Godt nyttår – med et tilbakeblikk på det gamle

Til alle ansatte og studenter ved UiO og alle våre samarbeidspartnere: Godt nyttår! Og takk for stor innsats og godt samarbeid i 2016.

Vinneren av arkitektkonkurransen for det nye vikingtidsmuseet. Foto: AART 

Fjoråret var et begivenhetsrikt år for UiO. Noen høydepunkter:

  • Den 20. april var datoen for den offisielle åpningen av Senter for ekstremismeforskning (C-REX). Senteret etableres som et tverrfaglig forskningsmiljø ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og er opprettet i samarbeid med flere andre institutter og institusjoner. Jeg ser på etableringen av dette senteret som en viktig milepæl i UiOs historie.
     
  • Den 1. november ble det klart at UiO får et nytt senter for fremragende utdanning (SFU): Center for Computing in Science Education (CCSE). Dette senteret vil bli en spydspiss i den forskningsbaserte utdanningen ved UiO. Prosjektet har fått flere priser og anerkjennelser – inklusive NOKUTs pris for utdanningskvalitet. Og nå har det altså fått status som SFU. Dette senteret vil løpe parallelt med vårt første SFU, ProTed. ProTed er et senter for fremragende lærerutdanning som huses av Det utdanningsvitenskapelige fakultet i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet.
     
  • Våre studenter konkurrerer internasjonalt og gjør det godt. I juni vant studentlaget «Club Schjødt» den nordiske prosedyrekonkurransen i menneskerettigheter. Vinnerlaget består av seks studenter fra Det juridiske fakultet. Og i oktober ble det gull til vårt iGEM-lag i Boston. Det er første gang et lag fra UiO har fått gullmedalje i denne konkurransen.
     
  • Laurbær også til våre administrativt ansatte: I november fikk vi beskjed om at UiO får Difis anskaffelsespris for best styring av innkjøp for 2016. Juryen begrunner prisen med at Universitetet i Oslo har dokumentert store besparelser og benyttet målinger som grunnlag for kontinuerlig forbedring av avtalene og utvikling av arbeidsmetodene i anskaffelsesprosessen. Denne prisen er en velfortjent anerkjennelse av en lang og målrettet innsats fra vår administrative stab.
     
  • Vårt innovasjonsselskap Inven2 setter stadig nye rekorder, og i juni fikk vi vite at UiO som eneste norske universitet er kommet på listen over Europas mest innovative universiteter.(Reuters Top 100: Europe's Most Innovative Universities) De indikatorene som er benyttet i denne listen, har i stor grad med patenter å gjøre (patents filed, patent granted), siteringer (patenter siterte i patenter, forskningsartikler siterte i patenter) og samarbeid med industri. For å utløse entreprenør- og innovasjonspotensialet hos de yngre forskerne våre har Det medisinske fakultet etablert en helseinnovatørskole der medisin- og doktorgradsstudenter skal kobles opp mot bedrifter for å lære om innovasjon og entreprenørskap. Dette er et samarbeid med Karolinska Institutet og NTNU, og er utviklet i tett kontakt med Nansen Neuroscience Network.
  • Den 5. februar arrangerte UiO:Norden sitt oppstartsseminar. UiO:Norden er vår tredje tverrfakultære satsing og kommer i tillegg til UiO: Livsvitenskap og UiO: Energi. UiO:Norden vil bidra til en ytterligere styrking og profilering av humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved UiO.
     
  • Onsdag 9. mars lanserte UiO 12. og siste bind av Norsk Ordbok. Lanseringen fant sted i Universitetets aula. Planleggingen og ordinnsamlingen startet i 1929. Norsk Ordbok er derved et av de største og lengstvarende prosjektene ved UiO. Prosjektet er et portrett av en kultur – intet mindre.
     
  • I august fikk vi vite at UiO er Nordens synligste universitet – hvis man da skal tro på Webometrics. Det er synligheten på nettet denne rangeringen dreier seg om. Webometrics inkluderer i sin analyse «alle» verdens universiteter – og da snakker vi om et tall på over 20 000. At UiO nå er nummer 11 i Europa er oppmuntrende, selv om det kan settes mange spørsmålstegn ved rangeringens metodikk.
  • Realfagsbiblioteket og museene våre bidrar sterkt til vår synlighet. Vikingskipshuset kunne torsdag 8. desember feire gjest nummer 500.000 i 2016. Og snart blir det enda mer vikingtid på Bygdøy. For i september ble vinneren av arkitektkonkurransen for det nye vikingtidsmuseet kåret. Det var det danske arkitektkontoret AART som vant konkurransen med utkastet «Naust». Det nye museet får et bruttoareal på over 13.000 kvadratmeter. Dette betyr at arealet tredobles, og at vi i 2023 vil kunne ta imot opptil en million besøkende.

  • Store byggeprosjekter er også i gang eller under planlegging på Tøyen (Naturhistorisk museum), på Tullinløkka (nytt bygg for Det juridiske fakultet), i Gaustadbekkdalen (Livsvitenskap og klinisk odontologi) og på øvre Blindern. Det nyrestaurerte Sophus Bugges hus vil bli åpnet rett etter nyttår.

  • Like før jul fikk vi oversikten over Forskningsrådets tildelinger for fri prosjektstøtte (FRIPRO). Som Khrono beskriver det havnet UiO «suverent på topp» med 40 tildelte prosjekter. UiO har 31,5% av totale FRIPRO-prosjekter i 2017. UiOs profil som grunnforskningsinstitusjon manifesteres også gjennom stadig nye tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har en spesielt god uttelling innen ERC.

  • 2016 var også året da UiO sammen med flere andre europeiske universiteter – etablerte The Guild of Research Intensive Universities – et nettverk som skal styrke vårt nærvær i Brussel og som skal bringe våre forskere i tettere kontakt med EUs rammeprogram for forskning. UiO har formannskapet i The Guild, og vi forventer at vi gjennom dette nettverket kan påvirke utformingen av fremtidige rammeprogram og samtidig gjøre det lettere å respondere på disse.

Denne listen over høydepunkter er langt fra komplett, men viser bredden av UiOs aktiviteter. Og så må vi huske at det viktigste grunnlaget for suksess er det daglige kvalitetsarbeidet som utføres av den enkelte vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte, samt av den enkelte student.

2016: Et år preget av krig og konflikt

Det skjedde mye på UiO i 2016. Men når vi ser oss tilbake, er 2016 først og fremst et år med store utfordringer på det internasjonale plan. I samarbeid med andre institusjoner og aktører har UiO etter beste evne forsøkt å inkludere flyktninger som har fått sine utdanningsløp eller akademiske karrierer avbrutt på grunn av krig og konflikt. Vår Akademiske Dugnad er blitt kjent langt utover Norges grenser. Samtidig med flyktningkrisen ser vi at akademisk frihet settes under økende press i mange land – ikke minst i Tyrkia. Og etter flere tiår med et stadig tettere og tillitsbyggende akademisk samarbeid i Europa, truer Brexit med å bygge opp nye grenser.

Verst er det som skjer i Aleppo og andre steder i verden der konflikt og krig rammer sivile mål - inklusive skoler og universiteter - og således ødelegger selve fundamentet for fremtidige generasjoner. Selv var jeg nettopp i Midtøsten – om enn utenfor de aktuelle konfliktområdene – og fikk lære mer om situasjonen der. Like før jul publiserte Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA) et nyhetsbrev med følgende oppsummering av utviklingen i et globalt perspektiv:

While the world watches war decimate Syria, the country’s future is also being destroyed as schools are targeted and bombed. In just the past two months, airstrikes and rockets have hit at least 12 schools, including a school complex in Idlib – an attack that killed approximately 22 students and six teachers, according to international media and NGOs. Elsewhere, students and Teachers continue to risk their lives to learn and teach, such as in Colombia where remnants of conflict continue to affect education despite the signing of a peace agreement in November 2016, or in the Philippines, where the use of schools as polling stations in April provoked grenade and rocket attacks, according to local media. These attacks - and the others that GCPEA is tracking for its 2018 edition of Education under Attack (see the 2014 publication here) - remind us of the imperative for increased monitoring of violations of the right to education and accountability for perpetrators of attacks.

Med dette bakteppet må ønsket om et godt nyttår ledsages av tanker til dem som er rammet av krig og konflikt og knyttes til et sterkt håp om en bedre verden i 2017. Vi må ikke glemme at vi som universitet er del av et globalt fellesskap av akademikere og studenter, og at vi gjennom dette fellesskapet bygger tillit og forståelse på tvers av kulturelle og geografiske grenser. La 2017 bli et år der vi engasjerer oss enda sterkere på den internasjonale arena, og der vi nådeløst setter rasjonalitet og toleranse opp mot ekstremisme og forførende ideologier, og menneskerettigheter og humanisme opp mot autoritære og totalitære strømninger.

Relevante lenker:

 

Publisert 1. jan. 2017 02:32 - Sist endret 3. jan. 2017 10:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere