Statsbudsjett i riktig retning

Så er forslaget til statsbudsjett lagt fram og analysene er i gang. Det vil ta noe tid før vi helt vet hva budsjettet vil bety for sektoren og for den enkelte institusjon. 

Men noe kan vi si allerede, og det er at det er positivt at regjeringen mer enn før ønsker å vektlegge kvalitet i finansieringssystemet for forskning og høyere utdanning. En svakhet ved budsjettforslaget er at det ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg hvilke utfordringer institusjonene har for å modernisere bygg for nye læringsformer og økt studiekvalitet. 

Det foreslås en rekke endringer i finansieringssystemet for forskning og høyere utdanning. I sum vil disse endringene fremme høy kvalitet. Dette er bra og i tråd med de ambisjonene som vi alle deler.

Finansieringssystemet

Det er i de resultatbaserte midlene at insentivene ligger. Disse midlene skal nå fordeles på basis av følgende indikatorer:

  • antall studiepoeng (åpen ramme)
  • antall utvekslingsstudenter (åpen ramme)
  • antall ferdigutdannede kandidater (åpen ramme)
  • antall doktorgradskandidater (åpen ramme)
  • inntekter fra EU (lukket ramme)
  • inntekter fra Forskningsrådet og regionale forskningsfond (lukket ramme)
  • inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter (lukket ramme)
  • poeng for vitenskapelig publisering (lukket ramme)

Indikatorene for antall ferdigutdannede kandidater og for inntekter fra bidrags- og oppdragsaktivitet er nye fra 2017. Kandidatene blir fordelt på seks kategorier A-F, tilsvarende som for studiepoeng. EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle inntekter fra EU, og beregningsmetoden for publiseringspoeng blir endret. Indikatoren for antall doktorgradskandidater får åpen budsjettramme. De andre indikatorene blir videreført som i tidligere finansieringssystem, men satsene er endret. Endringene blir finansiert ved at det overføres midler fra basiskomponenten til resultatinsentivene.

Det er flott at vi nå ser en utvikling mot åpen budsjettramme. Helt siden ordningen med resultatbasert omfordeling (RBO) ble innført for over ti år siden har det vært et problem at rammene for flere av indikatorene har vært «lukket», det vil si at vi har hatt et nullsumsspill der institusjoner kunne ha framgang i resultater, men like fullt oppleve nedgang i bevilgninger. Denne «disinsentiveringen» oppstår når andre institusjoner forbedrer seg enda mer, fra et svakere utgangspunkt.  Problemstillingen har jeg omtalt i detalj i en tidligere blogg.  Problemet kan løses på tre måter: Ved å utvide rammene, ved å åpne dem, eller ved å gjøre begge deler. Å åpne rammene fremstår som ganske logisk. For vi konkurrerer vel internasjonalt, og ikke innad i vårt eget land?  

I min tidligere blogg illustrerte jeg finansieringsmodellens svakheter ved tall fra UiO:

  • Fra 2005 til 2013 økte antallet publikasjonspoeng ved UiO fra 2 840 til 3 843, tildelte EU-midler fra 45 mill. kroner til nesten 124 mill. kroner, forskningsrådsmidler fra 575 mill. kroner til nær 710 mill. kroner og antallet avlagte doktorgrader fra 319 til 524. Vektingen ga en samlet resultatframgang for UiO på 66 % i denne korte perioden.
  • I samme periode tapte UiO omkring 50 mill. kroner fordi andre institusjoner  forbedret seg mer fra et lavere utgangspunkt. UiOs andel av UoH-sektorens samlede forskningsresultater sank fra 34 % i 2005 til 31 % i 2013 – til tross for en betydelig fremgang i produktivitet og kvalitet.

Etter 2013 har situasjonen bedret seg noe ved at rammene for resultatbasert omfordeling er utvidet – i første omgang med 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2014. Det at indikatoren for antall doktorgradskandidater nå får åpen budsjettramme er nok et skritt i riktig retning.

 

Bygg og infrastruktur

Økt kvalitet på utdanningen er et overordnet mål både for regjeringen og for landets universiteter og høyskoler. For å nå dette målet, må bygningene moderniseres og tilrettelegges for nye undervisningsformer.

I forslaget til statsbudsjett foreslås bevilget 75 mill. kroner til oppgradering av bygningsmassen ved de selvforvaltende institusjonene, ned 60 mill. kroner fra 2016. Departementet forventer at bevilgningene skal utløse tilsvarende beløp til samme formål fra institusjoner som får tildelt midler. Departementet vil komme tilbake til fordeling av midlene i tildelingsbrevet til institusjonene.

Denne satsingen er alt for spinkel til at den kan løse vedlikeholdsutfordringene i sektoren. Finansiering av bygg og ombygginger må prioriteres langt høyere enn det gjøres i det fremlagte budsjettforslaget.

Det er positivt at det i budsjettforslaget ligger midler til prosjektering av et nytt bygg for Det odontologiske fakultet ved UiO. Sammen med UiOs planlagte livsvitenskapsbygg, vil dette bygget styrke Norges ledende kunnskapsklynge innen helse og livsvitenskap i Gaustadbekkdalen.

 

Flere ressurser til fri forskning

Det foreslås en økning til Forskningsrådet knyttet til Fri prosjektstøtte (FRIPRO Toppforsk) på 50 mill. kroner. Det foreslås videre å øke midlene til FRIPRO Unge forskertalenter med 10 mill. kroner. Støtten til SFF foreslås styrket med 17 mill. kroner for å finansiere neste generasjons SFF (4. runde). Alt dette er bra og vil styrke rammene for forskerinitierte prosjekter.

Jeg skriver mer om budsjettet og dets konsekvenser i en senere blogg.

 

Aktuelle dokumenter: 

Her ligger St.prp nr. 1 KD

Her er en lenke til orientering fra KD

 

 

Publisert 6. okt. 2016 17:08 - Sist endret 6. okt. 2016 17:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere