The 21st Century University

Så er dagen kommet, da vi skal samle trådene fra en prosess som har gått over flere år og som har engasjert og involvert så mange, både innenfor og utenfor vårt eget universitet. Jeg snakker om prosessen som startet med opprettelsen av et strategisk råd i 2012, og som nå oppsummeres i et internasjonalt møte om universitetet i det 21 århundre.

Den 4. desember 2012 skrev Knut Olav Åmås følgende i Aftenposten, under tittelen «Den nye offensiviteten»: 

 

Akkurat i dag møtes et nytt globalt, strategisk råd ved Universitetet i Oslo for første gang. Det består av tungvektere som selv toppuniversiteter vil misunne Oslo, blant andre nobelprisvinnerne Peter Agre og Erwin Neher, Finlands tidligere statsminister Esko Aho og pionéren i postkoloniale studier, Gayatri Spivak. ….De skal granske Universitetet i Oslos strategi mot 2020: Hva bør Oslo satse spesielt på, hvordan kan institusjonen rekruttere flere av de beste internasjonalt? Rådet skal gi konkrete anbefalinger. En god idé. Og ledelsen bør lytte.

 

Ja, når jeg ser meg tilbake våger jeg å si at idéen var god og at vi har lyttet. Vi valgte å åpne oss for et kritisk blikk utenfra, vel vitende om at vi kunne få noen tøffe tilbakemeldinger. Dette fikk vi. Men kritikken har gitt oss større bevissthet om både muligheter og utfordringer. Den har inspirert til tiltak og debatt som i sum har gjort oss til et bedre universitet. Selv de rådene vi ikke har fulgt, har vært verdifulle. De har ansporet til en diskusjon som har gjort oss tryggere på våre valg.

 

Så på dagens internasjonale møte om universitetet i det 21 århundre vil jeg hevde at det å invitere til kritikk kanskje er en god vei å gå, også for andre institusjoner. For i vår evige jakt på kvalitet i utdanning og forskning, hvordan måler vi fremgang? Internasjonale rangeringer er en del av bakteppet, men en heller frynset del av det. Vi må ha komplementære metoder. Kandidatundersøkelser, arbeidsgiverundersøkelser og Studiebarometer forteller oss en god del. Men vi trenger en debatt om hvordan vi kan bli enda bedre i stand til å vurdere oss selv. Å eksponere seg for et bredt sammensatt og kritisk råd av internasjonale eksperter kan være en viktig del av svaret.

 

I sin rapport «Build a Ladder to the Stars» introduserte det strategiske rådet en «profile dimension analysis» for å beskrive status for vårt universitet. En slik profilanalyse har vært nyttig for oss og kan sikkert være nyttig også for andre høyere utdanningsinstitusjoner. Analysen synliggjør de mange målkonfliktene som ethvert moderne universitet må stri med: Balansen mellom det globale perspektivet og det regionale, mellom bredde og konsentrasjon, mellom nysgjerrighetsdrevet og tematisk drevet forskning, mellom desentralisert og sentralisert ledelse. Bevisstheten om disse og andre målkonflikter er viktig i enhver debatt om fremtidens universitet.

 

I følge profilanalysen av UiO finnes den største ubalansen mellom «disciplinarity» og «interdisciplinarity». Profilanalysen forteller oss altså at vi som breddeuniversitet bør satse mer på tverrfaglighet. Dette rådet har inspirert oss i utviklingen av våre tre store tverrfaglige initiativer: Livsvitenskap, energi, og den nordiske modellen. Disse tre initiativene er fremtidsrettet, ikke minst fordi de adresserer de tre dimensjonene av bærekraft knyttet til sosial rettferdighet, klima/miljø og økonomi. Og det er samfunnets kunnskap og handlekraft innenfor disse tre dimensjonene som vil bli avgjørende for utformingen av morgendagens Europa.

 

I forbindelse med dagens møte utgir vi en rapport som gir en oversikt over prosessen som startet i 2012 med etableringen av et strategisk råd, og som i løpet av de siste årene har inspirert til strategiske tiltak og debatt. Rapporten har fått tittelen Trinn for trinn. I rapporten finner vi en oppsummering av hvordan Det strategiske rådet har påvirket og initiert tiltak i fakultetene, museene og universitetsbiblioteket, hvordan det har inspirert til et fellesløft for kvalitet, og hvordan det har ledet til forenklinger og administrativ fornyelse.

 

Faksimile: Trinn for trinn

 

I Trinn for trinn kommenteres også rammebetingelsene for de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge. I sin rapport «Build a Ladder to the Stars» var Det strategiske rådet tydelig på at det var stort rom for endringer ved vår egen institusjon, men at det samtidig var rammebetingelser som virket begrensende. Her er tre punkter som både i mine og Rådets øyne er hindringer i vår jakt på kvalitet og eksellens:

  • Although Norwegian universities formally enjoy a high level of autonomy, they are in fact constrained by a policy context committed to strong, traditional values such as equality and regional policy

  • Much research prioritization takes place outside the universities (in the Research Council, through earmarked funds, and in independent research institutes)

  • The socalled «sector principle» – the idea that different government ministries should sponsor research in their own areas of responsibility – is an obstacle to the creation of flexible interdisciplinary research environments….

Det siste punktet – om en større fleksibilitet og kreativitet i praktiseringen av sektorprinsippet - har nylig fått støtte fra ekspertgruppen som har foretatt en gjennomgang av Forskningsrådet.

 

Universitetene måles og sammenliknes i ulike typer rangeringer. Det er etter hvert mange av dem – den siste fra QS World University Ranking er bare noen dager gammel og er gledelig lesning. Den viser at UiO er blant de høyest rangerte institusjonene i verden på 28 av de 46 fag som omtales i år. Slike rangeringer forteller oss et stykke på vei hvor vi må gjøre en innsats for bedre kvalitet, men de har store metodeproblemer og forteller oss lite om hvordan vi skal få det til. Det er her Det strategiske rådet og blikket utenfra kommer inn.

 

Les også: 

Høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for nytte (Aftenposten, 7. mars 2017)

 

UiO-Ottersens testamente (Khrono, 13. mars 2017)

Publisert 13. mars 2017 03:36 - Sist endret 14. nov. 2017 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere