Den vanskelige ytringsfriheten

I min bloggpost 11. april kritiserte jeg statssekretær Bjørnar Laabak for hans uttalelser i forbindelse med at Aksel Braanen Sterri var tilbudt en stipendiatstilling ved Universitetet i Oslo. I en blogg som Laabak nå har slettet, skrev han at han var «skuffet over UiO» og at han «stiller spørsmål om UiO skal tilby personer med slike holdninger» en stipendiatstilling. Saken har avfødt mange kommentarer som gjør det nødvendig med en oppfølging fra min side.

Laabak kom med sine uttalelser fordi han mener Aksel Braanen Sterri har uakseptable holdninger om abort og Downs syndrom. I et innlegg på Verdidebatt.no hevder Jens Petter Gitlesen at det minste jeg som rektor bør gjøre, «er å unnskylde overfor mennesker med Downs syndrom og andre som Aksel Braanen Sterri plasserer lang nede på skalaen over hva som er fullverdig liv». 

Ytringsfriheten er lett å forsvare når den verner uttalelser man selv støtter. Men det kan fort bli krevende og vondt når den verner uttalelser man er rykende uenig i. Som rektor må jeg hegne om det store meningsmangfoldet på campus. De som er uenig med Braanen Sterri, står selvfølgelig fritt til å kritisere hans uttalelser kraftig. Å nekte ham retten til å uttale seg, eller mene at hans syn bør medføre et yrkesforbud ved Universitetet i Oslo, er ikke i tråd med ytringsfriheten. Vi kan ikke ha et meningsfilter, men må ansette på grunnlag av kvalifikasjoner. 

Ved Universitetet i Oslo er det per i dag 3529 vitenskapelig ansatte (årsverk). Som institusjonens øverste leder stiller jeg meg naturligvis ikke bak alle uttalelser våre ansatte kommer med, men jeg vil på det kraftigste forsvare deres rett til å uttale seg. Hvis de kommer med uttalelser som er provoserende, feilaktige eller oppleves krenkende, bør de møtes med motargumenter og ikke sensur. 

Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet gjelder for alle borgere, også for ansatte ved Universitetet i Oslo. Men det er selvsagt slik at ingen ansatte kan drive etisk uakseptabel forskning. UiO har et  strengt regelverk for forskningsetikk og har rutiner for å sikre at dette etterleves. Å sammenligne kontroversielle uttalelser med fortidens groveste forskningsetiske overtramp, slik Gitlesen gjør i sitt innlegg, er å skyte langt over mål. 

Jeg har full forståelse for sterke reaksjoner fra dem som opplever at menneskeverdet til ens nærmeste ikke respekteres. Men det er nå slik at ytringsfriheten gir vern både til kontroversielle uttalelser og til de sterke motreaksjonene. Slik må det være.

På intet tidspunkt vil jeg beklage mitt forsvar av ytringsfriheten.

Publisert 25. apr. 2017 16:15 - Sist endret 25. apr. 2017 16:15

Så bra at UiOs rektor står opp for ytringsfriheten! Det skulle for så vidt bare mangle, og det er jo heller ikke ytringsfriheten som står på spill her - det er universitetets verdigrunnlag og rolle i offentligheten, signalene vi som institusjon sender til samfunnet generelt og folk med funksjonshemning spesielt.  

Det er også bra at rektor går i dialog med kritikere utenfor UiO, som i denne responsen på Gitlesens innlegg  (som kan leses her:http://www.verdidebatt.no/innlegg/11683003-akademia-er-en-trussel-mot-mennesker-med-utviklingshemming ).

Det som derimot er synd, er at rektor så langt ikke har forholdt seg til kritikken som kommer internt fra, bl.a i form av to kommentarer fra Siri Fuglem Berg og meg selv, i hans egen blogg.

(http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html ).

Jeg representerer bare noe slikt som 20% av 1/3529-del av universitetets ansatte. Men jeg vet at flere enn jeg har reagert på rektors profilering av UiO i denne saken. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra UiO-ansatte som sier seg enig, men som har opplevd det ubehagelig å stå fram i sine fagmiljøer - fordi professorer med rektor i spissen har framet dette som en kamp for akademisk frihet ("here we go again", som rektor formulerer det).

Det er fristende å spørre: Greit nok (?) at vi ved UiO skal ha takhøyde og frihet til å diskutere om mennesker med Downs syndrom lever "fullverdige liv", og drøfte omkostningene med å ha dem blant oss. Men burde vi ikke vise tilsvarende åpenhet for kritikk som rammer oss i akademia?

Jeg er skuffet over universitetets håndtering av Sterri-saken så langt. Det siste som er formidlet fra UiO til offentligheten er at Sterris sjef, Ole Martin Moen, har uttalt at han gjerne ville ansatt en nazist dersom vedkommende var kvalifisert  (og settingen for uttalelsen var vedkommende skulle jobbe med nazisme, det handlet ikke om en matematiker som holdt seg med nazi-sympatier på fritiden). Det er fortsatt uklart for meg: Er dette UiOs holdning?  

 

morteaho@uio.no - 26. apr. 2017 08:05

Hei igjen!

Jeg er enig i Morten Horns betraktninger - det er ikke ytringsfriheten som står på spill. Jeg er bare litt nysgjerrig - dersom man bytter ut ordet Downs syndrom i Sterris utsagn med f eks innvandrere, homofil, transperson, jøde, muslim, svart eller kvinne - ville UiO da ha imøtegått Sterris utsagn? Prøv selv i følgende av Sterris påstander:

Downs syndrom er "...begrenset i akkurat de kapasiteter som vi gjerne holder fram som spesielt attråverdige ved det å være menneske, som blant annet vår rasjonalitet, vår evne til å styre våre liv og evne til å søke sannhet". (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det." (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet." (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"Rent subjektivt og hedonistisk kan kanskje personer med Downs ha gode liv, men jeg tviler sterkt på at noen ville valgt å ha Downs heller enn å være homofile."  (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"Å få et barn med Downs syndrom er for det første en betydelig kostnad for foreldrene sammenliknet med det å få et friskt barn." (Udatert blogginnlegg på Moralistene.no fra april 2017)

"Og når vi vurderer om barn, hunder eller personer med Downs syndrom lever gode liv, er den relevante standarden hva som er et godt liv, gitt de muligheter de har."  (Udatert blogginnlegg på Moralistene.no fra april 2017)

"Hvis det var mulig å finne opp en vaksine slikt at ingen ble født med Downs syndrom, så ville det vært en bra ting". (Intervju i NRK, Dagsnytt atten den 18.04.2017)

"... du kunne blitt lam, du kunne blitt blind, du kunne blitt døv eller du kunne blitt hva det måtte være, eller du kunne fått Downs syndrom. Og Downs syndrom ville vært den siste tingen jeg ville valgt å få, for det ville gjort at hele mitt liv, alle de tingene jeg synes er viktig i mitt liv ville ha forsvunnet". (Intervju i NRK, Dagsnytt atten den 18.04.2017)

 

Hvorfor skal vi tåle så inderlig vel at det harseleres fra akademia om de svakeste blant oss dersom vi ikke ville tålt samme harselas om andre minoriteter?

 

Vennlig hilsen

Siri Fuglem Berg, Dr med

sirifberg@webid.uio.no - 26. apr. 2017 16:57

jeg takker for gode kommentarer fra dere, og for mange henvendelser om saken, både fra journalister, organisasjoner og enkeltpersoner. Ekstremt viktig at vi får en debatt om denne vanskelige grenseoppgangen mellom meninger og forsvar av meninger. Jeg har lagt ut en ny blogg som jeg henviser til.

Alle er tjent med at denne debatten fortsetter, og jeg er beredt på å lære fra den.

Ole Petter Ottersen - 29. apr. 2017 18:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere