Kvinner i akademia – noen refleksjoner på Den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2017

Likestilling er et prioritert område ved Universitetet i Oslo. I vår strategiplan (Strategi 2020) er likestilling et viktig punkt, i tillegg har vi en egen handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse. Og utviklingen går i riktig retning, om ikke så raskt som vi ville ha ønsket.

Under overskriften likestilling og kjønnsbalanse er det mange ulike problemstillinger. Det dreier seg om andel kvinner blant professorene ved UiO og andel kvinner i andre vitenskapelige stillinger. Og det dreier seg om kjønnsbalansen på ulike studieprogrammer. På mange programmer har vi en stor overvekt av kvinner og på noen programmer en overvekt av menn. I tillegg har vi spørsmålet om kjønnsbalanse i ulike teknisk-administrative stillinger.

I vår handlingsplan for likestilling 2015-2017 har vi tre hovedmål for likestilling og kjønnsbalanse i perioden 2015-2017:

1. Et tydeligere lederansvar for likestilling.

2. Kvinneandelen i vitenskapelige stillinger skal øke.

3. Bedre kjønnsbalanse i alle studieprogram.

I 2016 økte andelen kvinner blant fast vitenskapelig ansatte til 38,4%. Andelen kvinner i faglige lederstillinger har gått noe ned, fra 40,4% i 2015 til 34,8% i 2016, men dette dreier seg om få stillinger. Studenttallene er relativt stabile, med en kvinneandel på om lag 60% over flere år hvis vi ser på UiO under ett. Her er det store variasjoner mellom studieprogrammene. Figuren under oppsummerer status for kjønnsbalanse ved UiO i 2016.

Figur 1: Status for kjønnsbalanse ved UiO i 2016 (Kilde: DBH)

Mens det har vært en positiv utvikling i andelen kvinner blant de fast vitenskapelig ansatte, er det fortsatt store forskjeller på professornivå. Det er en vertikal kjønnssegregering med en overvekt av kvinner på lavere nivå, mens det på høyere nivå er langt færre kvinner. Krysningspunktet er på postdoktornivå.

På landsbasis er andelen kvinner blant professorene 27% i 2016. UiO har en kvinneandel på over gjennomsnittet med 30,8%. UiT er universitetet med flest kvinnelige professorer, 31,5%. Når det gjelder andelen kvinner blant førsteamanuensene, er det ved UiS man finner flest med 50,1%. UiO følger hakk i hel med 48,2%. Gjennomsnittet på landsbasis er 45,5%.

Det er altså en positiv utvikling. Dersom vi trekker noen lengre linjer er det enda større grunn til optimisme. Hvis vi holder oss til andelen kvinner blant UiOs professorer så var denne 16,7% i år 2000. I 2009 – da jeg startet min rektorperiode - hadde andelen økt til 24,5%, mens andelen i dag er 30,8%. Det går altså i riktig retning, men det går sakte.

Universitetet i Oslo har arbeidet systematisk med likestilling og kjønnsbalanse i mange år. Vi har lenge hatt handlingsplaner for likestilling, og det er det mange av institusjonene i vår sektor som ikke har, selv i dag. Vi har i mange år hatt en egen likestillingsrådgiver som koordinerer arbeidet. I tillegg setter UiO årlig av 6,5 millioner kroner til arbeid med likestilling og kjønnsbalanse. Fire millioner av disse blir fordelt på fakultetene for at arbeidet skal bli tilpasset de lokale utfordringene og problemstillingene. For eksempel har flere fakulteter brukt mye tid og ressurser for å rekruttere studenter av det underrepresenterte kjønn. Det har blitt lagt særlig vekt på å rekruttere mannlige studenter til helseprofesjonsfagene. Arbeidet med å få bedre kjønnsbalanse blant studentene reflekteres også i UiOs rekrutteringskampanjer. Disse kampanjene gjenspeiler et mangfold i studentmassen og bryter systematisk med kjønnsstereotypier.

En del av likestillingsmidlene benyttes til arbeid i regi av UiO sentralt. Dette er tiltak som omfatter hele UiO, slik som mentorprogram for kvinnelige postdoktorer. For kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg til opprykk til professor, har vi flere tiltak: Opprykkseminar, kvalifiseringsstipend og coachinggrupper.

På en dag som denne er det grunn til å avslutte på en optimistisk måte. Tallene ovenfor viser at det går fremover, og ser vi på de lange linjene har det vært store endringer. Dette betyr ikke at vi er i mål. Det er fremdeles store utfordringer knyttet til kjønnsbalanse, både blant studentene og i ulike grupper av ansatte. I tillegg har vi en utfordring knyttet til mangfold. Mangfold bør med når vi i løpet av dette året skal lage en ny handlingsplan som gjelder fra 2018. Da bør likestillingsperspektivet både styrkes og utvides.

Denne bloggen ble skrevet i samarbeid med Ragnhild Hennum.

Publisert 8. mars 2017 21:05 - Sist endret 8. mars 2017 21:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere