En etterlengtet melding om kvalitet og kultur i høyere utdanning

Fredag presenterte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning i Realfagsbiblioteket på UiO.

I min velkomsthilsen gratulerte jeg studentene først og fremst. Gjennom NSO har de vært viktige pådrivere for å få denne stortingsmeldingen på plass. Og de har all grunn til å være fornøyd med resultatet. For meldingen er usedvanlig rik og konkret på forslag til tiltak for kvalitet, og studentenes egne innspill er svært synlige.

(Forts. under bildet).

Foajéen på Realfagsbiblioteket var arena da Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Foto: Anders Lien

Ministeren løftet opp syv overordnede mål for meldingen:

  1. alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier
  2. alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet
  3. studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng
  4. alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes 
  5. studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet
  6. alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse
  7. utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia

Kunnskapsministerens innledning hadde den samme vinklingen som vi finner i meldingens forord. Nøkkelordet er fellesskap – at studentene er «likeverdige medlemmer av det akademiske fellesskapet», slik det heter i forordet. Det er nettopp dette som bør være utgangspunktet for all utdanningspolitikk. Studentene er ikke kunder som «kjøper» universitetets tjenester. De er medlemmer av fellesskapet og viktige bidragsytere til dette. Kjære Kunnskapsminister: Den logiske konsekvensen av dette utgangspunktet - som jeg er hjertens enig i – er at studenter ikke skal betale skolepenger, uansett hvor de kommer fra. Og som medlemmer av et fellesskap kan vi ikke «skåne» studentene for det som er vondt og vanskelig, slik USA forsøker å gjøre gjennom innføring av «trigger warnings». Idéen om et likeverdig akademisk fellesskap legger også klare føringer for studentenes medvirkning i utforming av studieprogrammer og i universitetets virksomhet for øvrig.

Det er ikke vanskelig å støtte det som er meldingens bærende idé for utformingen av virkemidler for kvalitet i utdanningen: At virkemidlene for kvalitet i forskningen kan overføres til utdanningen slik at det blir en bedre symmetri mellom universitetenes to hovedoppgaver. Det er her merittering kommer inn som et sentralt tiltak. Fremragende undervisning må meritteres på linje med fremragende forskning. Eller som det heter i stortingsmeldingen: Universitetene og høyskolene skal utvikle systemer for å verdsette gode undervisere, fremme den akademiske karrieren deres og heve utdanningens status. Inspirert av kvalitetsfremmende tiltak innen forskningen skal fagfellevurdering og etablering av en nasjonal konkurransearena fremme kvalitet på undervisningen.

At en innsats i undervisningen skal meritteres på linje med en innsats i forskningen, er riktig og viktig. Men det er lettere sagt enn gjort å overføre virkemidler fra forskning til virkemidler innen utdanning. Her må institusjonene føle seg fram, og det er ikke opplagt at det som virker bra innen et fagområde eller innenfor et fagmiljø, virker like bra i andre. Jeg vil applaudere stortingsmeldingens respekt for sektorens heterogenitet. Den foreslår ingen nasjonal mal for merittering som vil kunne bli oppfattet som en tvangstrøye der malen ikke passer. Det er universitetene og høyskolene selv som må finne ut hvordan kvalitet skal honoreres og utvikles.

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg sist onsdag deltok i Samfunnsøkonomisk helaften arrangert av Fagutvalget og studentene ved Økonomisk institutt. Under dette arrangementet holdt professor Espen R. Moen (BI) et foredrag om forskningen til Oliver Hart og Bengt Holmström – vinnerne av Den svenske riksbankens minnepris i økonomi for 2016. Foredraget dreide seg blant annet om positive og negative effekter av insentivering gjennom avtaler eller kontrakter. Med referanse til det nobel-belønte arbeidet til Hart og Holmström forklarte Moen hvordan insentivering av individer kunne virke mot sin hensikt dersom innsatsen som prises er kollektiv heller enn individuell av natur. I sin presentasjon av stortingsmeldingen var Kunnskapsministeren svært tydelig på at undervisningskvalitet er et kollektivt ansvar. Dette maner til forsiktighet rundt bruk av individuell belønning. Med andre ord: Virkemidlene for merittering må være godt gjennomtenkte og solid fundamentert på relevant forskning.

Etter presentasjonen åpnet Kunnskapsministeren for spørsmål og kommentarer. Et av de beste spørsmålene kom fra Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Han refererte til Kvalitetsreformen (som vel hadde større virkning på kvantitet enn kvalitet) og spurte ministeren om hvorfor det er grunn til å tro at det vil bli større kvalitetseffekt denne gang.

Her ligger mye av utfordringen. Kvalitetsmeldingen er i sin essens en marsjordre til institusjonene. Kvalitetsreformen var fullfinansiert, og hadde ikke ønsket virkning. Den reformen som skal initieres gjennom den nye stortingsmeldingen, forventes å ha virkning, men skal skje innenfor nåværende finansieringsmodell og budsjettrammer. Stortingsmelding 16 (2016-2017) har intet kapittel som tilsvarer kapittel 12 i Stortingsmelding 27 (2000-2001; Kvalitetsreformen). Dette kapitlet hadde tittelen «Bedre studiefinansiering». Det legges nå et stort ansvar på institusjonene og deres evne til prioritering. Dette ansvaret skal vi ta. Men vi forventer også at departementet avstemmer budsjett til ambisjoner i årene som kommer.

For kvalitet koster. Et samfunn i omstilling trenger alle de ferdighetene og all den kreativiteten det kan tilføres gjennom god utdanning for de mange. Det føles riktig å avslutte med et sitat tillagt Derek Bok, tidligere president ved Harvard: If you think education is expensive, try ignorance.

Publisert 28. jan. 2017 22:40 - Sist endret 30. jan. 2017 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere