Gjedremrapporten foreslår gjennomgripende endringer i kunnskaps-Norge

I dag kl. 14 la Gjedrem-utvalget fram sin rapport “Kunnskapssektoren sett utenfra”. Det foreslås gjennomgripende endringer. Jeg er svært usikker på om disse endringene vil bli til det gode for kunnskaps-Norge.  

Gruppen som nå har lagt fram sin rapport, fikk i mandat å vurdere arbeidsdelingen mellom departementet og underliggende virksomheter, samt organiseringen av de sentraladministrative oppgavene utenfor departementet. Gruppen ble bedt om å gi anbefalinger om framtidig organisering.

Og det har den gjort – til gagns.

Det foreslås store endringer som – hvis gjennomført – vil skape en ny maktfaktor i det norske forsknings- og utdanningslandskapet. Vi vil få et direktorat med kanskje så mange som 500 ansatte. Direktoratet vil legge seg inn som et glavalag mellom universiteter og politisk ledelse.

Faksimile: "Kunnskapssektoren sett utenfra"

 

Det konkrete hovedbudskapet fra Gjedrem er at Kunnskapsdepartementet har for mange og for små underliggende virksomheter og at det er uklar ansvarsfordeling mellom disse. Det er for lite samarbeid og oppgaveløsning «på tvers».  

Grepet er å samle i et stort forvaltningsorgan alle de forvaltningsoppgaver som i dag er spredt over flere enheter – inklusive forvaltningsoppgaver som ligger i Universitets- og Høgskolerådet (UHR), Kunnskapsdepartementet, NOKUT, SIU, Artsdatabanken, BIBSYS, CRIStin, FSAT, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Norgesuniversitetet, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og UNINETT.

Endringene som foreslås, er ganske så gjennomgripende, og etter en rask gjennomlesning kan jeg ikke se for meg hvilke synergier og fordeler en slik omorganisering vil gi. Men sikkert er det at endringene vil føre til at vi mister den direkte kontakten med politisk ledelse i vårt eget departement. Det at vi har en slik direkte kontakt er bra for alle parter og er noe våre utenlandske kolleger misunner oss. 

Så jeg er glad for at Statsråden var tydelig på at rapportens anbefalinger er utgangspunkt for diskusjon og ikke en fasit. Jeg ser fram til en livlig debatt om disse forslagene og går ut fra at universiteter og høgskoler vil bli invitert inn, sammen med UHR og alle de andre institusjonene som kan bli berørt.

Til slutt:

Rapporten bærer tittelen «Kunnskapssektoren sett utenfra». Den kunne like gjerne vært kalt «Kunnskapssektoren sett fra Kunnskapsdepartementet». For utredningen er preget av KDs behov for styring og i liten grad av sektorens behov.  Det er verdt å merke seg at en rekke av de tiltakene som omtales, sprang ut av universitetenes behov og utviklet seg til nasjonale løsninger som i dag tjener hele sektoren på en god måte. Felles Studentsystem (FS) er et eksempel på dette. Nærheten til brukerne og sektorens vilje til å samarbeide har gitt løsninger som fungerer godt på nasjonalt nivå. Styring top-down gjennom et nytt og stort direktorat fremstår som et tvilsomt substitutt.    

Publisert 6. jan. 2016 16:52 - Sist endret 7. jan. 2016 12:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere