Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid i en urolig verden

Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid i en urolig verden. Dette er tittelen på dagens seminar i regi av Universitets- og Høgskolerådet (UHR). Seminaret er en del av UHRs representantskapsmøte som denne gangen finner sted på NTNU.  Temaet kunne knapt være mer tidsriktig og treffende.   

For i en turbulent verden er forsknings- og utdanningssamarbeidet et stabiliserende og tillitsbyggende element. Tenk bare på hva studentutvekslingen betyr for språklig og kulturell forståelse på tvers av landegrensene. Av de 75 000 studentene som svarte i Erasmus Impact Study, hadde 27 prosent møtt sin livspartner gjennom utenlandsoppholdet. Dette fikk EU-kommisjonen til å beregne at Erasmusprogrammet hadde ført til over en million barnefødsler i perioden 1987-2014. Vi kan sikkert stille spørsmål om hvor presist dette tallet er. Men vi kan være sikre på at utdanningssamarbeidet i Europa har dyrket fram en generasjon som ser seg selv i en europeisk og global kontekst. Aldersfordelingen av ja- og nei-stemmer ved Brexit-avstemningen er godt nok bevis for dette. Denne avstemningen avslørte et stort generasjonsskille i synet på EU.

I mitt foredrag under dagens seminar vil jeg understreke hvor viktig det er å hegne om akademisk frihet i en verden preget av turbulens og konflikter og av ulikheter og misnøye. Det er dessverre slik at akademisk frihet ofte ses som et privilegium for de få. Sannheten er at akademisk frihet er et gode for de mange. Og med de mange mener jeg samfunnet i stort. Samfunnet styrkes og stabiliseres gjennom konstruktiv kritikk tuftet på akademisk frihet og fri meningsutveksling. Trist er det at denne forståelsen ikke gjennomsyrer dagens verden. Det er nok å se på utviklingen i Tyrkia.   

Senest i går ble det kjent at Gülay Barbarosoglu, som ble valgt til rektor ved Bogaziçi University med overveldende flertall i sommer, ikke fikk tiltre. Den tyrkiske presidenten bestemte at en tidligere viserektor skulle være rektor i stedet. Barbarosoglu er styremedlem i the European University Association (EUA).

Hva med oss her hjemme? I mitt foredrag vil jeg legge fram resultater fra undersøkelser gjort av professor Terence Karran ved University of Lincoln, UK. Han viser at 37 % av akademikerne i Norge mener at deres akademiske frihet er blitt redusert over de siste årene. Tilsvarende tall for EU-gjennomsnittet er 31 prosent. Dette og andre tall tyder på at utviklingen i Norge ikke går i riktig retning. Alle slike undersøkelser er beheftet med betydelige metodeutfordringer. Men helhetsbildet er ikke entydig rosenrødt, selv ikke i vårt rolige hjørne av Europa.

«Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet» står det skrevet i Universitets- og Høyskoleloven. Dette er altså en del av vårt samfunnsoppdrag. Det er dette oppdraget vi nå ønsker å ta enda mer på alvor ved å gå inn i et nytt universitetsnettverk i Europa – The Guild of Research-Intensive Universities. Jeg er styreleder i dette nettverket. Et av målene for The Guild er å styrke bevisstheten om betydningen av akademisk frihet. Nettverket lanseres i Brussel førstkommende mandag. Mer om dette i morgendagens blogg.

 

Les også: 

Brexit må ikke bli «exit» for det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet (blogg 25. juni 2016)

Akademisk frihet – ytringsfrihetens fattige fetter? (Innlegg i Aftenposten 29. april 2016)

 

Publisert 17. nov. 2016 01:02 - Sist endret 17. nov. 2016 08:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere