Sak om studentboliger: Hard landing ved hjemkomst til Norge

Tilbake fra Transatlantic Forum i Chicago spiller jeg av fredagens Dagsnytt 18. Dette ble en hard landing i hjemlandet. Etter å ha diskutert studentutveksling og flyktningkrise i Chicago møter jeg i Dagsnytt 18 et NRK som med retorikk og faktafeil bygger skepsis mot internasjonale studenter.  NRK bør gå i seg selv og rette opp et inntrykk som verken NRK eller det norske samfunnet bør være bekjent av.

Programleder åpner med å si at i Oslo og Akershus går 70 % av studentboligene til utenlandske studenter.  Dette er en faktafeil som ble stående uimotsagt i fredagens sending. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) opplyser at per 20. oktober er 39 prosent av de som faktisk bor i boligene, internasjonale studenter.

Programleder fortsetter med å si at de utenlandske studentene har boliggaranti. Igjen en faktafeil. Reglementet sier at utvekslingsstudenter og helgradsstudenter dekkes av boliggarantien. Boliggarantien dekker altså ikke alle utenlandske studenter. Høsten 2015 var det 4276 utenlandske studenter ved UiO. Av disse var det 1742 som var dekket av boliggarantien.

Henvendt til Studentsamskipnadens representant i sendingen sier så programleder at syv av ti studentboliger som Samskipnaden har tenkt å bygge, går til utenlandske studenter. Feil.  Antallet internasjonale studenter som kommer til Oslo og til Norge, er ganske så stabilt. Dette betyr at de nye studentboligene som bygges i årene som kommer, i hovedsak vil tilfalle norske studenter. Det er derfor grovt misvisende å påstå at "utlendingene tar studentboligene".

Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) deltok i sendingen og ble spurt av programleder om han «var informert» om de høye tallene. Asheim svarte at han ikke var klar over at tallet var så høyt. Ikke så rart, siden programlederens tall ikke er representativt for fordelingen av studentboliger mellom internasjonale og norske studenter.  Programleder villeder våre folkevalgte representanter.  

Mot slutten av innslaget kommer programleder inn på de økonomiske aspektene ved studentutveksling. Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) – også deltager i sendingen – er bekymret for at hele verden kommer hit og studerer gratis. Programleder burde ha visst at det er gjort en rekke beregninger av totalregnskapet for internasjonalisering.   

Det er ikke lett å utarbeide et slikt totalregnskap. Selvsagt koster det vårt land en god del å utdanne utenlandske studenter etter gratisprinsippet. Men vi får også mye igjen. Spørsmålet er om gevinsten overstiger utgiftene. Den siste beregningen jeg kjenner til, er fra Frankrike og sier at svaret er ja. 

I denne rapporten konkluderes det med at de titusenvis av internasjonale studenter som kommer til Frankrike hvert år «are giving the country’s economy a healthy boost». Studentene koster 3 milliarder Euro, men «inntektene» er 4,6 milliarder Euro. Nettogevinst 1, 6 milliarder. Slike beregninger er kompliserte. Men det er i hvert fall ingen ting som tyder på at bunnlinjen er rød.  Rapporten fra Frankrike påpeker at studenter fra utlandet legger igjen 11000 Euro per år i gjennomsnitt for dekning av mat og bolig, og at de også bringer penger i kassen ved å stimulere turismen. Familie og venner kommer på besøk, og 85% av studentene kommer tilbake som turist.  Dessuten drar staten fordel av at mange av de studentene som arbeider, betaler for pensjon og sosiale kostnader uten å kreve noe tilbake.

Viktigere enn økonomi er det faglige utbyttet av utveksling.  Utvekslingsstudenter tilfører våre egne studenter og fagmiljøer nye perspektiver og ny innsikt, de styrker studiekvaliteten, og de bidrar til å knytte kontakter til andre gode utdanningsinstitusjoner i utlandet. Ikke minst: Internasjonalisering bidrar til bygging av forståelse og tillit på tvers av landegrensene. Noe vi så sårt trenger i en turbulent verden.

Utveksling er per definisjon en symmetrisk prosess. Når vi sender våre egne studenter ut, forventes det at vi tar utenlandske studenter inn. Symmetrien går lenger: Vi kan ikke kreve at våre studenter tas godt imot i utlandet dersom vi gir innreisende studenter en kald skulder.

Som rektor ved UiO vil jeg si: Vi ønsker dere - våre internasjonale studenter - hjertelig velkommen. Vi vet at dere bidrar til en levende og perspektivrik campus. Og jeg er stolt av at vi er i stand til å legge forholdene til rette for dere.  Dere er en viktig del av vårt universitet.


Skremmende retorikk og faktiske feil (Nrk Ytring 1. november)

Publisert 31. okt. 2016 22:26 - Sist endret 1. nov. 2016 15:46

En annen ting som er verdt å nevne er at blant spesielt gradstudentene så er det mange som finner seg en jobb i Norge og blir her permanent etter at de er ferdige med studiene. Dette er høyt utdannede mennesker og en verdifull ressurs for Norge. Det eneste vi har investert i dem er et par år med masterutdanning. Sammenlignet med en person som er født i Norge er dette faktisk en langt bedre investering. 

Erland Nettum - 1. nov. 2016 10:39

Godt poeng fra Erland Nettum. Dette er et aspekt som også understrekes i den franske undersøkelsen.

Ole Petter Ottersen - 1. nov. 2016 11:49

Det er veldig bra at rektor tar opp dette, og det er mange gode poenger i blogginnlegget. Men jeg vil tilføye at det ikke medfører riktighet at antall utenlandske studenter i Norge er stabilt. Det har vært en meget sterk økning siden årtusenskiftet (om lag firedobling om man ser på tall fra dbh). Dette medfører noen praktiske utfordringer, for eksempel når det gjelder boliger, men også når det gjelder faglig og sosial integrasjon av de utenlandske studentene.

jann@hioa.no - 1. nov. 2016 14:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere