Feil på feil i debatten om skolepenger

Igjen diskuteres innføring av skolepenger for internasjonale studenter. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe vil innføre betaling fra alle utenlandske studenter og dermed melde Norge ut av utvekslingsavtaler med ledende universiteter i Europa. Høyre vil ha «moderate skolepenger» for internasjonale studenter, og på lederplass støtter Aftenposten studiepenger for å styrke kvaliteten på høyere utdanning i Norge. En fellesnevner for alle er at de mistolker både kostnadene ved internasjonale studenter og potensialet for inntekter hvis skolepenger innføres.

Internasjonalisering av utdanning er et komplekst felt. Vi snakker om Erasmus +, studenter fra tredjeland utenfor Europa, utvekslingsstudenter og selvfinansierende studenter. Vi har forståelse for at dette feltet kan være krevende å komme i inngrep med. Likevel er det forstemmende at ledende politikere og medier kommer frem til et enkelt svar på et komplisert spørsmål – på basis av både feil tall og mangelfull forståelse av tallene. La oss prøve å rydde litt i begreper og tall, slik at vi kan diskutere dette spørsmålet på riktig grunnlag. Alle tall er tilgjengelige i Database for statistikk om høgre utdanning og er for 2016.

Utenlandske studenter

I 2016 var det totalt 25 424 utenlandske studenter i Norge. Dette tallet inkluderer alle studenter med utenlandsk statsborgerskap: Studenter som kommer gjennom utvekslingsavtaler med et norsk lærested, studenter som søker på egen hånd fra utlandet for å studere til en grad i Norge, og studenter som allerede har oppholdstillatelse i Norge og som søker opptak på samme måte og like vilkår som andre norske studenter.

 

Utvekslingsstudenter

Begrepet brukes for å beskrive utenlandske studenter som kommer til Norge på en utvekslingsavtale – hvor det altså er et «bytte» mellom en norsk student som reiser ut og en utenlandsk student som kommer hit. Dette er som regel korte opphold på 3-12 måneder. Denne typen internasjonalisering har det vært tverrpolitisk tilslutning til, helt frem til Ola Borten Moes utspill. I 2016 var det 8934 innreisende utvekslingsstudenter til Norge mens 6900 norske studenter reiste ut gjennom utvekslingsavtaler. Alle de innreisende utvekslingsstudentene telles med i statistikken over utenlandske studenter, det vil si at 8934 av de 25424 utenlandske studentene er utvekslingsstudenter.

 

Vekst i utenlandske studenter i Norge

Det har vært en betydelig vekst i antallet utenlandske studenter i Norge. I 1996 var det 3008, i 2006 var det 12 680 og i 2016 var det altså 25 424.

 

Hvor kommer de fra?

  • 15 267 av de utenlandske studentene kommer fra Europa
  • 5465 kommer fra Asia
  • 2050 kommer fra Afrika
  • 1098 kommer fra Nord-Amerika
  • 477 kommer fra Sør-Amerika
  • 178 kommer fra Oceania
  • 889 er uspesifisert 

 

Hvor mye koster de?

Ut i fra Borten Moes anslag koster de utenlandske studentene norske skattebetalere 5 milliarder kroner. NRK anslår en samlet kostnad på 4,3 milliarder årlig – et tall som er gjengitt i Aftenpostens leder. Borten Moes regnestykke er 200 000 kroner per studieplass ganget med 25 000 studenter.

Det er totalt 239 757 studenter i Norge (basert på såkalte heltidsekvivalenter). Ganger man dette tallet på 200 000 blir den totale kostnaden for norsk høyere utdanning totalt 47 951 400 000. Den samlede bevilgningen i 2016 fra Kunnskapsdepartementet til høyere utdanning var 34 604 300 000. Det er også store variasjoner mellom hvor mye ulike studieplasser koster. Borten Moes regnestykke er åpenbart en grov forenkling.

 

Hvor mye kan vi tjene på skolepenger?

Borten Moe (som eneste i debatten så langt) tar utgangspunkt i at man kan ta betalt for alle 25 000 studenter i Norge med utenlandsk statsborgerskap. Det kan vi ikke. 

  • EØS-avtalen gir studenter fra EU/EØS-land rett til å studere i andre EU/EØS-land på samme vilkår som landenes egne borgere. Av utenlandske studenter registrert i 2016 kom 12.308 fra EU/EØS-land. Dersom vi skal kreve skolepenger av disse studentene, må vi i henhold til EØS-avtalen også kreve skolepenger fra norske studenter. Er dette noe Borten Moe og Senterpartiet ønsker?
  • Utvekslingsstudenter som reiser under avtaler mellom universitetene er unntatt fra studieavgifter (det gjelder også norske utvekslingsstudenter som reiser ut). I 2016 kom det 8934 innreisende utvekslingsstudenter til Norge. Av disse kom 2566 fra land utenfor EU/EØS-området.
  • Blant de utenlandske studentene var 3282 registrert ved private høyskoler. De betaler allerede studieavgifter.
  • En stor andel av studentene som er registrert som utenlandske studenter har ikke kommet til Norge for å studere, men har fast oppholdstillatelse i Norge med like rettigheter til gratis utdanning som norske borgere.
  • I følge Borten Moe foreslår Senterpartiet at studenter fra utviklingsland fortsatt skal få gratis studier, finansiert over utviklingsbudsjettet. I 2016 var det registrert 7885 studenter fra land som Norge har bistandssamarbeid med. Det ville neppe være aktuelt å gi fri utdanning som bistandsstøtte til alle disse, men uavhengig av hvilken definisjon som legges til grunn, blir det et betydelig fratrekk også her.

Man kan ikke uten videre legge sammen disse gruppene, ettersom det kan være et visst overlapp. Det er imidlertid klart at antallet utenlandske studenter som ville være omfattet av en studieavgiftsordning er betydelig lavere enn tallet Borten Moe opererer med - trolig et sted mellom 5000 og 7000.

 

Konklusjon

Hvis man skal holde seg til gjeldende regelverk og ikke stenge døren for norske studenter som vil dra på utveksling til utlandet, er det maksimalt rundt 7000 utenlandske studenter som kan avkreves studieavgift. Selv hvis studieavgiften skal dekke de totale kostnadene, er Borten Moes tall på 200 000 per student for høyt. Dette betyr at Borten Moes anslag om en «innsparing» på fem milliarder kroner er fire til fem ganger høyere enn det som er realistisk.

Men dette er bare en del av helheten. For Borten Moe har bare sett på utgiftssiden. Å innføre skolepenger vil kreve et kostbart byråkrati. Og hver internasjonal student som kommer til Norge, bidrar positivt til vår økonomi.

Det er ikke lett å utarbeide et totalregnskap for internasjonalisering. Spørsmålet er om gevinsten overstiger utgiftene. En rapport fra Frankrike tyder på at svaret er ja. Rapporten fra Frankrike påpeker at studenter fra utlandet legger igjen 11000 Euro per år i gjennomsnitt for dekning av mat og bolig, og at de også bringer penger i kassen ved å stimulere turismen. Familie og venner kommer på besøk, og 85% av studentene kommer tilbake som turister. Dessuten drar staten fordel av at mange av de studentene som arbeider, betaler for pensjon og sosiale kostnader uten å kreve noe tilbake.

Og på toppen av det hele bidrar de utenlandske studentene til kvaliteten på vår utdanning. Vi trenger den perspektivrikdommen som disse studentene bringer med seg. Dette er et av de viktige budskapene i den ferske stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning


Andre innlegg om skolepenger for internasjonale studenter

 

Publisert 24. mars 2017 18:36 - Sist endret 24. mars 2017 19:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere