Norske forskningskroner tar omveien om Brussel

Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram. Men når programmet er stort, blir medlemskap dyrt. Norges kontingent for å delta i Horisont 2020 kan bli i størrelsesorden 20 milliarder kroner. Dette betyr at mange norske forskningskroner tar omveien om Brussel.

Det positive er at disse forskningskronene øker i verdi. En norsk forsker som får tilslag i Horisont 2020, får penger og prestisje – pluss tilgang til både nettverk og ekspertise. Erfaringene fra EUs syvende rammeprogram er at de forskerne som lykkes, blir med i prosjekter med en totalverdi som overstiger den direkte støtten med en faktor på ti eller mer. Og så må vi ikke glemme at et kvalitetsstempel fra EU åpner muligheter for finansiering fra andre kilder. Min egen erfaring som koordinator av EU-prosjekter er at disse vitaliserer, styrker og internasjonaliserer fagmiljøene på en måte som mer enn rettferdiggjør det arbeidet som legges inn i prosjektsøknad og prosjekthåndtering.

Vi må utvikle en kultur der EUs forskningsprogram ses som en del av det norske finansieringssystemet.  Det må bli like naturlig å søke til EU som til nasjonale kilder. Våre forskere bør hele tiden måle seg opp mot mulighetene i Horisont 2020 og må slå til når tiden er moden.

Mye tyder på at kulturendringen er i gang. I dag fikk jeg  2015-tallene fra min egen institusjon. De viser at UiOs forskere hentet inn 142 millioner EU-kroner i løpet av fjoråret. Dette er nesten en dobling fra 2011. En rekordnotering.

Klikk for større versjon av figuren.

Rekorder må settes på alle norske høgskoler og universiteter skal vi nå regjeringens mål om å øke deltagelsen i EUs forskningsprogram med 60 %. I regjeringens «Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU: Horisont 2020 og ERA» er ambisjonen at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Marsjordren fra regjeringen er legitim og velbegrunnet. Dersom målet nås, vil vi sitte igjen med en høgskole- og universitetssektor som er faglig styrket og mer internasjonalisert enn den er i dag. Mye kan oppnås ved å spille sammen med andre institusjoner her hjemme. Mer kan oppnås ved å spille sammen med andre institusjoner der ute.

Så kommer motargumentene: EUs forskningsprogrammer kan vri forskningen bort fra den støe kurs. Der temaene i Horisont 2020 ikke faller sammen med forskerens eget tema, kan de distrahere mer enn stimulere. Det er mye riktig i dette. Ingen forsker skal forlate sitt faglige kjerneområde for EU-midlenes skyld. Finansiering fra EU må styrke den langsiktige forskningen og ikke friste til faglige avstikkere.

Heldigvis er det et alternativ for de forskerne som ikke kjenner seg igjen i den tematiske delen av Horisont 2020: De kan søke gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC). Jeg har vært panelleder i ERC i mange år og kan skrive under på at det her er fritt fram for alle temaer og idéer. Det er kvalitet og originalitet som teller. Forskere fra alle fagområder har muligheter til å få et stempel fra ERC.

Når ambisjonen er at Norge skal hente ut en betydelig andel av midlene som legges inn i Horisont 2020 må vår stemme høres når prioriteringene gjøres for den tematiske delen av rammeprogrammet. Det er viktig at våre egne forskere tar del i de ekspertgruppene som syr EUs forskningsprogram sammen. Stemmen fra Norge bør si tydelig fra om at Horisont 2020 må få et langt videre perspektiv enn kortsiktig økonomisk gevinst. Kvalitet og grunnforskning må ligge i bunnen, og samfunnsfag og humaniora må ikke bli salderingsposter. For mer enn noen gang trenger vi språklig og kulturell forståelse på tvers av landegrensene. Det er denne forståelsen som bygger tillit, holder markedene sammen og som kan skape den internasjonale samhandlingen som trengs for å møte de globale utfordringene som Horisont 2020 så fortjenstfullt er opptatt av.


ERC: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet mot europatoppen (Tidligere blogginnlegg)

Fikk Horizon 2020-midler (aktueltsak fra Odontologisk fakultet)

UiOs styre vedtok i september 2014 en egen strategi for Horisont 2020.

Se mitt innlegg i Dagsavisen om den norske stemmen i EU.

Publisert 26. jan. 2016 20:34 - Sist endret 27. jan. 2016 09:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere