Humanister og samfunnsvitere i det høye nord

For ikke lenge siden - på et møte i Toronto - hørte jeg for første gang om landsbyen Kivalina, på nordvestkysten av Alaska.  På grunn av klimaendringer og erosjon kan innbyggerne i denne landsbyen bli nødt til å finne andre steder å bo. De kan bli klimaflyktninger. Saken har skapt overskrifter i Washington Post. Men den har fått liten oppmerksomhet her hjemme.   

"Aerial view of Kivalina from the northwest". Foto: U.S. Army Corps of Engineers, photographer not specified or unknown, via Wikimedia Commons

Det som skjer i Kivalina, forteller om et ublidt møte mellom kultur og natur – om et møte mellom mennesker og en natur i endring. Samspillet mellom mennesker, kultur og natur i det høye nord påvirkes av klima, men også av kappløpet om ressursene.  Begrepet bærekraft blir plutselig svært så konkret når det ses med nordområdene som linse.

Arktis er ingen back yard, men definitivt en forgård for vår forskning. Universitetet i Oslo presenterer nå sin nordområdeforskning under én paraply, og den 15. februar i år arrangerte vi vår første Arktiske Dag. Et spesialnummeret av Apollon viser et utvalg av de mange forskningsprosjektene ved UiO som er rettet inn mot utfordringene i nordområdene.

Nylig bevilget Nordforsk støtte til et Nordic Center of Excellence, Resource Extraction and Sustainable Arctic Communities (REXSAC), der antropologer fra UiO deltar. Prosjektet ledes fra Stockholm og vil ta for seg kulturelle, sosiale, økologiske og økonomiske dimensjoner ved gruvedrift og oljevirksomhet i Arktis, med særlig vekt på konsekvensene for arktiske samfunn. Et av målene med prosjektet er å utforske muligheter for bærekraftig ‘post-ekstraktiv’ næringsvirksomhet. Referanserammen er de arktiske samfunns egen historie.

Arktisk Domestisering (Arctic Domestication in the Era of the Anthropocene) er tittelen på et annet prosjekt som går inn i Nordområdene. Prosjektet drives fra Senter for Grunnforskning (CAS) og inkluderer antropologi, arkeologi og historie. Spørsmålet er: Kan studier av menneskers samspill med arktisk landskap og natur hjelpe oss til å skape et bærekraftig livsgrunnlag andre steder i verden?  

Til sist vil jeg minne om at Kulturhistorisk museum åpner en eksperimentell utstilling 4. mai. NyArktis retter seg mot menneskene i Arktis. Deres fotavtrykk i landskapet kan være vanskelige å få øye på, men det betyr ikke at områdene ikke er i bruk. Utstillingen handler om hvordan kolonimakters erobringer har forandret Arktis og livsvilkårene der. I det nye kappløpet mot Arktis gjelder det at vi ikke gjør de samme overgrepene om igjen. Vi trenger både humanister og samfunnsvitere.  


Humaniora fremmer grunnleggende demokratiske verdier (Kronikk i Aftenposten 25. april)

REXSAC: https://www.sei-international.org/projects?prid=2210

NYARKTIS: http://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/skiftende/2016/nyarktis.html

CAS Arctic  Domestication: http://cas.oslo.no/research-groups/artic-domestication-in-the-era-of-the-anthropocene-article343-827.html

Om Kivalina: https://www.washingtonpost.com/news/energy-environment/wp/2015/02/24/the-remote-alaskan-village-that-needs-to-be-relocated-due-to-climate-change/

UiOs nordområdesatsing: http://www.uio.no/forskning/tverrfak/nordomradene/

Tidligere blogg om Nordområdene: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2016/arktisk-dag%3A-universitetene-ma-ga-dypere-inn-i-nor.html

Publisert 24. apr. 2016 17:09 - Sist endret 25. apr. 2016 09:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere