Mer og bedre forskning på rus og psykisk helse: Forskningsrådets konferanse 1-3 februar

I dagens verden er det et betydelig misforhold mellom sykdommers utbredelse og betydning og de investeringene som gjøres for bedre å forstå og behandle dem. Ebola-epidemien var en vekker. Det må ofte en krise til for å se at mange helseutfordringer neglisjeres – om det er på grunn av geografi, status eller sviktende styringsmekanismer.  

Click here for english version

 

 

Rus og psykisk helse har lenge vært blant våre store helseutfordringer, og vi ser ingen akutt krise. Men forskning og behandling henger etter, og kan lett bli hengende ytterligere etter dersom vi ikke gjør riktige prioriteringer. Sosiale og demografiske endringer må tas hensyn til. Hjernesykdommer beskrives nå som «the biggest health challenge of the century, posing a serious threat to our social and health care systems as well as to the future of European economy” (Eur J Neurol 19:155-162, 2012). Økt levealder vil føre til en sterk økning i nevrodegenerative lidelser, slag, angst og depresjon. Vi må disponere ressursene deretter.  

Når det gjelder rus og avhengighet leser vi følgende fra Scripps Research Institute.  «The National Institutes of Health (NIH) and the Centers for Disease Control (CDC) estimate that approximately 15 percent of Americans have a substance use disorder involving alcohol, nicotine or illicit drugs, resulting in a cost to the U.S. economy of $539 billion per year. Healthcare economists estimate that every dollar invested in addiction research or treatment yields a return of more than $12 in healthcare, work productivity and law enforcement savings.”  Rus og avhengighet er et stort helseproblem. Gevinsten av forskning er tilsvarende formidabel.  

Det er fint at Regjeringen vil øke satsingen innen rus og psykisk helse. Regjeringen har innført «den gylne regel» som krever høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helse hver for seg, enn for somatikk.

Hva med forskningen?  På verdensbasis ser vi en økt investering i forskningen på rus og psykisk helse, og økte investeringer ser vi også her hjemme. Forskningsrådet har i 35 år hatt et program for forskning på psykisk helse og i 8-9 år et program for rusmiddelforskning. Dette har vært gode initiativer for å bedre rekrutteringen til og gjennomføringen av viktig forskning.

Forskning på rus og psykiske lidelser utføres ved en rekke UiO-miljøer. Blant disse er Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) – begge under Det medisinske fakultet.  Jeg er glad for at Universitetet i Oslo gjennom NORMENT og SERAF har fått anledning til å arrangere Forskningsrådets årlige konferanse for forskning på rus og psykisk helse. Konferansen vil vise at Norge – takket være fornuftige investeringer og god forskning  - har hevet seg til et høyt internasjonalt nivå innen flere felt.

Forskning på rus og psykisk helse er samtidig forskning på mennesket – i all sin kompleksitet. Så det er ikke overraskende at denne forskningen har gitt oss noen av de mest spennende og banebrytende oppdagelsene i senere tid. Flere oppdagelser vil komme dersom forskerne fortsetter å stille de viktige spørsmålene, fortsetter å samarbeide på tvers av disipliner og fortsetter å benytte seg av den mest avanserte teknologien på området.

 


 

Forskningsrådets konferanse om psykisk helse og rus

Publisert 30. jan. 2016 16:26 - Sist endret 31. jan. 2016 18:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere