Karakterer og knuste drømmer

Så har vi nok en gang en debatt om karakterer og krav ved opptak til høyere utdanning. Nok en gang får vi historien om de som «bare nesten» oppfylte karakterkravet for å komme inn på et bachelorstudium eller profesjonsstudium ved en norsk høgskole eller universitet, og som fikk sine drømmer knust. Det argumenteres for at opptaksprøver, intervjuer og motivasjonsbrev bør innføres for å skape større rettferdighet. For det kan jo ikke være riktig at en bitte liten karakterforskjell skal være avgjørende?

Leder i Aftenposten 2. februar. Klikk for å lese

Norge kan rose seg for det opptakssystemet vi har for grunnutdanningen ved våre høgskoler og universiteter nettopp fordi det er rettferdig – hvis man med rettferdig mener objektivt, transparent og forutsigbart. Samtidig er det kostnadseffektivt. Vi har i mange år hatt et Samordna Opptak som dekker hele landet, som er karakterbasert, og som derfor er automatisert og ressursbesparende. Systemet gir forutsigbarhet. Elever i videregående skole vet hva som kreves for å komme inn på studiet de sikter seg inn mot.

Ja visst gjør det vondt hvis eleven bommer med en tiendedels karakter. Og det er helt riktig at denne tiendedelen av en karakter ikke nødvendigvis sier noe om hvor skikket eleven er eller om hvor stor sannsynlighet det er for at hun vil lykkes i sine studier eller karriere. Karakterer alene sier intet om motivasjonen for og forståelsen av studium og karrierevalg. Men haken er at de som måtte komme inn på grunn av intervju og motivasjonsbrev, nødvendigvis vil fortrenge studiesøkende med bedre karakterer. Systemet ville bli mer uforutsigbart. Det ville åpne mer for subjektivitet og skjønn, og det ville være svært ressurskrevende dersom det innføres i stor skala. Vi leser i Aftenposten i dag at det ved Politihøgskolen – der intervjuer og opptakstester benyttes – er nesten 80 ansatte som er involvert i gjennomføringen av opptaket. Politihøgskolen tar opp noen hundretalls studenter hvert år. Til sammenligning gir Universitetet i Oslo hvert år tilbud til omtrent 10 000 studenter. Cirka 17 000 studiesøkende har Universitetet i Oslo som førsteprioritet.   

Skulle Universitetet i Oslo innføre intervjuer eller tester for opptak til hele sin grunnutdanning ville dette trekke store ressurser bort fra undervisningen og svekke studiekvaliteten. Intervjuer i full skala er simpelt hen urealistisk. Men bildet må nyanseres. For noen studier kan opptakstester og intervjuer være både gunstig og nødvendig. Ingen betviler vel at Politihøgskolen er nødt til å se lengre enn til karakterene når den gjør sitt opptak. Og ved den medisinske grunnutdanningen ved mitt eget universitet utredes mulighetene for å legge både intervju og motivasjonsbrev til grunn – i tillegg til karakterer. Motivasjonsbrev benyttes allerede ved opptak til enkelte masterprogrammer med spesifikke eller avgrensede karrieremuligheter.

Vi kan gjerne eksperimentere med opptakssystemer for enkelte utdanningsløp. Men for grunnutdanningen i stort må vi beholde karakterer som hovedkriterium. Å åpne for mer skjønn ved opptak må gjøres med den største forsiktighet. Det er denne holdningen som vil tjene samfunnet på sikt. 

 

Publisert 3. feb. 2016 13:45 - Sist endret 3. feb. 2016 15:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere