I Japan forut for Birkeland-året 2017

2017 er året for feiring av en av våre største forskere og innovatører - fysikeren Kristian Birkeland. Hans liv og virke fascinerer fremdeles, 150 etter hans fødsel og 100 år etter hans død.

Kristian Birkeland. Foto: UiO
Kristian Birkeland. Foto: UiO

Selv vender jeg tilbake til historien om Birkeland gang på gang, og ikke bare ved offisielle anledninger slik som de årlige Birkelandforelesningene.  Birkeland fascinerer meg og mange gjennom sine oppdagelser, men like mye som selve legemliggjøringen av forskningens natur – dens uforutsigbarhet, dens oppturer og dens nedturer.

Den største nedturen var jo hans tidlige død – knapt 50 år gammel. Dette bringer oss til Japan, for det var her han døde den 15. juni 1917. Etter et lengre opphold i Afrika ønsket han seg tilbake til Norge. Men det var krig, og han la veien om Tokyo der han hadde nære venner og kolleger.

Hans sorti fra denne verden er godt beskrevet i Norsk biografisk leksikon1: «Etter noen dager ble han uventet funnet død på sitt hotell. Han ble kremert i Tokyo. Professor Nagaoka ved Det keiserlige universitetet holdt minnetale ved bisettelsen. Han berømmet ham som en stor begavelse, en pryd for den norske nasjon og en mann som i den vitenskapelige verden lenge vil bli husket i beundring og med ærefrykt.»

Jeg er nå i Japan – ikke bare for å styrke dagens forskningssamarbeid mellom våre to nasjoner – men også for å planlegge feiringen av Birkelands 150-årsdag og markeringen av hundreårsdagen for hans tragiske død. Håpet er at vi kan feire Kristian Birkeland hjemme i Norge, men også minnes ham gjennom et arrangement her i Japan.

For han huskes ikke bare i den «vitenskapelige verden», som Professor Nagaoka refererte til i sin tale, men langt utover denne. Da Bill Gates besøkte oss for et par år siden, var han svært opptatt av Birkeland og hans elektromagnetiske kanon. «Sørg for at Birkelands  kanon er utstilt i Gamle Festsal når jeg kommer til debatt», var Gates’ klare beskjed til meg. Og takket være Teknisk museum kom kanonen på plass i tide. I hvert fall en kopi av den.  

Så da debatten i Gamle festsal var i gang, stod kanonen der den hørte hjemme. For det var i Gamle festsal at Birkeland skulle demonstrere for all verden at det lot seg gjøre å skyte med elektromagnetisme i stedet for krutt. Historien er godt kjent. Eksperimentet ble utført i februar 1903 og ga oss gnisten som førte til etableringen av en av våre største og viktigste industribedrifter – Norsk Hydro. For demonstrasjonen slo feil. Kanonen kortsluttet med et øredøvende smell. Det sies at Fridtjof Nansens hvite skjorte ble tilsmusset av røyk, der han typisk nok hadde satt seg utenfor sikkerhetssonen på første benk.  

Birkeland forsto at det lå et potensial i gnisten – i den lysbuen som oppstod under kortslutningen. Noen dager etter demonstrasjonen traff han Sam Eyde, og lysbuen ble det som skulle til for å hente nitrogen fra luften til produksjon av kunstgjødsel. Norsk Hydro ble født – som resultat av det som så ut til å være et mislykket eksperiment.

Så hvorfor var Bill Gates så opptatt av Birkeland og hans kanon? I vår korte samtale i forkant av debatten kom den korte begrunnelsen: «Kanonen er selve symbolet på kunstgjødselen – og kunstgjødselen gjorde at verden kunne brødføs.»  

For på slutten av 1800-tallet var «nitrogenproblemet» det vi i dag ville ha kalt en global utfordring. De naturlige forekomstene av kalksalpeter var nært uttømt. Å finne en metode for kunstig fremstilling av gjødsel var i ferd med å bli et spørsmål om liv eller død. Lysbuen gjorde at man kunne benytte seg av nitrogenet i atmosfæren - en naturlig forekomst som er uuttømmelig og som kunne møte behovet for mat i en verden med stadig flere mennesker.

Å kunne binde nitrogen fra luften var et gjennombrudd av de sjeldne. Slike gjennombrudd kommer ikke på bestilling. Tilfeldighetene spiller inn. «Chance favors the prepared mind», sa Louis Pasteur. Birkeland var en slik «prepared mind».   

Mens jeg skriver denne bloggen kommer jeg over et intervju med nobelprisvinneren Saul Perlmutter. Han fikk nobelprisen i fysikk i 2011 etter å ha ledet en av de to forskergruppene som uavhengig av hverandre oppdaget at utvidelsen av universitet akselererer. I intervjuet advarer han sterkt mot forsøk på å styre forskningen «from 10,000 ft away».  Han fortsetter:  “People forget that what you’re looking for is gigantic surprises and transformations that allow us to do things that we never thought were possible. The only thing we know of that seems to work is to create an environment where people are thoughtful, they’re hopeful and they’re trying many ideas.”

Birkeland var selv foreslått til nobelprisen i fysikk, men han fikk den aldri. Hans innsats var stor på så mange felt. Etter krigen ble Birkelands aske brakt til Kristiania. På gravsteinen hans står1: “Han bandt luftens kvælstoff i den elektriske lysbue, Han utforsket sollysets natur, solens elektriske stråling og jordens magnetiske felt.”

Kristian Birkeland er en feiring verdt.


1Holtebekk, Trygve. (2009, 13. februar). "Kristian Birkeland". I Norsk biografisk leksikon. Hentet 10. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Kristian_Birkeland

 

Addendum:

I foredrag gitt av Bjørn Pedersen og Alv Egeland i Det Norske Videnskaps-Akademi 20. oktober 2015 går det frem at middagen hos Eyde fant sted tre uker FØR demonstrasjonen i Gamle Festsal. For øvrig henviser jeg til boken Kristian Birkeland - The first space scientist av Alv Egeland og William J. Burke, Springer 2005 og Bjørn Pedersens artikkel i Kjemi om norsk salpeter (http://www.kjemidigital.no/dm/6-2015/files/assets/basic-html/page-8.html).

 

 

Publisert 10. okt. 2016 05:11 - Sist endret 11. okt. 2016 04:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere