Tullinløkka vitalisert med kunnskap, kunst og kultur

NRK kunne i Kveldsnytt 22. februar formidle at «striden om Nasjonalgalleriets fremtid har tatt en ny vending». I sendingen befester vi vårt ønske om å benytte et fristilt nasjonalgalleri til å utstille kunst- og kulturskatter fra norsk middelalder. Vi mener UiO med sitt Kulturhistoriske museum står nærmest når Nasjonalgalleriet skal tas i ny bruk. 

Gamle plantegninger der bygningene åpner seg mot Tullinløkka. Løkka fungerer da som en forgård heller enn en bakgård (Bruken av bildet må ikke forstås som et forslag til å bebygge selve løkka).

I kjølvannet av NRKs nyhetsinnslag har det kommet støtte fra Agnes Moxnes i NRK og det er kommet skepsis, blant annet fra Yngve Kvistad i VG. Agnes Moxnes skriver at UiOs skisserte løsning ser ut til å være en klok plan. Uansett er det på sin plass at vi har en visjon for dette viktige området i Oslos og Norges sentrum. Jeg gjentar gjerne det jeg sa i Kveldsnytt på NRK: Vi føler at UiO står nærmest når Nasjonalgalleriet skal tas i ny bruk. 

Da jeg som nybakt student begynte å vandre over Tullinløkka på vei mot Domus Media, var løkka en parkeringsplass og bensinstasjon. Mye har skjedd siden den gang. Men Tullinløkka har fremdeles et stort uutnyttet potensial og kan vitalisere bykjernen og Kunnskapsbyen Oslo dersom vi tar gode beslutninger. Som en forlengelse av universitetshaven kan vi få en blanding av park-, opplevelses- og kunnskapsarealer. Kunnskapsaksen over Tullinløkka vil bli styrket når Det juridiske fakultet får leiearealer I nytt bygg på løkkas nordside. Og kulturaksen på tvers kan opprettholdes dersom et utflyttet Nasjonalgalleri benyttes til utstillinger av gjenstander og kunst fra en viktig epoke av Norges historie. Vi ønsker en helhetlig strategi for utviklingen av Tullinløkka der de bygningene som nå vender ryggen mot løkka, åpner seg mot den - til glede for Oslos innbyggere og besøkende.

Regjeringen har bestilt en utredning for Tullinløkka-området. Utredningen føyer seg inn i en lang debatt om framtiden for Tullinløkka og Nasjonalgalleriet i forbindelse med at kunstskattene i Nasjonalgalleriet skal flyttes til Vestbanen i 2019. Kulturminister Thorhild Widvey uttaler at området rundt Tullinløkka har stor historisk interesse. Her ligger viktige nasjonale institusjoner innen akademia og kultur. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ønsker at utredningen skal vise hvordan verdifulle bygg skal ivaretas og hvordan et levende byrom kan skapes.

Nasjonalgalleriet som del av KHM

KHM har omfangsrike samlinger med stor kunsthistorisk og kulturhistorisk interesse. Dette er også samlinger som egner seg godt for eldre museumslokaler. Samlingen med middelalderens kirkekunst er i verdensklasse. Særlig stavkirkeportalene er internasjonalt godt kjent og ettertraktede publikumsattraksjoner. I disse samlingene ligger både et stort opplevelsespotensial og et stort forskningspotensial. Samlingene vil komme til sin rett i eldre utstillingslokaler, og det kan skapes samspill mellom estetikken i bygningen og objektene.

Sammen med museets arkeologiske samlinger som rommer den tidligste norske kunsten, fra de tidligste helleristningene over bronsealderens rituelle kunst og jernalderen og vikingtidens personrelaterte kunst, vil samlingene kunne danne grunnlag for et museum som utforsker den tidligste kunsten. Dette vil gi Oslo en type museum som kun finnes ganske få andre steder, et museum som fokuserer på hvordan kunst har oppstått og hvordan den har utviklet seg mot moderne tid.

I kombinasjon med samlingene i Historisk museum, vil Tullinløkka dermed kunne gi publikum både estetiske og kunsthistoriske opplevelser, samt innsyn i kulturvariasjon i tid og rom. Summen av utstillinger vil både ha appell til spesielt interesserte museumsbesøkende, turister, barnefamilier, skoler og annen lokalbefolkning – og de vil ivareta lokalenes museumshistorie. 

Regjeringen har ambisjon om å blåse liv inn i Tullinløkka. Dette kan gjøres ved å la Tullinløkka bli et sted der kunnskaps- og kulturaksene krysses.

-----

Teksten er skrevet i samarbeid med Håkon Glørstad, Museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum.

Publisert 24. feb. 2016 14:38 - Sist endret 24. feb. 2016 15:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere