Gjedrem, barnet og badevannet

I forrige blogg kommenterte jeg Gjedrem-utvalgets rapport “Kunnskapssektoren sett utenfra” som ble lagt fram i går. Jeg var kritisk, og det er jeg fortsatt – og nå etter en grundigere gjennomgang av rapporten. Selvsagt kan vi forvalte oppgavene i vår sektor på en bedre måte enn i dag. Det er behov for en opprydning. Men i iveren etter å gjennomføre forbedringer må vi ikke helle barnet ut med barnevannet. Løsninger som svarer på komplekse behov må fortsatt utvikles og tilbys i nær kontakt med brukerne.  

Jeg vil gjøre dette poenget tydelig ved hjelp av noen konkrete eksempler.

Som nevnt foreslår Gjedrem-utvalget å samle i et stort forvaltningsorgan en rekke forvaltningsoppgaver som i dag er spredt over flere enheter, inklusive FSAT, CRIStin og BIBSYS. Blant en lang rekke enheter er det disse tre jeg har valgt som eksempler. Akronymene er forklart nedenfor. Eksemplene illustrerer en historikk som har ført til at vi dag har et institusjonelt samarbeid som er ganske så unikt i internasjonal sammenheng. Dette samarbeidet må tas vare på. Jeg vil si at dette samarbeidet er en viktig del av den nordiske modellen.

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

På slutten av 1980-tallet besto UH-sektoren av godt over 100 institusjoner som hver for seg drev med opptak av nye studenter. Søkerne sendte søknad til alle institusjonene de hadde på sine lister. Ved institusjonene ble søknadene behandlet etter lokalt utviklete skjemaer, rutiner, saksbehandling og tidsrammer. Ingen hadde oversikt over hvor mange søkere det var til høyere utdanning, hvor mange som sto i kø, og hvor mange det var som ikke fikk studieplass. Hverken institusjonene eller styresmaktene visste noe særlig om søkingen til høyere utdanning.

Samordna opptak (SO) ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) som et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. I dag koordinerer SO opptaket til 43 universiteter og høgskoler. Samordna opptak har fra 1.juli 2014 blitt en del av FSAT, som har UiO som vertsinstitusjon.

Et par år etter oppstarten av SO startet universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø samt Norges landbrukshøgskole (i dag Universitetet for miljø- og biovitenskap) og Norges Handelshøyskole et felles prosjekt kalt Felles studentsystem (FS). Målet var å utvikle et system for studieadministrativ saksbehandling. De seks institusjonene tok dette systemet i bruk i 1996/97. Samtidig ble det satt i gang arbeid for å tilrettelegge systemet for høgskolenes behov. Dette arbeidet ble avsluttet i 1999, da de åtte største høgskolene tok systemet i bruk. FS ble avsluttet som prosjekt samme år og organisert som et samarbeidstiltak der alle institusjonene som benyttet systemet, var medlemmer. I dag benyttes systemet av 51 institusjoner. FS har fra 1.juli 2014 blitt en del av FSAT med UiO som vertsinstitusjon.

CRIStin

På begynnelsen av 2000-tallet var det ingen av institusjonene som hadde fullgod oversikt over egen forskningsvirksomhet.

I 2003 gikk de universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø sammen om et prosjekt for å lage et felles system for forskningsinformasjon. Prosjektet ble kalt Forskningsresultater, informasjon og dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter (Frida) og lagt til USIT, Universitetet i Oslo. Målet med Frida var å samle informasjon om forskningen - dvs. informasjon om forskere, forskningsgrupper, forskningsaktiviteter og -prosjekter og forskningspublisering - samt danne grunnlag for rapportering til Database for høyere utdanning (DBH). Ny finansieringsmodell var en viktig drivkraft. I denne modellen skulle forskningsresultater inngå i beregningsgrunnlaget for tildelingen av midler til institusjonene over statsbudsjettet.

I 2008 kom rapporten Norsk vitenskapsindeks fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Der ble det anbefalt å etablere en felles database for vitenskapelig publisering i et nasjonalt system for forskningsinformasjon. Dette ble anbefalt bygd på Frida. I 2010 ble Frida tilrettelagt for dette, og i 2011 ble Current Research Information System in Norway (CRIStin) etablert som forskningsdokumentasjonssystem for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helsesektoren. Mer enn 170 institusjoner registrerer i dag sin forskningsvirksomhet i dette systemet.

I 2011 etablerte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet  CRIStin som en egen enhet. Hovedformålet er å gi forskningen i Norge økt samfunnsmessig verdi ved å legge til rette for at forskning i flere sektorer sees i sammenheng.

CRIStin har et eget styre med faglig ansvar for organisasjonen, mens Universitetet i Oslo er vertsorganisasjon for CRIStin og leverer administrative tjenester.

BIBSYS

Det databaserte biblioteksystemet BIBSYS har en historie som går tilbake til 1970 tallet og hadde sitt utspring fra blant annet NTH i Trondheim. I 1984 inngikk universitetene i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen en avtale om drift og utvikling av BIBSYS. En rekke institusjoner i sektoren knyttet seg til BIBSYS i løpet av de neste årene. I 2000 ble BIBSYS organisert som en nasjonal fellesoppgave, knyttet til NTNU, med følgende formål:

«BIBSYS formål er å stille til rådighet og utvikle kostnadseffektive informasjonstjenester og informasjonsdatabaser for deltakerne, å anskaffe, utvikle og drive EDB-baserte fellessystemer for å ivareta driftsoppgaver knyttet til registrering, gjenfinning, utlån og fjernlån i deltakernes bibliotek.”

BIBSYS økonomi har helt siden starten i 1972 hovedsakelig vært basert på en modell om fordeling av kostnadene. BIBSYS har i dag over 100 deltagende institusjoner.

Konklusjon

Universiteter og høgskoler er komplekse institusjoner med komplekse behov som vanskelig kan håndteres uten at løsningene utvikles av institusjonene selv eller i nær kontakt med disse. Historien har vist oss at løsninger som først ble utviklet av noen få institusjoner i fellesskap, har blitt til nasjonale løsninger som i dag tjener hele sektoren og Norge på en god måte. Med alle sine råd og utvalg har universitets- og høgskolerådet (UHR) spilt en viktig rolle i dette koordineringsarbeidet. Når Gjedrem-utvalgets rapport skal følges opp, må vi hegne om nærhetsprinsippet. Dette har gitt oss et institusjonelt samarbeid som er ganske så unikt i en internasjonal målestokk. Gode fellesløsninger basert på brukerstyring må ikke helles ut med badevannet. Et tilbakeblikk på historien bør være en garanti for at så ikke skjer.  

Publisert 7. jan. 2016 22:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere