Strategi for suksess i EU

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har publisert en ny og interessant rapport: «Choosing the right partners. Norwegian participation in EU Framework programmes». 

Rapporten er omtalt i Forskningspolitikk 1/2017. Det er verdt å merke seg rapportens konklusjoner som i stor grad sammenfaller med konklusjonene fra UiOs egen benchmark-analyse.

Konsortia og forskningskvalitet

NIFU slår fast at valg av sterke partnere er en viktig forutsetning for å få tilslag på en EU søknad. Det er ikke overraskende at det er typisk for konsortier med suksess at de består av nøkkelinstitusjoner som er forskningstunge, høyt siterte, med betydelig erfaring fra deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.

I vår benchmark-analyse anbefalte vi å gjøre en gjennomgang av medlemskap i allianser, nettverk og samarbeidsplattformer for å vurdere om disse kunne brukes på en mer effektiv måte i arbeidet med å øke deltakelsen i H2020. Strategiske partnerskap med universiteter med godt forskningsomdømme og høy deltakelse i H2020 burde prioriteres i denne sammenhengen. Etableringen og medlemskapet i The Guild of European Research Intensive Universities er et viktig skritt mot dette målet.

Administrativt støtteapparat og koordinatorprosjekter

NIFU spurte erfarne koordinatorer i Norge og andre europeiske land om deres erfaringer med søknader og prosjekter i EUs rammeprogram. Respondentene understreket betydningen av et profesjonelt administrativt støtteapparat. Vår erfaring er den samme: At administrativ støtte er spesielt viktig for dem som tar på seg oppgaven som koordinator av større EU-prosjekter. Vi bør legge forholdene til rette for at norske forskere går inn som koordinatorer i større utstrekning enn de gjør i dag. Dette er avgjørende for at vi skal nå det målet som er satt for Norges deltagelse i Horisont 2020 og det neste rammeprogrammet. Derfor bør insentivene vi får gjennom resultatbasert omfordeling (RBO) rettes tydeligere inn mot dem som ønsker å påta seg rollen som koordinator.

Vår benchmark-analyse viser at et godt støtteapparat er en viktig faktor for suksess, men at det ikke er avgjørende hvordan støtten er organisert (sentralt eller desentralisert). Det avgjørende er at forskerne frigjøres fra administrativt arbeid. På grunnlag av våre funn har vi foreslått en rekke tiltak for å styrke støtteapparatet sentralt og på fakultets- og instituttnivå.

Strategi og ledelse

NIFU-rapporten understreker hvor viktig det er at deltakelse i EUs rammeprogram blir prioritert på ledelsesnivå og at det finnes klare EU-strategier ved institusjonene. Jeg nøler ikke med å gi min tilslutning til dette. Ledelsestrykk er viktig.

Deltakelsen i H2020

NIFUs rapport dreper en myte: «Det synes å være en utbredt oppfatning at Norge ikke gjør det spesielt godt i EU-sammenheng, men dette er faktisk ikke riktig. Vi gjør det relativt svakere innenfor ERC og MCSA enn mange andre sammenlignbare land, men i de store samarbeidsprogrammene i H2020 (Industrielt lederskap og Samfunnsutfordringene) er de norske resultatene svært gode». Det er flott at myter drepes, men denne beskrivelsen passer ikke helt på vår egen institusjon. UiO har satset sterkt på ERC – hvor det kun er forskningskvalitet som teller – og har fått en god uttelling med langt over 30 innvilgede prosjekter.

Litt om EU-Benchmark:

Hovedformålet med vårt prosjekt EU-Benchmark var å få et bedre kunnskapsgrunnlag for suksess i H2020. Prosjektet var delt i tre faser:

  • Analyse av UiOs deltakelse i 7. rammeprogram (FP7), sammenlignet med en rekke andre universiteter i Europa.
  • Besøk til tre nordiske og et britisk universitet med stor uttelling i FP7/H2020. Hva er suksessfaktorene?
  • Intervjuer med forskere, instituttledere og ansatte i støtteapparat ved UiO for å identifisere hva som bidrar til suksess i H2020. Hva må til for å gjøre det mer attraktivt å søke, og hva er de største utfordringene?

Intervjuene og analysene i fase 3 tyder på at forskningskvalitet er den viktigste faktoren for å lykkes i EUs rammeprogram. Ikke overraskende.  Men vi avdekket flere variabler som kan ha innvirkning. Forskere, instituttledere og ansatte i støtteapparatet nevner i hovedsak tre ting: Faglige ambisjoner, utlysninger som passer til forskningstema, langsiktig kulturendring, samt  ledertrykk og god administrativ støtte. Støtteapparatet er viktig for å legge til rette for at forskerne i hovedsak kan konsentrere seg om den vitenskapelige delen i søknads- og driftsfasen av prosjekter. Deltakelse i internasjonale nettverk og samarbeid med næringsliv er også faktorer som bidrar til suksess.

Forslag til tiltak blir lagt frem for universitetsstyret våren 2017.

Innspill fra The Guild of European Research Intensive Universities til utviklingen av Horisont 2020 og etterfølgende rammeprogram. En komplett versjon finnes på The Guild’s hjemmeside.

Unleashing the potential of Europe’s universities

The Guild is a recently established network of eighteen research-intensive universities from thirteen countries across Europe. We believe that universities are core to the scientific, cultural, economic and social future of Europe. Universities are the place where scientific knowledge is gained and communicated; social problems are contested across generations; new knowledge is applied to secure Europe’s competitiveness; and where the interconnectedness of Europe’s cultures are reinforced. We make nine core propositions for how European funding through Horizon 2020 (H2020) and the next Framework Programme (FP9) can strengthen research and innovation:

  • To ensure that Europe’s scientific, economic, cultural and social potential is optimized, the budget for Research and Innovation – in H2020 and for FP9 – must be significantly increased.
  • Improved success rates are needed to assure continued applications from Europe’s best researchers, through more active management of the application process.
  • The Excellent Science Pillar is a critical foundation to outstanding frontier research. Funding for this Pillar needs to be at least maintained at its current level, and no cuts must be made.
  • Public spending must bring public benefit. The SME instrument must be opened up to allow collaboration with universities for disruptive innovation.
  • Europe’s Societal Challenges can be better addressed through enhanced opportunities for bottom-up collaboration, better use of Social Sciences and Humanities (SSH) and less focus on Technology Readiness Levels
  • All stakeholders need to make a concerted effort to overcome barriers to Research and Innovation, encourage meaningful collaboration across Europe and leverage further funding into lower performing regions. This will require change at national and regional, as well as at European levels.
  • We need progress on the European Research Area (ERA) in order to maximize the opportunities afforded by H2020
  • We welcome the three Os: Open Innovation, Open Science and Open to the World and urge a focus on the ‘quick wins’, removing barriers and enhancing initiatives to Collaboration.
  • We need a more trust-based approach between researchers and the Commission to the effective implementation of grants.

 

Publisert 29. mars 2017 23:09 - Sist endret 30. mars 2017 11:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere