Villedende om innovasjon i DN

Professor Hans K. Hvide ved Universitetet i Bergen hevder i en artikkel i DN fredag at reformen som ledet til etableringen av innovasjonsselskaper ved norske universiteter (Technology Transfer Offices) har hatt dramatiske negative konsekvenser for entreprenørskapet blant landets forskere. På bakgrunn av dette mener han at norske politikere bør revurdere hele reformen og skrote TTO-ene.  Artikkelen villeder.

Kilde: NIFU

Hvides konklusjon er godt egnet til å skape overskrifter. Problemet er at resonnementet ikke holder – av mange grunner.

Dataene som resonnementet bygger på, er om lag 10 år gamle og til dels feilaktige. Hvide sammenligner antall selskaper opprettet av vitenskapelig ansatte i perioden 2000-2003 med perioden 2003-2007. Dette kunne vært en nyhet 7-8 år siden, men er ikke relevant i 2016. Vi kan ikke bruke så gamle tall for å si noe om status i dag. Nyere forskning viser at det har vært en betydelig vekst i kommersialiseringer de siste årene og at etableringen av TTO-systemet nå gir effekt. I vårt eget innovasjonsselskap Inven2 peker alle piler oppover med over 70 kommersialiseringer i fjor og gode lisensinntekter tilbake til oppfinnerne og til ny forskning. 

Antall selskaper som ble opprettet i 7-årsperioden som ble studert, er lite, og det er påvirket av naturlige variasjon. I tillegg brukes data kun fra det norske patentbyrået, noe som gir et ufullstendig vurderingsgrunnlag all den tid TTO-ene primært søker patenter i USA og EU.

Hypotesen til Hvide er at når forskere får en mindre andel av inntektene, går interessen for å etablere egne selskaper ned. Dette er som forventet. Men nedgangen det vises til i perioden 2003-2007, kan også bety at det tok tid før universitetene fikk effektive systemer på plass etter lovendringen. Nå er systemene på plass, og de fungerer. NIFUs rapport om kommersialisering av forskning – publisert i august 2015 – konstaterer at kommersialiseringstakten og verdiskapingen ved universitetene har vist en betydelig økning de siste årene. I rapporten sies følgende: «Veksten i kommersialiseringer de siste årene har vært betydelig større enn veksten i bevilgningene til kommersialisering, noe som peker i retning av at systemet for kommersialisering nå arbeider mer effektivt enn tidligere»

For UiO var det et viktig fremskritt å slå sammen innovasjonsselskapene Birkeland Innovasjon og Medinnova til Inven2, eid av UiO og Oslo Universitetssykehus i fellesskap.  Basert på sentrale parametre er Inven2 nå Nordens største innovasjonsselskap.

Å rykke tilbake til start

La oss utforske konsekvensene av Hvides konklusjoner. Sett at lovendringen i 2003 ikke hadde skjedd. Da er vi tilbake til en situasjon der forskere kunne bruke studenter, midlertidige ansatte og universitetets infrastruktur til å utvikle egne selskaper og deretter putte hele gevinsten i egen lomme. Ikke en krone gikk tilbake til universitetet og til å bygge opp innovasjonsekspertise. Det er mye som skurrer ved denne modellen, og derfor var det klokt å endre den, selv om det i en periode muligens reduserte enkeltforskerens insentiv til å starte egen bedrift. Etter reformen i 2003 måtte forskerne registrere sine sidegjøremål og melde alle funn med oppfinnerhøyde til TTO-ene. Dette førte til mer transparens, som seg hør og bør i en offentlig institusjon som er finansiert av skattebetalerne.  Samtidig er det fortsatt slik at en forsker når som helst kan slutte i jobben sin og starte et selskap.

Det er svært viktig at forskning blir kommersialisert der dette er relevant. Det er antallet oppstartsselskaper som er viktig – ikke antallet vitenskapelig ansatte som går ut i oppstartselskaper.  Eller for å si det på en annen måte: Det er ikke relevant å bruke vitenskapelig ansattes oppstartselskaper som mål på verdiskaping eller innovasjonsevne. Faktum er at antallet oppstartselskaper fra universitetsmiljøene har økt kraftig de siste årene.

Vi kan trygt satse på det innovasjonssystemet vi har

Med reformen og etableringen av TTO-ene ble innovasjonsarbeidet ved universitetene profesjonalisert. Eksperter ble ansatt for å vurdere om oppfinnelsene eller idéene var kommersialiserbare, og dette på et så tidlig stadium som mulig. Patenter koster, og profesjonaliseringen etter 2003 betyr at kost/nytte-effekten voktes svært nøye av TTO-ene. Omtrent 25 % av TTO-enes kommersialiseringer er uansett ikke patentert. Den kraftige veksten i antall kommersialiseringer er et tegn på at det er en god balanse mellom riktig patentering og god kostnadsstyring, siden de teknologiene som patenteres åpenbart har kommersiell interesse.

Alt er ikke perfekt som det er, men som NIFUs ferske rapport stadfester, er det ingen grunn til å skrote dages system. Nå er det viktig å satse på det systemet vi har slik at vi raskest mulig kan omsette vår eksellente grunnforskning i nytt næringsliv og i nye, grønne arbeidsplasser.

Under forberedelse av denne bloggen publiserte DN et tilsvar fra Marius Tuft Mathisen og Einar Rasmussen under tittelen «Metodisk skivebom». Mathisen og Rasmussen støtter vårt resonnement og skriver at det ikke er noe i deres analyser som tyder på at entreprenørskapet på universitetet er halvert siden lovendringen. Men, fortsetter de, det er helt som forventet at når universitetene blir rettighetshavere, vil færre bedrifter bli registrert med forskerne selv i større eierposter. Deres data viser at antallet nyetableringer fra universitetene er på minst samme nivå som tidligere, og deres analyser av eierskapsutviklingen i selskapene viser at omtrent halvparten av bedriftene som er etablert etter lovgivningen, ikke vil bli identifisert med Hvide og Jones' metode.

 

Les artikkelen Grunder-brems for forskere her

Les oppfølgingssak med meg og andre rektorer her

Og tilsvar fra Mathisen og Rasmussen her (bak betalingsmur):

Min blogg om NIFU-rapporten: Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning

NUFU-rapporten

 

Publisert 29. mars 2016 15:00 - Sist endret 30. mars 2016 11:04

Fint at det er mulig å kommentere på rektors blogg. DN har publisert en oppfølger som svarer på kritikken fra blant annet Ottesen. Om en vil bruke begrepet "villedende" på mitt arbeid eller på rektors blogg får være opp til en selv. God lesning!

https://www.dn.no/grunder/2016/03/30/0859/-alle-piler-peker-oppover

HansHvide@webid.uio.no - 31. mars 2016 22:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere