Universitetenes synlighet

UiO er Nordens synligste universitet, skal man tro Webometrics – en av de mange universitetsrangeringene som treffer oss hver sensommer og høst.

Det er synligheten på nettet denne rangeringen dreier seg om. Webometrics inkluderer i sin analyse «alle» verdens universiteter – og da snakker vi om et tall på over 20 000. At UiO nå er nummer 11 i Europa og nummer 88 i verden er intet annet enn oppmuntrende, selv om det kan settes mange spørsmålstegn ved rangeringens metodikk.

Bernt Hagvet er en av UiOs fremste formidlere. Her er bilde fra Frokost med Bernt. Foto: UiO. 

Kritisk må vi være til alle rangeringer. De måler jo bare en liten del av det vi som universiteter driver med, og i mange rangeringer ligger det et vesentlig element av skjønn og manglende transparens. Dette bør vi si like tydelig når vi går opp på listene som når vi går ned. Vi er inne på en farefull ferd dersom vi lar oss drive av universitetsrangeringer. En god plassering skal heller ses på som et resultat av det daglige kvalitetsarbeidet som gjøres ved våre institusjoner.

I dette tilfellet er det alle de som arbeider med nettsidene, og som leverer stoff til disse, som skal berømmes.  Vårt Strategiske råd (Strategic Advisory Board, SAB) ga oss et klart råd om å være åpen for omverdenen. Ifølge SAB er et «outward-looking university»  en institusjon som er «open and connected to what is going on locally, nationally and globally”. Synlighet på nettet er et sentralt aspekt av det å være et samfunnsengasjert universitet. I disse turbulente tider med ekstremisme, terror og krenkelser av ytringsfrihet og andre menneskerettigheter er det spesielt viktig at universitetene gir et intellektuelt fotfeste og gjennom forskning og formidling bidrar til å nyansere og informere den offentlige debatten.

Open Access

Det å være synlig på nettet er i tråd med UiOs open access-politikk. Universitetet i Oslo har som mål at forskningsresultater skal være åpent tilgjengelige for enkeltmennesker, offentlig sektor, næringslivet og det globale forskersamfunnet.  I dag betyr dette at forskningen må være tilgjengelig på nett. I denne sammenheng er Webometrics relevant siden rangeringen fanger opp antallet nettsider vi har og hvor mange som lenker til våre sider. Innholdets attraktivitet og relevans slår positivt ut i rangeringen. Webometrics hevder på sin hjemmeside at “the ranking correlates well with quality of education provided and academic prestige”.  

UiOs vitenskapelig ansatte bidrar til våre egne nettsider, men også til mange andre viktige ressurser på nett. Et eksempel er Store norske leksikon – en åpen nettressurs der UiO er medeier og største bidragsyter. Ved utgangen av 2015 hadde våre artikkelforfattere skrevet over 2500 artikler. Det er nesten to millioner unike brukere av leksikonet hver måned og på en typisk dag i 2015 ble det lest 200 000 artikler. En annen viktig ressurs er Norgeshistorie på nett som er utviklet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.   

Hvordan bli enda synligere på nettet?  

Vi skal ikke la oss drive av rangeringer, men likevel kan vi spørre hvordan vi kan bli et enda «synligere» og mer åpent universitet. Svaret er at all relevant publisering på våre uio.no-domener vil telle positivt. Det gjelder å legge flere artikler inn i DUO. Og det gjelder at våre forelesere bruker studiesidene og deler dokumenter på våre domener. En «delingskultur» er til fordel for alle og vil også skyve oss oppover på rangeringene.    

Synlighet på nettet er bare en del av formidlingsoppdraget

Rangeringer generelt speiler bare en del av vårt samfunnsoppdrag, og Webometrics spesielt dekker bare en del av vår formidlingsaktivitet. UiOs forskere deltar på mange andre arenaer enn våre nettsider og bidrar daglig som kommentatorer, debattører og fortolkere når dramatiske, uventede og uforståelige begivenheter slår inn over samfunnet. Som institusjon har UiO nå etablert en tradisjon for å arrangere åpne forelesningsserier (slik som serien «På flukt») når den offentlige samtalen kan trekke veksler på vår faglige bredde. Mange av disse forelesningene når et bredt publikum gjennom Kunnskapskanalen på NRK2.

Og så må vi ikke glemme museene! Våre museer tar i mot ca. 1000 skoleklasser i året. Brøggers hus skal i den kommende fireårsperioden rehabiliteres for 329 millioner kroner over eget budsjett. Og et nytt utstillingsveksthus i Botanisk hage og nytt Vikingtidsmuseum er på trappene. Satsingen på vår museumsvirksomhet er koblet til vår ambisjon om at museene skal utvikle seg til å bli enda viktigere arenaer for forskningsbasert formidling enn de er i dag. Museene skal gjøre universitetet synlig for alle.   

Nå vi først snakker om et åpent og synlig universitet må vi ikke glemme den nye tradisjonen som ble etablert i vårt jubileumsår 2011: UiO-festivalene. Under disse årlige festivalene åpner universitetet dørene og byr på kunnskap så vel som kultur. Hver festival samler ca. 7000 mennesker.

Kan det bli for mye formidling?

Det fremstilles av og til slik at formidling kommer i konkurranse med - og til fortrengsel for - de andre oppdragene et universitet har: Forskning, utdanning og innovasjon. Jeg er uenig. De fire samfunnsoppdragene som påhviler et universitet, er gjensidig befruktende og berikende. Kanskje var det tidligere slik at formidling kunne oppfattes som en isolert aktivitet, på siden av de øvrige. I dagens samfunn av høyt utdannede mennesker er det annerledes. Det som før var formidling, er blitt til en vitenutveksling mellom mennesker med forskjellig ekspertise. Som formidlere er vi ikke lenger på en pidestall, men blant mennesker med en erfaringsbakgrunn som utfyller vår egen.   

Jeg ser det som en sentral oppgave for våre universiteter at de bidrar til meningsdannelsen i det offentlige rom og til opprettholdelsen av den opplyste debattarena som er selve forutsetningen for et levende demokrati. Det er derfor så viktig at universitetene er synlige – også på nettet.

Etterskrift: Da jeg skrev denne bloggen, stod radioprogrammet Abels tårn på i bakgrunnen. Dette er et radioprogram som sendes fra vårt svært så aktive Realfagsbibliotek. Jeg hørte om tyngdekraft og gravitoner, om sorte hull og gravitasjonsbølger. Formidling på sitt beste.  


Flyktning og formidling på UiO (blogginnlegg)

Hvordan publisere på UiO (oppskrifter, blant annet på publisering i DUO)

Publisert 5. aug. 2016 13:00 - Sist endret 5. aug. 2016 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere