Første reaksjoner på humaniorameldingen

Så er humaniorameldingen presentert og spenningen utløst. Vi har fått en melding som viser at vår regjering og vår statsråd ser humanioras betydning for dagens samfunn og for utviklingen av morgendagens samfunn. Vi regner med at forslag og tiltak vil bli beskrevet i mer detalj. Men min foreløpige reaksjon er positiv.

I min forrige blogg omtalte jeg humaniora som selve ryggraden i morgendagens Europa. Vi trenger humaniora og samfunnsvitenskap for å bygge tillit og forståelse på tvers av geografiske, kulturelle og sosiale skillelinjer – og vi trenger disse fagområdene for å forstå og håndtere integrering, migrasjon og konflikter, klima og miljø, samt de store endringene som følger av ny teknologi. Meldingen erkjenner humanioras plass i disse skiftene. Det er udelt positivt at regjeringen vil arbeide for å gi humaniora en større plass i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon fra 2021. Dette er helt i tråd med anbefalingene fra The Guild of Research Intensive Universities.

Meldingen har en klar adresse til Forskningsrådet. Det må legges bedre til rette for utfordringsdrevet humanistisk forskning og utdanning, med relevante utlysninger innenfor de brede forskningsprogrammene. Jeg håper at nye utlysninger også vil gi juridisk forskning mer luft under vingene. Det har lenge vært vanskelig å sikre finansiering til dette fagområdet. Meldingen til Forskningsrådet er at humaniora skal inn, på humanioras egne premisser.

Noen andre punkter:

  • Det er meget positivt at det nå legges opp til at utviklingsavtalene kan brukes til samarbeid og arbeidsdeling mellom norske høyskoler og universiteter. UiO har meldt tydelig fra om at det trengs et tettere nasjonalt samarbeid innen språkfagene og andre humanistiske fag og at utviklingsavtalene kan være et godt instrument for å få dette til.

  • Meldingen gir drahjelp til mange av de prosessene som allerede er i gang for å styrke utdanningen innen humaniora.

  • Utredninger om frafall og arbeidslivsrelevans hilses velkommen.

  • Det er positivt (og overraskende) at det åpnes for fireårig bachelor på kompliserte språkfag (som japansk, kinesisk og arabisk) og at humaniora skal involveres mer i utformingen av lærerutdanningene.

  • Kanskje ikke så overraskende: Ingen signaler om friske penger. Men det skal utredes mekanismer for finansiering av utsatte studietilbud og fag.

Dette er mine foreløpige reaksjoner. Jeg vil komme med flere refleksjoner når vi vet mer om detaljene.


Publisert 22. mars 2017 16:55 - Sist endret 22. mars 2017 22:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere