Norsk Ordbok er lansert

Boswell’s Life of Johnson er en av verdens mest berømte biografier og en av mine favorittbøker. Den står falmet og utslitt i min bokhylle. Dr Johnson var en så sammensatt person – så menneskelig. Men hans storverk - A Dictionary of the English Languagevar en nærmest umenneskelig prestasjon. Vår hjemlige pendant - Norsk Ordbok – kaller også på de store adjektiver. Verket er en kulturell skattkiste – intet mindre.

Fra venstre konferansier Linda Eide saman med Kristin Bakken, Dagfinn Worren, Oddrun Grønvik og Åse Wetås. Foto: privat

Norsk Ordbok er nå lansert. At dette skjedde i en fullsatt Aula, var så riktig som det kunne bli. Som Aulaen, går Ordboka inn i den store fortellingen om Universitetet i Oslo. Aulaen var ment å være et rom for felles erindring – der akademi og kultur skulle møtes. I dag møttes akademi og kultur i et bokverk som det har tatt over 80 år å utforme.  

I Festskrift til Norsk Ordbok 1930 – 2016 står følgende å lese i forordet:  «..universitetets innsats skal ikkje gløymast sjølv om sluttfasen vart meir konfliktfylt enn vi hadde ønskt». Jeg er glad for nettopp dette: At universitetets innsats for Ordboka vurderes i det samme og lange tidsperspektiv som hele dette prosjektet har hatt.   

Hadde Boswell levd i dag og tatt på seg oppgaven å skrive biografien om Norsk Ordbok, ville han ha fått en umulig oppgave. For Ordboka ble ikke skrevet av den ene, men av de mange. Og som vi hørte under lanseringen: Informantene og innsamlerne gjorde en kollektiv innsats uten sidestykke. Boswell måtte ha skrevet om redaktører og forskere, men også om kvinnen i Setesdal som leverte tusener av ord til samlingene.

Mens A Dictionary of the English Language er en av de største enkeltmannsprestasjonene noen sinne, er Norsk Ordbok et av de største dugnadsprosjektene vi noen gang har hatt i dette landet. At mange har bidratt, reduserer ikke verdien av den enkeltes innsats.

Gratulerer med dagen!

 


 

Innslag på Dagsrevyen 9. mars

Min tale ved lanseringen

Publisert 10. mars 2016 06:07 - Sist endret 14. nov. 2017 13:38

Gratulerer!

Det er no 25 år sidan det vart mogleg å publisere på internett til alle interesserte med internett-tilgang datamaskin, og det er snart dei fleste. Kvifor er ikkje heile ordboka tilgjengeleg for dei som har betalt for dette store arbeidet, dvs. skattebetalarane? Det er dessutan mange rundt i verda utanfor Noreg som også har interesse og behov for Norsk ordbok som inkje har vore med å betale for den som også burde få tilgang. Det burde vore meir samfunnstenleg at språket vert brukt på rett måte enn nokre skarve abonnentsinntekter eller sal av trykte bøker meinar eg, det vil uansett ikkje dekkje inn ein brøkdel av kostnadane som har gått med for å lage dette verket. Og eg ser ikkje nokre store problemer med å bruke ein "Creative Commons Namngjeving" lisens på dette verket. I så fall kva er problemet jamfør diskusjonen om CC-BY her?: https://unlockingresearch.blog.lib.cam.ac.uk/?p=555  Med Creative Commons så vert det mogleg å tekst- og datautvinne verket for alle interesserte, i inn og utland, samt attbruke verket i mange samanhengar som kan vere med å sikre at denne språkskatten kjem til nytte i alle moglege samanhengar også i framtida.

Pål Magnus Lykkja - 10. mars 2016 08:43

Og se hvor jeg havnet - her jeg sitter på UB og søkte etter "ordbok" på bibliotekets hjemmeside. Jeg har også hørt om "Norsk ordbok" og tenkte i min naivitet at den finner man vel her. Den gang ei..

mlomholt@uio.no - 9. mai 2019 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere