersen, Per Holck og Leif Gjerstad er andre eksempler på forskere som har svært mange lesere. Det er grunn til å takke alle dem som på forskjellig vis har bidratt til kvalitetssikret formidling gjennom leksikonet. De har nådd fram til mange.

 

Faksimile fra Store norske leksikon

Jeg har lenge hevdet at Norge fortjener et leksikon på nett som er komplementært til andre kilder - slik som Wikipedia - og som er norskspråklig, kvalitetssikret og basert på faglig oppdatert førstehåndsinformasjon fra universitetene. Nå er det vel lov å si at vi er i havn. Ser vi fremover, er den største utfordringen å gjøre enda flere klar over at Store norske leksikon nå foreligger i en moderne form. Vi må nå ut, ikke bare til ungdom og skoleelever, men i større grad enn hittil også til alle andre deler av befolkningen. Og vi trenger enda flere bidragsytere. Kanskje lesertallene frister?

Publisert 25. jan. 2016 00:07 - Sist endret 25. jan. 2016 11:29

Mye skryt av SNL her, men det er fortsatt bare det nest, eller tredje viktigste nettstedet for forskningsformidling i Norge.  Wikipedia er er norskspråklig, kvalitetssikret og basert på faglig oppdatert førstehåndsinformasjon.

Dessuten har de norske utgavene over en million lenker til kilder og litteratur- og nettreferanser, mens SNL-artikler ofte er kilde- og referanseløse. Det vil være pussig om UiO regner et leksikon som i svært liten grad oppgir kilder for å være mer akademisk enn Wikipedia som har innført krav om kildehenvisninger. Wikipedia har og utvidet metoden for (anonym) fagfellevurdering til å alle som har kunnskap om å forbedre en artikkel.  Dessuten er Wikipedia 15 ganger så mye besøkt som SNL, hvorav halvparten til den engelske utgaven og litt under halvparten til de to norske utgavene. 

Den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation bygger den globale infrastrukturen for deling av fritt tilgjengelige illustrasjonfotos gjennom Wikimedia Commons, og den internasjonale infrastrukturen for strukturert datasett og oversettelser av fagtermer mellom 280 språk gjennom systemet Wikidata.

Håper (enda flere) universitetsansatte vil dele sin tid og sine kunnskaper i arbeidet med å bygge verdens viktigste, mest internasjonale og nyttigste folkeopplysningsprosjekt, Wikipedia. 

hilsen

Harald Groven Wikipedia-forfatter siste 10 år og medlem Wikimedia Norge

 

hg@iktsenteret.no - 26. jan. 2016 01:55

Hei Harald!

Jeg har lyst til å kommentere kommentaren din, men uten å gå inn i en lang diskusjon her på bloggen til UiO-rektor. Du har jo vært i debatt med Store norske-redaksjonen noen ganger før  :-)

Så vidt vi vet er Store norske landets største nettsted for forskningsformidling. Det store flertallet av de fagansvarlige er forskere knyttet til en av de store akademiske institusjonene.

Store norske har en helt annen publiseringsmodell enn Wikipedia. I Store norske leksikon er det utvalgte fagansvarlige som redigerer og bestemmer det publiserte innholdet, mens hos Wikipedia kan alle som ønsker det publisere løpende. I Store norske signeres innholdet, mens det på Wikipedia kan publiseres anonymt. I og med at vi har navngitte fagfolk som går god for innholdet i en artikkel krever vi ikke at forskerne skal oppgi kilder til «allmennkunnskap blant forskere». Kontroversielle påstander skal derimot kildebelegges.

Påstandene dine om bruken av Wikipedia og Store norske er basert på tall som ikke kan sammenlignes. Fram til i høst inneholdt brukertallene for Wikipedia bl.a. mye bot-trafikk. I november kom Wikimedia Foundation med et nytt API-et der man kan hente ut relle lesertall for artikler.  Stikkprøver vi har gjort så langt viser at for artikler som er relevante for formidling fra universitetene har Store norske like mange lesere som norsk Wikipedia: Geografi og populærkultur er mye mindre lest, mens innen jus, litteratur, historie o.l. har Store norske like mange lesere. Medisinartikler er langt mer lest på Store norske.

Vi i Store norske leksikon er veldig glade i Wikpedia. Vi mener at de to oppslagsverkene gjør offentligheten bedre på hvert vårt vis: Store norske er på sitt beste i definisjoner og analyser der god faglig forståelse tilfører merverdi. Wikipedia er et fantastisk oppslagsverk på informasjon om f.eks. alle mennesker i offentligheten eller geografiske enheter; men uten den faglige kvalitetssikringen som Store norskes publiseringsmodell gir. 

Antall bidragsytere i norske Wikipedia og Store norske er relativt likt. Antall aktive bidragsytere på norsk Wikipedia er ifølge siste årsrapport 442 på bokmål og 34 på nynorsk, samlet 476 personer (tallene er to år gamle, vi gleder oss til det kommer ny årsrapport). I Store norske var 360 fagansvarlige aktive i 2015 mens 524 andre bidro, samlet 884 personer.

Vi i Store norske er som sagt veldig glade i Wikipedia, og tenker at det er mye bedre at vi jobber sammen for å gjøre kunnskapsbasene som er tilgjengelige for nordmenn så gode som mulig. Publiseringsmodellen i Wikipedia gir noen fordeler, modellen til Store norske gir andre fordeler. Dette gjør at vi har styrker på ulike områder, og at vi slett ikke er konkurrenter.

Erik Bolstad Store norske leksikon

erikbolstad@webid.uio.no - 26. jan. 2016 15:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere