La oss holde fast på nærhetsprinsippet

I kjølvannet av anbefalingene fra Gjedrem-utvalget om organisering og restrukturering av kunnskapssektoren har Kunnskapsdepartementet nå en gyllen anledning til å bidra til reell forbedring. Forutsetningen er at Departementet holder seg til nærhetsprinsippet. Tjenester for sensitive data (TSD) er et utmerket eksempel på betydningen av dette.

Kunnskapssektoren skal omorganiseres. I stedet for et ensidig fokus på å lage nye forvaltningsorganer langt fra brukerne, bør eventuelle organisasjonsendringer ha som overordnet mål å gi sektoren større ansvar for å ivareta og utvikle tjenester selv. 

Min begrunnelse er enkel: Historien har vist oss at løsninger som først ble utviklet av en av våre høyere utdanningsinstitusjoner eller av noen få institusjoner i fellesskap, har blitt til nasjonale løsninger som i dag tjener hele UH-sektoren og Norge på en god måte. Jeg mener at håndteringen av sensitive data fremstår som et glimrende eksempel på nettopp dette.

For noen få år siden begynte en del forskere ved UiO å klø seg i hodet. De hadde utstyr og prosjekter som genererte enorme mengder data, og det var ikke hvilke som helst data. Det var MR-bilder av Alzheimer-pasienter, video av barnehagebarn, store samlinger av data fra intervjuer og ikke minst gensekvenseringsdata. Fellesnevneren var data av personsensitiv art, det var mye data, og forskerne hadde ingen plass å gjøre av dem, ei heller analysere dem.

Frem til ca. 2010 kunne slikt sensitivt datamateriale kun behandles i lukkede, innlåste og vanskelig tilgjengelige systemer. Den sterkt økende datamengden var en betydelig utfordring for UiOs forskere, og det var behov for nye løsninger. Dette behovet ble fanget opp av Universitetets Senter for IT (USIT), og i samarbeid mellom forskerne og USIT kom prosjektet Tjenester for Sensitive Data (TSD) i gang i 2012. Prosjektet var komplekst og – etter det jeg forstår - det første i Norden i sitt slag. Lov- og regelverk og IT-sikkerhetskrav måtte oversettes til en brukervennlig IT-teknisk løsning. 

Etter litt innkjøringsproblematikk har TSD vokst raskt og etablert seg som en de facto nasjonal tjeneste for innsamling, analyse og lagring av sensitive data. Prosjektet er under kontinuerlig utvikling. Ny tjenester integreres, brukervennligheten forbedres, samtidig som sikkerheten opprettholdes. Jeg ser på TSD som en viktig komponent av vår etiske beredskap.

TSD er i dag plattform for over 260 forskningsprosjekter, og i overkant av 1000 brukere benytter de over 400 virtuelle maskinene i TSD. Siden all behandling og lagring av data skjer inne i TSD, kan forskerne logge seg på og få tilgang fra der de befinner seg og med det utstyret de har tilgjengelig. Alle prosjektene er teknisk skilt fra hverandre, og dataflyt inn og ut av systemet er strengt regulert. Det lagres mer enn 1,2 petabyte (sensitive) data i TSD, og det kjøres stadig flere jobber på den dedikerte regneklyngen Colossus. Listen over publikasjoner som har benyttet TSD som sin plattform, begynner å bli ganske så lang.

Her et par eksempler på prosjekter som drar nytte av TSD:

  • NCGC – Norwegian Cancer Genome Consortium. er et konsortium der UiO er godt representert. Samtlige eksomsekvenseringer av norske kreftpasienter som er gjennomført i studiet, er lagret og analysert i TSD.
  • eInfrastructure for video research (eVIR) bygger en internasjonal kjernefasilitet for videoforskning der man også tar høyde for at de videoene man tar opp, er av sensitiv art (psykologi-konsultasjoner, mindreårige skolebarn og barnehagebarn). Dette prosjektet vakte internasjonal oppsikt allerede før det kom skikkelig i gang. En UiO-forsker kan sitte i USA og på en sikker måte se på videostrømmer levert fra TSD.

TSD har vært viktig for å styrke samarbeidet mellom UiO og Oslo Universitetssykehus (OUS).  TSD antas å bli finansiert via Uninett Sigma AS i løpet av 2017 og således inngå også i den Nasjonale eInfrastrukturen.

Ved UiO ønsker vi så mye samarbeid om TSD som mulig for å utvide og forbedre tjenestetilbudet. Dette gjelder ikke bare i UH-sektoren, men også for forskerne ved landets helseforetak. Det er etter min mening ingen grunn for andre aktører å finne opp et TSD-lignende system på nytt. Her gjelder det å utnytte den kompetansen som er utviklet allerede.

Når Gjedrem-utvalgets rapport “Kunnskapssektoren sett utenfra” nå følges opp av Kunnskapsdepartementet, er det derfor avgjørende at vi hegner om nærhetsprinsippet. Trofasthet til dette prinsippet har gitt oss et institusjonelt samarbeid som er ganske så unikt i en internasjonal målestokk. Gode fellesløsninger, basert på brukerstyring, må ikke ofres i et velment forsøk på å reorganisere og forbedre vår kunnskapssektor. Løsninger som svarer på komplekse behov, må fortsatt utvikles og tilbys i nær kontakt med brukerne. Dette vil samfunnet tjene på.     

 

Les også: Gjedremrapporten foreslår gjennomgripende endringer i kunnskaps-Norge

 

Publisert 19. apr. 2017 15:45 - Sist endret 19. apr. 2017 15:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere