Viktige signaler fra EU om Open Access

Det er i samfunnets interesse – og også i vår egen interesse som forskere – at det vi publiserer faktisk kommer fram til alle dem som trenger kunnskapen og som har nytte av den. Kunnskap bør være et fellesgode. Dette er bakteppet for en ny pressemelding (27. mai) fra EU: Transition Towards an Open Science System.

For the English version of this blog entry click here

Åpen tilgang til forskning er langt ifra en ny tanke. Vannevar Bush mente at alle burde kunne drikke fritt fra “the pool of knowledge”. Hans rapport Science – the Endless Frontier fra 1945 – som var med på å bane veien for USAs forskningshegemoni etter krigen - var tydelig på at universitetene måtte bidra til en kunnskapsallmenning tilgjengelig for alle. Dette ville være til det beste både for næringslivet og for samfunnet i stort.   

Transition Towards an Open Science System handler om åpen tilgang til kunnskap og forskning som artikler og forskningsdata. Pressemeldingen kommer etter møtet i Competitiveness Council (COMPET), der ministre med ansvar for forskning og innovasjon møter.  

Det er et ambisiøst vedtak som skal gjennomføres. Rådet ønsker at alle europeiske vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelig fra 2020. At offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for alle er også en målsetning for Forskningsrådet og norske myndigheter.  Med sin plan går EU enda lengre.

Vi vet ikke hvordan EU tenker å implementere de nye kravene. Det som er sikkert, er at det vil kreve en innsats fra våre egne institusjoner. Vedtaket handler ikke om å publisere i rene Open Access-tidsskrifter, men om at artikler skal gjøres åpent tilgjengelige, uansett tidsskrift.

Initiativet er arbeidet frem i den nederlandske lederperioden i Det europeiske råd. Nederland har de siste årene gått i bresjen for Open Science og er på dette området et foregangsland for resten av Europa. Nederland har fått på plass nasjonale Open Access-avtaler med store forlag som sikrer at nederlandsk forskning blir åpent tilgjengelig for alle.

EU etablerer nå ekspertgruppen Open Science Policy Platform (OSPP). Gruppen skal bestå av interessenter fra ulike deler av forskningssektoren. Gruppens funksjon vil være å gi Europakommisjonen råd og anbefalinger ved policyutvikling relatert til åpen tilgang, samt bidra til gjennomføringen.  Gruppen vil se på dagens insentivordninger for forskningsevaluering, alternative modeller for Open Access-publisering og retningslinjer for håndtering og gjenbruk av forskningsdata.

 

Hva skjer i Norge?

Den 15. juni får vi vite hva norske forskningsinstitusjoner og forskere bes om å gjøre for å bidra til åpen tilgang til forskning. Brekke-utvalget (Arbeidsgruppen for nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater) kommer da med sin innstilling. Vi forventer råd og forslag til retningslinjer som kan bringe oss mange trinn videre i retning av en verden der kunnskap ikke er skjult bak betalingsbarrierer som er uoverstigelig for mange. Og vi forventer at arbeidsgruppen har mot til å utfordre de store, internasjonale forlagene.  

For vi kommer ikke i mål uten at disse forlagene går med på å endre sin forretningsmodell. Sammen med en rekke andre institusjoner har UiO undertegnet Expression of Interest in the Large-scale Implementation of Open Access to Scholarly Journals. Det vil si at UiO støtter opp om arbeidet med å endre måten tidsskriftene finansieres på. Fra å være abonnementsbaserte,  skal tidsskriftene ha åpen tilgang til alle artikler. Vi skal fortsatt betale tidsskriftene og forlagene for den jobben de gjør, men ikke i form av abonnement på tidsskriftet. Vi ønsker heller å betale for publisering av artikler «i forkant», slik at artikler fra UiOs forskere blir åpne for alle. De som gjennom skatteseddelen har betalt for forskningen, må også få tilgang til den.

For snart 600 år siden førte utviklingen av trykkekunsten til dramatiske endringer i hvordan kunnskap ble spredt og kommunisert. Dette skjedde ikke uten motstand. I dag åpner digitaliseringen for en like dramatisk endring i demokratiseringen av kunnskap. Igjen ser vi at muligheter møtes med motstand.  Men jeg er viss på at stadig flere vil se det absurde i at dollar, euro, pund eller kroner skiller ditt tastetrykk fra din tilgang til «the open pool of knowledge». Kunnskap må være et fellesgode. Intet mindre.


Pressemeldingen fra EU

Council conclusions

Dekning av saken i The Guardian

LERUs pressemelding 

Kronikk i Aftenposten (4. november 2015) : Åpen tilgang til kunnskap

Blogginnlegg om Open Access (5. november 2015): Trygg publisering i tidsskrifter med åpen tilgang

Stor gevinst av det europeiske forskningssamarbeidet (pdf-versjon av Debattinnlegg i Aftenposten 2. juni)

 

Publisert 31. mai 2016 23:27 - Sist endret 7. juli 2016 14:13

På den ene siden er jeg veldig glad for at EU setter seg mål for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner.

På den annen side kan jeg ikke se at vi har den nødvendige infrastruktur og de nødvendige avtaler på plass for å kunne nå disse målene på annen måte enn ved å benytte de store forleggernes hybrid-tilbud, den dyreste formen for Open Access som finnes.

I den tradisjonelle tidsskriftmodellen var bibliotekene et grep for å forsøke å skape en kunnskapsalmenning. Da internett kom, kunne man etablere en faktisk kunnskapsalmenning, der siden distribusjon med ett ble tilnærmet kostnadsfri. Men forleggerne sitter på rettighetene og vil ikke gi dem fra seg uten sverdslag/betaling. Og forleggerne kontrollerer prestisje og andre former for belønning av forfatterne.

Skal vi få en faktisk kunnskapsalmenning uten superprofitt til store forleggere, må institusjonene arbeide for å etablere infrastrukturer eid og kontrollert av vitenskapen selv. F.eks. et stort norsk/nordisk universitetsforlag som kunne ivareta forlagsfunksjonen for store deler av norsk og nordisk - til og med internasjonal - vitenskap.

Så lenge vi er «i klørne» på de store kommersielle forleggerne, er ideale krav om rask overgang til Open Access å gi de samme forleggerne alle de gode kortene på hånden. Dessverre.

Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver  

jef000@uit.no - 2. juni 2016 10:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere