Generøsitet fra vest

I går tikket det inn en gledelig melding om at Baroniet i Rosendal har mottatt en generøs donasjon. Etter gaveforsterkningsmidler fra staten vil donasjonen utgjøre ti millioner kroner. Dette er en kjærkommen støtte til en nordisk kulturarv.

Baroniet i Rosendal. Foto: www.baroniet.no

Baroniet forteller at gaven er øremerket prosjekter i Rosendal Have, herunder restaurering av Havehuset, Båt -og Vognhuset, Den Gamle Smie, steingarder, samt innredning av velferdsavdeling og verksted for hage - og jordbruksansatte.

Pengegaven er gitt av Trond Mohn og Bara Eiendom og føyer seg til en rekke donasjoner fra de samme giverne. Det er vanskelig å se for seg hvordan Baroniet skulle klart å ruste opp sine eiendommer uten gaver fra gode givere. Det koster å ta vare på den unike kulturarven som Baroniet representerer. Med sin spesielle historie er Baroniet en nordisk kulturarv – intet mindre.

Jeg mener at Baroniet i Rosendal er høyt oppe – ja, kanskje nær toppen – av listen over Norges mest veldrevne museer og kulturinstitusjoner. Med lave driftstilskudd fra stat, kommune, fylke og meget høy egeninntjening og vellykkede investeringer har det siden 1990 vært en svært positiv utvikling ved Baroniet. Store prosjekter på vedlikehold og museumsutvikling er gjennomført med en kostnadsramme på over 100 millioner kroner. I 1990 hadde museet 10 000 besøkende - i 2016 hadde tallet steget til 66 000. Baroniets kulturprogram er under stadig utvikling, og Rosendal kammermusikkfestival er en spennende satsing. Sammen med en sterk og dyktig ledelse har mange bidragsytere, både private og offentlige, vært avgjørende for alt det flotte som har skjedd de siste 25 årene. UiO har gledet seg over å kunne støtte opp under den gode utviklingen.

Baroniet har større egenfinansiering via billettinntekter og mottar mindre støtte fra departement og region enn museer det er naturlig å sammenligne seg med. Figuren nedenfor viser dette med tydelighet. Figuren viser også hvor avgjørende det er med private gaver. På vegne av UiO gratulerer jeg Baroniet med gaven og retter samtidig en stor takk til Trond Mohn og Bara Eiendom.

 

Klikk for større versjon av figuren.

Noen personlige refleksjoner

Å være rektor ved Universitetet i Oslo innebærer heldigvis at jeg fra tid til annen får reise til Rosendal. Baroniet har hatt en spesiell betydning for meg fra jeg var ganske så ung. Foreldrene mine bodde i mange år på Husnes i Kvinnherad, så jeg har besteget mang en majestetisk fjelltopp i dette området. Baroniet var et populært mål for utflukter. Vakkert var det da, og vakkert er det nå.

Nå, like etter kvinnedagen 8. mars, går tankene tilbake til en av de flotteste utstillingene jeg har opplevd på Baroniet. Jeg tenker på utstillingen «Kvinnene kommer», som ble arrangert i 2013 - 100 år etter at vi fikk allmenn stemmerett her i landet. Utstillingen viste frem verkene til syv kvinnelige kunstnere som alle var aktive i 1913.

Noen av dem kjenner vi godt, slik som Oda Krogh. Andre er mer eller mindre glemt. I utstillingen – satt sammen av kunsthistoriker Marit Lange - ble de velfortjent brakt frem i lyset igjen. To av kunstnerne i denne utstillingen, Lul Krag og Leis Schjelderup, hadde sterk tilhørighet til nettopp Rosendal. Lul Krag slo seg ned her i 1933, og Leis Schjelderup ble støttet økonomisk av Rosendals eier, stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosencrone. Rosencrone hadde stor interesse for kunst og kultur. På Baroniet henger da også et selvportrett av Leis Schjelderup.

På en måte var tittelen på utstillingen - «Kvinnene kommer» - litt misvisende. For mange er de kvinner som har spilt viktige roller på Baroniet.

Karen Mowat var den første. Hun var en av Norges rikeste arvinger og fikk garden Hatteberg i bryllupsgave da hun i 1658 giftet seg med den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz. Her bygde de slottet som de kalte Rosendal.

Clara Gædeken er den andre kvinnen jeg vil nevne. I følge en konvensjon med Danmark skulle Universitetet i Oslo få arverett til Rosendal dersom stamhusbesitterens slekt døde ut. Etter lov av 4. juli 1927 gikk stamhuset over til fri eiendom for den daværende besitter, Clara Gædeken f. Weis. Hun overdro så eiendommen til Universitetet. Slik er dette beskrevet i statuttene for den Weis-Rosenkroneske Stiftelse:

Fru professorinde Clara Gædeken , som efterat de til stamhuset Rosendal hørende besiddelser ved lov av 4.juli 1927 hadde gått over til hennes fri eiendom , ved gavebrev av 9.juli 1927 har overdradd “alle fra nævnte Stamhus hidhørende Ejendele og Rettigheder , det være fast Ejendom eller Løsøre , Værdipapirer eller Kontanter eller hvad andet Navn nævnes kan således som det ved Overgangen til fri Ejendom er tilfaldt mig med de dertil hørende Forpligtelser til Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo”

Kvinner var altså i hovedrollene da slottet ble bygget og da eiendommen ble overdratt til Universitetet i Oslo. Men det er en kvinne i hovedrollen også i dag: Anne Grete Honerød styrer Baroniet sammen med Reidar Nedrebø.

Bestyrerparet Anne Grete Honerød og Reidar Nedrebø har arbeidet utrettelig i mange år for å bringe Baroniet til den posisjonen det har i skrivende stund. Da bestyrerparet i 2005 ble slått til Riddere av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden, stod det følgende i begrunnelsen:

Dere har lagt ned en uvurderlig innsats for å bringe Baroniet Rosendal ut av tornerosesøvnen og inn i vår tid, på en måte som både lokalsamfunnet og utenbygds gjester kan glede seg over.

Rosendal er viktig for Norge og Norden, men også for Universitetet i Oslo. Universitetet skal ivareta, gi ny innsikt i, utvikle og overføre til neste generasjon hele vår intellektuelle, vitenskapelige og kulturelle arv. Den kulturelle arven må formidles, og dette gjøres i stort monn på Baroniet. Baroniet gjør at Universitetet i Oslo med legitimitet kan si at det er en kulturbærer i Norge og i Norden.

Baroniet Rosendal er kanskje det minste slottet i Skandinavia, men samtidig et av de slottene som er mest med i vår egen tid.


Fakta:
Karen Mowat og den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz fikk gården Hatteberg i Kvinnherad i Hordaland i bryllupsgave i 1658. Her bygde de slottet som stod ferdig i 1665, og som fikk navnet Rosendal. Kong Christian V av Danmark-Norge opphøyde godset til Lensbaroni i 1678. Fra 1745 var Baroniet Rosendal eid av slekten Rosenkrone, som i 1927 gav godset til Universitetet i Oslo. Rosendal ble inkludert i det nasjonale museumsnettverket i 2004. Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse, tilknyttet Universitetet i Oslo, har i dag eieransvaret for Baroniet med bygninger og over seksti mål hage og park. I sommersesongen tilbyr Baroniet blant annet omvisninger og konserter, samt overnatting på avlsgården. (Kilde: Uniforum)

Publisert 15. mars 2017 22:24 - Sist endret 15. mars 2017 22:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere