Terrorisme og ekstremisme: Hva kan universitetet gjøre?

Istanbul, Brussels, Lahore. Uskyldige mennesker rammes av blind terror, og vi føler oss maktesløse. Jeg spør meg selv hva universitetet kan bidra med. Svaret er like enkelt som det er vanskelig: Universitetet anno 2016 må være samfunnets fremste skanse for intellektuell og moralsk beredskap på vegne av et menneskerettsbasert demokrati. Den 31. mars lanseres en bok som søker å styrke denne beredskapen. «Islamisme. Ideologi og trussel» er redigert av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal.

Sørensen, Hagtvet, Brandal (red.)
ISLAMISME - IDEOLOGI OG TRUSSEL

Ekstremisme i religiøs eller sekulær form må møtes med vitenskapelig fundert kritikk, kunnskapssanking og mot til å tvinge fram nyanseringer i det offentlige rom. Her har akademikerne en særskilt oppgave: Å holde opp et speil av metodisk skarpsinn og avkjølt, fornuftsbasert innsikt som bidrag til den offentlige debatten. Kunnskap og rasjonalitet er den viktigste motgiften mot fordommer og fanatisme. Dette betyr at ethvert universitet – ikke minst mitt eget – har en viktig rolle å spille i en tid med politisk og religiøs polarisering.

Istanbul. Brussels. Lahore. Kanskje er det disse tre byene vi assosierer med terrorisme i mars 2016. Men vi snakker om toppen av isfjellet. Wikipedia oppdaterer oss daglig om «terrorist incidents»

Listen viser at det i løpet av mars 2016 var 95 terroristangrep rundt om i verden. Ikke rart at mange snakker om slike angrep som «the new normal». Jeg retter et spørsmål til Steven Pinker: Er det nå på tide å revidere din fem år gamle bok The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined?  

Været i påsken var dårlig, og i stedet for skiturer ble det opprydning i bokhyllene. Der fant jeg en bok som jeg leste den 8. september 2008, på vei til Brussels. Ja, nettopp: Til Brussels. Min (u)vane er å skrive tid og sted på tittelsiden av de bøkene jeg leser.    

Boka er The Way of the World: A story of truth and hope in an age of extremism av Pulitzerpris-belønte Ron Suskind. Den ble utgitt for åtte år siden, men er høyaktuell den dag i dag. Den spør hvordan den vestlige og muslimske verden kan finne fram til en plattform for gjensidig respekt og forståelse. Den avslører politiske feilgrep som har fjernet oss fra dette målet. Og den etterlyser mer kunnskap og imagination. Vi må vite mer om de mekanismene som skaper terrorisme og som driver mennesker inn i favnen til utopisøkende ideologier.  

Det er her universitetene kan spille en viktig rolle. Å forstå de endringene som skjer, er første skritt for å gjøre noe med dem. Boka Islamisme: Ideologi og trussel gjør et dypdykk i en av de ismene som har det til felles at de i stedet for å sette mennesket i sentrum, dyrker en menneskefiendtlig utopi.  

Boka fortjener å bli lest av mange. Vi kan ikke forstå ekstremisme og terrorisme uten å ha et begrep om det historiske bakteppet og om det nære slektskapet mellom de totalitære ideologiene som streber etter det fullkomne samfunn. Boka bidrar med de nyansene og gråsonene som hører hjemme i en informert offentlig samtale om terrorisme og ekstremisme.

Jeg likte det avsluttende kapitlet spesielt godt: Øystein Sørensens beretning om Mahmoud Taha. Taha prøvde å finne fram til den plattformen Suskind etterlyser. Taha mente at det fullkomne er det som kan utvikle seg og tilpasse seg. Taha ble hengt i Khartoum i januar 1985. Men det vil komme flere etter ham. Vi må være optimister. Og optimismen må næres av kunnskap og rasjonalitet.    

Få forskningstemaer er så komplekse og så disiplinoverskridende som ekstremisme. Forskningen må forankres i genuin tverrfaglighet og i gode nettverk som sikrer tilgang på nasjonal og internasjonal ekspertise. Det er nettopp dette vårt nye Senter for ekstremismeforskning – C-Rex – vil gjøre. Senteret er etablert i samarbeid med Politihøgskolen, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO), Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Forsvarets forskningsinstitutt. Senteret åpnes offisielt den 20. april med en seremoni i Gamle festsal.

Det er nok å nevne Istanbul, Brussels og Lahore for å slå fast at C-Rex vil få en viktig rolle i tiden som kommer.

"Islamisme - Ideologi og trussel" er den syvende boka i en serie utgitt av Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati (NEST).


Forskning på ekstremisme krever tverrfaglighet (blogginnlegg 9. februar 2015)

Publisert 31. mars 2016 00:21 - Sist endret 31. mars 2016 10:13

Jeg tror det er et stort potensiale for borgerforskning som et supplement til vitenskapelige analyser. Jeg for min del har funnet mye interessante perspektiver utenfor eliten på Human Rights Service og blant de konservative muslimer som ofte skriver kronikker i Aftenposten. Det er trist at forskere støter disse fra seg ved å publisere artikler til 270 kroner stykket. Det er jo nesten ingen vits å referere i debatter med folk utenfor akademia siden de ikke har mulighet til å delta på den måten. Resultatet er at akademia danner et parallellsamfunn. Formidling kan ikke bøte på dette fordi folk vil delta i prosessen med kunnskapsutvikling , ikke bli fortalt hva elfenbeinstårnet har konkludert med enveis.

Pål Magnus Lykkja - 31. mars 2016 08:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere