Menneskerettighetene er universitetets bunnplanke

Universitetet skal sette mennesket og dets rettigheter I sentrum og demme opp for forførende ideologier og dogmer og for autoritære og illiberale strømninger. Og det ligger i vårt oppdrag at vi skal tenke universelt.

Jeg våger å påstå at vi sjelden eller aldri har hatt så stort behov for forskning og utdanning på menneskerettigheter som vi har i dag. Norsk senter for menneskerettigheter ved vårt Juridiske fakultet har et stort ansvar. Det har også en stolt historie og en lovende fremtid. Senteret feirer nå sine første 30 år. Vi gratulerer.

I dagens situasjon er det nærmest utenkelig at et ledende universitet ikke har et dynamisk og tverrfaglig miljø for forskning og utdanning innen menneskerettigheter. Jeg nøler ikke med å si at menneskerettighetene er universitetets bunnplanke. For menneskerettighetene er samfunnets fundament. Disse rettighetene trues i dag fra mange hold og i mange land, både på og utenfor vårt eget kontinent. Senest i dag fikk jeg flere henvendelser om den triste utviklingen i Ungarn der The Central European University - og flere andre universiteter med utenlandske forbindelser – trues av et nytt lovforslag. De kan simpelt hen bli kastet ut av landet. Ytringsfrihet og akademisk frihet er under økende press, ikke bare i diktaturer og autoritære regimer, men også i demokratier som vi har blitt vant til å regne blant våre nærmeste samarbeidspartnere. Dette krever vår årvåkenhet og en evne til å reagere raskt, med relevant forskning og utdanning og med en klar stemme i det offentlige rom.

Norsk senter for menneskerettigheter ble grunnlagt i 1987 med Torkel Opsahl, Asbjørn Eide og Jan E. Helgesen som initiativtakere. Under Inga Bostads ledelse har senteret i dag et av Europas mest populære masterprogram innen menneskerettigheter. Senteret bidrar også til Sommerskolens kurs i dette feltet. Et av verdens ledende tidsskrifter innen menneskerettigheter – The Nordic Journal of Human Rights – er forankret i senteret. Og senteret har en imponerende aktivitet i utlandet – ikke minst i Kina. Kinaprogrammet har i 20 år vært en av de viktigste internasjonale aktører for å fremme menneskerettighetsutdanning i Kina. De gode resultatene er kommet gjennom en langsiktig innsats, en forskningsbasert tilnærming og et tett samarbeid med lokale partnere.

Senteret har gang på gang vist at det kan reagere raskt på nye utfordringer. I dag ble jeg kjent med at to av stipendiatene ved senteret er drivkreftene bak et bokprosjekt om fremmedkrigere. Boka vil bli publisert senere i år. Rekruttering av unge forskere med evne til å ta opp nye og aktuelle problemstillinger lover godt for senterets fremtid.

Jeg er glad for at Asbjørn Eide ved dagens markering trakk fram innsatsen til Frede Castberg – rektor ved Universitetet i Oslo fra 1952 til 1957. Castberg var en forkjemper for menneskerettighetene, både gjennom sin forskning og sin innsats i en rekke komiteer og kommisjoner. Han var i mange år Norges representant i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, og han forfattet en bok om Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene. Castberg var også en fremragende formidler. Han inspirerer den dag i dag. Og det samme gjør en av Castbergs etterfølgere som rektor ved UiO, Lucy Smith. Hennes innsats for barnerett er en del av UiOs historie.

Et universitet svikter sitt samfunnsoppdrag dersom det ikke hegner om menneskerettighetene gjennom utdanning, forskning og formidling og med en tydelig røst i offentligheten. Norsk senter for menneskerettigheter gjør alt dette, og stimulerer også til innsats i universitetet forøvrig. UiO har tatt initiativet til å etablere et universitetsnettverk mot dødsstraff og en akademisk dugnad for flyktninger, og har oppskalert ordningen for Scholars at Risk. UiO har også en klar stemme i forsvaret av akademisk frihet. Denne stemmen kan aldri bli for tydelig. For samfunnet og dets institusjoner trenger universiteter som kan fungere som «a critic and conscience of society».

Publisert 3. apr. 2017 10:24 - Sist endret 3. apr. 2017 10:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere