Regjeringens bioøkonomistrategi lansert i dag

I dag ble Regjeringens bioøkonomistrategi lansert. Vi har ventet på den lenge. For dette er en viktig strategi, av tre grunner. Strategien peker på behovet for å utvikle et næringsliv som både er kunnskapsintensivt og grønt. Strategien vil stimulere til et høyst påkrevet sektorovergripende samarbeid. Og sist, men ikke minst: Strategien kan bli en viktig pådriver for norsk forskning. Strategien treffer bra, men den ville ha tjent på en enda tydeligere innretting mot livsvitenskap og helse.

Bakteppet er velkjent. Et næringsliv basert på fossilt karbon må på sikt erstattes med et næringsliv basert på fornybare biologiske ressurser. Et slikt næringsliv er i sin natur kunnskapsintensivt. Det er akkurat dette vi trenger i et høykostland som Norge der vi må ha et høyt kunnskapsinnhold både i varer og tjenester for å kunne konkurrere internasjonalt. Samtidig kan utviklingen av bioøkonomien bli en vitamininnsprøytning for norsk forskning dersom vi spiller kortene riktig.    

Det er helt avgjørende at bioøkonomi defineres på en slik måte at strategien makter å fange den betydelige innovasjonen og det store næringspotensialet innen livsvitenskap og helserelatert bioteknologi. Da Regjeringen for over et år siden initierte arbeidet med sin strategi, definerte de bioøkonomi for snevert: «Bioøkonomien handler om omdannelse av biomasse til energi, mat, fôr, materialer, kjemikalier, fiber- og andre industriprodukter. Begrepet omfatter bl.a. skogbruk, jordbruk, fiskeri og havbruk, samt næringsvirksomhet knyttet til bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse fra disse næringene.»

Nå er definisjonen utvidet til også å omfatte helse. Her er hvordan bioøkonomi avgrenses i den endelige strategien: «Bioøkonomi som begrep kan forstås på mange måter. Innenfor rammene av denne strategien vil begrepet omfatte bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Bruk av muliggjørende teknologier som bioteknologi, nanoteknologi og IKT er i tillegg til konvensjonelle disipliner som kjemi, sentralt for utviklingen innenfor en moderne bioøkonomi.»  

Det er positivt at beskrivelsen fremhever betydningen av bioteknologi og andre muliggjørende teknologier. Og det er positivt at livsvitenskap er nevnt eksplisitt flere steder i strategien. Det konstateres at den kunnskapsbaserte bioøkonomien «i stor grad [vil] være basert på kompetanse og metodikk innenfor livsvitenskapene» og at Norge har høy kompetanse på mange områder som er sentrale i bioøkonomien, «herunder sterke forskningsmiljøer innenfor grunnleggende livsvitenskap, teknologi og industrielle prosesser, jordbruks og skogbruksforsking, marin sektor og miljøvirkninger».

Livsvitenskap er en viktig plattform for næringsutvikling i mange land i Europa. Det er all grunn til å tro at livsvitenskap har det samme store potensialet her i Norge. Strategien fremhever livsvitenskapssatsingen ved UiO: «Den nye livsvitenskapssatsingen med utspring fra Universitetet i Oslo (UiO), med vektlegging av bedre samhandling mellom de tradisjonelle fagdisiplinene, vil også kunne spille en viktig rolle for utviklingen av bioøkonomien.»

Det sektorovergripende potensialet som bioøkonomistrategien henviser til, er spesielt stort for livsvitenskap og bioteknologi. Dette har vi dokumentert i BioVerdi-rapporten som i mai 2014 ble overlevert statssekretær Lars Jacob Hiim.  Rapporten vektla det store innovasjonspotensialet som oppstår ved å koble de fire store næringssektorene helse, marin, industri og landbruk til hverandre og til landets ledende forsknings- og universitetsmiljøer. BioVerdi-rapporten inneholder konkrete forslag til løsninger som kan bidra til å gi Norge en framskutt posisjon i den globale bioøkonomiske utviklingen. Når bioøkonomistrategien omsettes i en tiltaksplan vil det være en god idé å la seg inspirere av de forslagene som BioVerdi-rapporten byr på.

For nå skal strategi følges av handling. Planen er at Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva skal utarbeide en felles handlingsplan. Regjeringens rapport sier at planen skal omfatte forslag til bedre strukturering og samspill mellom relevante virkemidler, sikre god balanse i virkemidler for FoU, demo, pilot og oppskalering, markedsorientering og internasjonalisering, legge grunnlag for kompetanseoverføring og læring på tvers, og være en plattform for effektiv gjennomføring og felles dialog med næringsliv og forskning. Dette er ambisiøst. Det er viktig at det i dette arbeidet sikres en god parallellitet til handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg 21-strategien hvor grunnforskning er tydelig prioritert.

Til slutt: I Regjeringens bioøkonomistrategi savner jeg en henvisning til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I denne planen står de muliggjørende teknologiene sentralt – akkurat de samme teknologiene som skal bygge vår nye bioøkonomi. Langtidsplanen er for viktig til å glemmes.

BioVerdi-rapporten

Kjente ressurser –  uante muligheter. Regjeringens bioøkonomistrategi

Publisert 29. nov. 2016 19:43 - Sist endret 1. des. 2016 15:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere