Marinbiologen Fridtjof Nansen hedres med forelesningsserie

 

Fridtjof Nansen er kjent som en stor politiker, diplomat, fredsforkjemper, nasjonsbygger og humanist. I tillegg var han en fremragende forsker: Nevrobiolog, oseanograf og polarforsker.  Fridtjof Nansen ble sågar valgt til rektor ved Universitetet i Oslo (den gang Det Kongelige Frederiks Universitet), men sa fra seg vervet. Den dag i dag siteres Nansen i faglitteraturen. Nå skal vi hedre ham med en ny, årlig forelesningsserie.

For å hedre Nansen som marinbiolog starter Universitetet i Oslo ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) en forelesningsserie – The Fridtjof Nansen Lectures on Ocean Life. Den 20. juni holder Sylvia A. Earle den første forelesningen i denne serien. Earle er en amerikansk marinbiolog og utforsker. Hun var den første kvinnelige chief scientist ved det amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), og i 1998 utnevnte Time Magazine henne til den første «helt for vår planet». Earle er en National Geographic Explorer-in-Residence, og hun siteres på sin profilside på at: «I hope for your help to explore and protect the wild ocean in ways that will restore the health and, in so doing, secure hope for humankind. Health to the ocean means health for us.» 

Havet er viktig for oss og hele vårt samfunn – og i framtiden vil havet bli enda viktigere. Her hjemme ble dette nylig understreket av Jonas Gahr Støre i kronikken «Havet: Store muligheter, dårlig helse» (Aftenposten 29. mai 2016). Statsminister Erna Solberg, sammen med fiskeriminister Per Sandberg, næringsminister Monica Mæland, og olje- og energiministeren Tord Lien skrev på nrk.no dagen etter (30. mai 2016) en kronikk med tittelen «En stor satsing på havet blir enda større», hvor de understreket at «For det første må vi satse enda sterkere på forskning. De nye blå næringene er kunnskapsbaserte».

Havets betydning for Norge står også sentralt i det omfattende forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», hvor UiO deltar sammen med åtte norske kunnskapsinstitusjoner. Som det står på prosjektets hjemmeside: «De ytre rammene for det levende Barentshavet settes av samspillet mellom naturlig og menneskelig påvirkning. Vår forståelse av disse påvirkningene er grunnlaget for forvaltning av disse områdene. Porten til høy-Arktis er i ferd med å åpnes; isfrie områder og perioder øker i omfang. Arktis og naturressursene der blir stadig mer tilgjengelige.» Dette er en naturlig satsing for det norske forskersamfunnet. Norge skal være i verdenstoppen innen forskning på hav og forvaltning av marine ressurser. Nøkkelen til suksess er kunnskap.

 

Fridtjof Nansen. Illustrasjon: Hanne Utigard

Noen ord om Fridtjof Nansen som marinbiolog og oseanograf.

Oseanografi* er studiet av havet. Også her gjorde den nysgjerrighetsdrevne forskeren Fridtjof Nansen banebrytende arbeider. Med de beste instrumentene som fantes den gangen, kartla han med daglige målinger temperaturer og saltinnhold i blant annet Polhavet og Norskehavet. Han bidro også selv til utvikling av nye måleinstrumenter. Blant annet konstruerte han en vannhenter – den såkalte “Nansenflasken” – som, noe videreutviklet, brukes den dag i dag for å måle fysiske og biologiske forhold i havet.

I 1906 forklarte Nansen, sammen med sin kollega Bjørn Helland-Hansen, hvordan det tunge vannet i havets dyp – som kalles “tungt dypvann” – dannes, nemlig ved at salte havstrømmer i enkelte områder om vinteren blir så avkjølt i overflaten at vannet synker ned til bunnen. Dette er i dag lærebokstoff. Etter at polarskipet Fram frøs fast i isen, gjorde han en annen banebrytende oppdagelse, nemlig at isens drift ikke fulgte vinden, men også er påvirket av Jordens rotasjon. Før Framekspedisjonen mente dessuten mange at Polhavet var forholdsvis grunt – noen mente til og med at det var store landområder ved Nordpolen. Nansens målinger av dyp ned mot 4000 meter overbeviste de fleste om at Polhavet var et dypt hav.

Nansens sentrale plass innen faget vises også gjennom hans rolle som en av grunnleggerne av Det internasjonale råd for havforskning (ICES) – en institusjon som fortsatt spiller en meget sentral rolle innen marin rådgivning, særlig for fiske i Nordatlanteren.

Vitenskapsmannen Fridtjof Nansen var en internasjonal forsker; også her var han en foregangsmann. Den internasjonale dimensjonen innen forskning er gjennom årene blitt enda tydeligere. Det nordiske senteret for fremragende forskning NorMER, som ledes fra CEES ved UiO, er et eksempel på det. NorMER avslutter i år sin opprinnelige senterperiode, og vil i den anledning også vies oppmerksomhet gjennom The Fridtjof Nansen Lectures on Ocean Life.

Det er mange fellestrekk mellom Earle og Nansen. Som Nansen er Earle en stor utforsker – og en stor taler. Fridtjof Nansen forsvarte i sin tid sin doktorgrad i Universitetets Gamle Festsal i Domus Academica på Karl Johans gate, og det er bare rett og rimelig at det er her den første Fridtjof Nansen Lecture on Ocean Life vil finne sted. Kom og hør på Sylvia A. Earle i Gamle Festsal mandag 20. juni kl. 10:15! 

---------------------

 

*Denne delen av teksten er hentet fra kronikken «Foran forskningsfronten», Nils Chr. Stenseth, Aftenposten, 27. april 2011

 
Av Nils Christian Stenseth og Ole Petter Ottersen
Publisert 16. juni 2016 09:22 - Sist endret 4. juli 2016 14:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere