Ytringsfrihet nok en gang

I etterkant av min forrige blogg om ytringsfrihet er jeg bedt om å uttale meg om de ytringene og meningene som Aksel Braanen Sterri har eksponert i det offentlige rom. Henvendelsene har kommet fra journalister så vel som organisasjoner. Det å be meg om dette er å blande kort og hatter.

Min hatt i denne og tilsvarende saker er å forsvare ytringsfriheten. Jeg skal ikke forsvare den enkelte mening, men forsvare retten til å ytre den. Det er ødeleggende både for universitet og samfunn dersom rektor skal gå inn i den enkelte ytring og være meningspoliti. Da risikerer vi å få universiteter som formes etter rektors mening og universiteter der den enkelte ansatte vil pålegge seg selvsensur i redsel for rektors respons. Universiteter skal være en arena for meningsmangfold, og det er dette mangfoldet jeg som rektor skal hegne om. Som John Henry Newman sa det: "It [the university] is a place where inquiry is pushed forward, and discoveries verified and perfected, and rashness rendered innocuous, and error exposed, by the collision of mind with mind, and knowledge with knowledge."

Meninger skal møtes med motargumenter og kritisk debatt, ikke med sensur. Alle meninger - også de mest kontroversielle - bør diskuteres i det åpne rom. Meninger som tvinges inn i de lukkede kott der kun meningsfeller regjerer, kan vokse seg farlige, nettopp fordi det ikke lenger blir noen "collision of mind with mind" og ingen mulighet for "exposure of error".

Debatter i det åpne rom kan gjøre vondt og oppleves krenkende, men gagner samfunnet på sikt. Intense debatter er en vesentlig del av samfunnets sikkerhetsnett og skal bare stoppes der loven setter grensene. Slik må det være. Selv spinnville meninger har en verdi ved at andre meninger kan bryne seg og  styrke seg mot dem.

Som rektor får jeg ganske ofte illsinte oppringninger eller skjermbrev fra personer som vil at jeg skal beklage, kommentere eller imøtegå ytringer fra våre ansatte. Mange av de ansatte dette gjelder, er de som oftest er å se på avisenes debattsider. Mitt svar er alltid det samme: Et klart og tydelig nei, men med en oppfordring om å møte ytringene på slagmarken for den åpne debatt.

 

Publisert 29. apr. 2017 17:10 - Sist endret 2. mai 2017 09:59

Det er jo litt rart - men samtidig litt fint - at rektor Ole Petter Ottersen nok en gang velger å skrive om Sterri-saken som om den handler om ytringsfrihet. Akademisk frihet - ja det var vel greit nok, det er absolutt noe UiOs rektor bør hegne om, selv om jeg synes utfallet mot statssekretær Laabak i Kommunaldepartementet ble litt overkill.

Men ytringsfrihet - har det virkelig noe med saken å gjøre? Har Aksel Braanen Sterris ytringsfrihet vært truet? Sterri er en av landets svært aktive ytrere, på mange plattformer. Han har minst to blogger, han skriver et stort antall debattinnlegg - han har sågar vært debattredaktør i Dagbladet og fått bestemme hvem som skal få ytre seg der, samtidig som han selv har vært uvanlig produktiv med egne ytringer i egen avis. Sterri figurerer ikke på maktkåringer - han lager maktkåringene. Av alle nordmenn må han være blant de som minst trenger at UiOs rektor ivaretar ytringsfriheten hans.

Likevel - det blir vel aldri feil å forsvare ytringsfriheten. Nå har UiOs rektor gjort en formidabel innsats på dette feltet, kan han ikke da vende oppmerksomheten mot noen av de andre områdene hvor vi også trenger en tydelig rektor som viser vei og er ansikt utad for UiO? Jeg sikter til UiOs verdigrunnlag som institusjon, og menneskesynet vi ønsker å fremme.

UiO har mange studenter med små og store funksjonshemminger. UiO som utdanningsinstitusjon har et ansvar for disse studentene, i form av å forsøke å legge til rette for at de kan utnytte sine ressurser på best mulig vis, til tross for funksjonshemmingen og vanskene det medfører.

Noen av disse studentene er mine pasienter (jeg er nevrolog). De har det ikke så lett, alltid. Noen av dem bæsjer og tisser på seg, pga. nervesykdommen. Det er virkelig ikke noe å trakte etter, og de skulle helt klart ønske at de slapp unna. Men slik er livene deres blitt, det er dette de har fått å leve med. Som UiO-lærer i nevrologi og etikk forsøker jeg å lære studentene: Vi må behandle disse medmenneskene som om de levde fullverdige liv. Vi må støtte dem og oppmuntre dem, forsøke å hjelpe dem med fysiske og kognitive plager, men aldri te oss som om det var noe uverdig ved det å være syk eller funksjonshemmet.

Mange av disse studentene, mine pasienter, vil aldri kunne oppnå "fullverdige liv" etter Aksel Braanen Sterris definisjon. Samme hvor mye vi investerer i tilrettelegging og oppfølging (Sterri er opptatt av byrden dette påfører samfunnet: " – En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet. ", sitat fra Minerva-intervjuet), så vil de aldri kunne kunne oppnå alt det som er attråverdig i livet.

Jeg skulle ønske rektor Ottesen, etter nå å ha vist prisverdig omsorg for Aksel Braanen Sterris ytrings- og akademiske frihet, ville henvende seg til dette andre segmentet av hans studenter: De som lever liv som ikke kan klassifiseres som "fullverdige" etter Sterris modell. De som gjennom rullestolramper og trappeheiser og brukerstyrte assistenter utgjør en åpenbar belastning for fellesskapet. De som, tross all tilrettelegging, hver dag må sammenligne seg med sine funksjonsfriske medstudenter, og føle på dette at det skorter på det attråverdige i livet. (Min kusine, Kjersti Horn, fjorårets vinner av UiOs Jonas-pris, har fortalt sterkt og personlig om hvordan det oppleves å være "annerledes" (i hennes tilfelle kortvokst) og samtidig skulle forsøke å se på seg selv som potensielt seksualobjekt for andre.)

Hva vil rektor Ottersen si til disse av sine studenter? Ottersen har kanskje ikke ønsket å bli blandet inn i debatten om "fullverdige liv", men han har nå en gang engasjert seg i Sterri-saken. Hvorfor i all verden kan han ikke bare legge hånden på FNs menneskerettserklæring og si høyt og klart: Alle liv har samme verdi. Her ved UiO graderer vi ikke liv.

Det ville kostet så lite, og sagt så mye.

morteaho@uio.no - 30. apr. 2017 10:19

Jeg er ikke uenig i at ytringsfriheten er viktig, men ytringsfriheten har ikke vært truet i denne debatten. Jeg forstår at rektor ikke skal eller bør uttale seg om alle ytringer ansatte ved UiO kommer med, men Sterri-debatten skiller seg i så måte litt ut. Her angripes gang på gang en hel gruppe mennesker som ikke selv evner å si ifra. De beskyldes for ikke å kunne leve fullverdige liv, og for at stort sett alle andre lyter er å foretrekke framfor deres. De dømmes av Sterri utifra deres ene genetiske egenskap - det ekstra kromosomet. Slike påstander bør ikke beskyttes mot kritikk, ikke fra politisk hold eller annet, under dekke av ytringsfrihet.

Sterri har kommet med hard skyts mot mennesker med Downs syndrom, skyts vi ikke ville godtatt mot andre minoriteter. Han slenger om seg med feilaktige påstander om en hel gruppe mennesker basert på deres genetiske egenskaper, uten en gang å ville forholde seg til den forskning, til de fagartikler, som faktisk finnes på feltet (f eks Brian Skotkos artikler, Annie Janviers artikler mm - enkelt å finne på Pubmed). Man bør kunne forvente mer av en person som er i gang med et doktorgradsarbeide.

Men enda viktigere enn Sterris mangel på bruk av forskning som bakgrunn for sine uttalelser, er UiOs verdigrunnlag. Ikke når det gjelder ytringsfriheten, den er dere heldigvis klare på, men om menneskeverdet. Om dette har rektor vært helt tyst. Jeg tror det er flere enn Morten og jeg som ønsker et svar på dette, som ønsker en forsikring om at UiO ikke betrakter noen mennesker som likere enn andre.

sirifberg@webid.uio.no - 30. apr. 2017 11:42

Forresten, jeg skulle hilse fra kona mi. Hun var forundre over at ikke rektor kan svare på spørsmålet jeg har stilt i to runder nå: Stemmer det, som Sterris sjef ved IFIKK, Ole Martin Moen, ga uttrykk for på Politisk Kvarter: Nemlig at vi ved UiO kunne ansatt en nazist (i konteksten av at han skulle jobbe med et fagfelt der nazismen var relevant), bare prosjektbeskrivelsen var god nok?

Jeg kan spisse spørsmålsstillingen litt, for å tydeliggjøre: Kunne vi tenkt oss å ansette David Irving for å forske på historien om Holocaust? Kunne vi ansatt Anders Behring Breivik for å forske på noe samfunnsvitenskapelig rundt vold som politisk metode? Jeg forsøker med vilje å komme på drøye eksempler her, bare for å få fram poenget: Det finnes vel en grense selv for akademisk frihet, gjør det ikke? Eller?

Hvis en slik grense finnes, så er det vel i teorien legitimt å diskutere hvorvidt Sterri og Moens forskning på og uttalelser om temaer som minner sterkt om eugenikken er innafor eller utafor den grensen. Jeg er bare en mus på et stort universitet og slutter snart i stillingen min. Men når temaet nå først er brakt på banen (og det var Moens "ja til nazist, bare det holder vitenskapelig mål" som aktualiserte det), ville det vært fint om de med større tyngde i akademia (eksempelvis UiOs rektor) kunne opplyst oss.

Så kona mi spør: Er den akademiske friheten helt grenseløs? Omfatter den også nazisme, så sant det forskningsmessig er bra nok?

(PS. Beskyld nå ikke meg for hitling, for det var altså Moen som aktualiserte dette, ikke jeg).

morteaho@uio.no - 30. apr. 2017 13:14

Hvorfor synes UiO det er viktig å gi brun ideologi forankring i akademia i form av en doktorgrad?

Jeg kan nemlig ikke se at Aksel Braanen Sterris argumenter skiller seg fra den argumentasjon historien tidligere har benyttet seg av mot det som har blitt ansett for å være "unyttige feilkonstruerte mennesker" som ved sin annerledeshet påstås å representere en økonomisk og kvalitativ belastning for samfunnet. Ved å gi en person med slike synspunkter akademisk ryggdekning, gir man samtidig den tyngste intellektuelle legitimitet samfunnet kan oppdrive, til et menneskesyn humaniora ellers er ment å være en motvekt til.

Har ikke UiO et humanistisk ideal dere skal forvalte? Er ytringsfriheten viktigere enn humanisme i praksis?

 

Skal det nå bli stuerent i humaniora å argumentere for et sorteringssamfunn? Du må klargjøre universitetets humanistiske grunnsyn her, Ole Petter Ottersen. Hva står dere for av humanistiske verdier i det spørsmål som er reist nå om sortering av mennesker med downs syndrom?

Gunnar Norheim

 

 

080284@hbv.no - 30. apr. 2017 13:29

Morten Horn – du skriver: «Men ytringsfrihet – har det virkelig noe med saken å gjøre?» Det er et utsagn som er litt pussig etter at Braanen Sterri er blitt politianmeldt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede for hatefulle ytringer (https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2017/04/29/195299084/anmeldt-ytringer-om-utviklingshemmede). Jeg er usikker på om du er ukjent med anmeldelsen, eller velger ikke å nevne den. Det siste er på grensen til uredelig.

Du nevner rett nok i forbifarten at et statssekretær (joda, uten ansvar på feltet) har uttalt seg om Braanen Sterris ansettelsesforhold, selv om du mener at det var «litt» «overkill», i den gode saks tjeneste. 

Det er i alle fall åpenbart at saken har *noe* med ytringsfrihet å gjøre. Så kunne man si at saken også har med andre spørsmål å gjøre. Det er åpenbart at den har. Jeg er dypt uenig med Braanen Sterri, og har skrevet om det i Vårt Land, og diskutert det med Braanen Sterri på pocast. Minerva har også publisert ulike tilsvar til Braanen Sterri, og intervjuet flere kritikere. Spørsmålet er altså hvilken rolle en rektor ved et universitet skal ha i en slik situasjon. Rektor beskriver det godt i sin kronikk: « Det er ødeleggende både for universitet og samfunn dersom rektor skal gå inn i den enkelte ytring og være meningspoliti. Da risikerer vi å få universiteter som formes etter rektors mening og universiteter der den enkelte ansatte vil pålegge seg selvsensur i redsel for rektors respons.» Jeg ville heller ikke hatt noe i mot at rektor deretter, eller også, sa at «her ved UiO graderer vi ikke liv». Men *så lenge* ansattes ytringsfrihet er under press, vil det være av betydning for en rektor å forsvare den. Det var den etter Laabaks uttalelser, det er den etter anmeldelsen. Problemet er at du bidrar til det samme: Ved kontinuerlig å være uklar på ytringsfriheten, ved å etterlyse at rektor nettopp tar rollen som meningspoliti, ved å ignorere en politianmeldelse og fullstendig bagatellisere at en statssekretær uttaler seg om ansettelser ved universitetet, blir du en del av det ytringsklimaet som gjør det nødvendig å forsvare ytringsfriheten.

nilsaan@uio.no - 30. apr. 2017 13:30

Nils August Andresen (?), jeg er kjent med Gitlesens politianmeldelse. Den står for hans egen regning, jeg er ikke part i den saken, og har ikke vært opptatt av det juridiske i denne saken. Jeg synes det er interessant, for så vidt - jeg tror det er et poeng at vi som samfunn har utviklet en toleranse ift. "hate speech" som rammer mennesker med funksjonshemming, som er større enn den vi har for tilsvarende ytringer rettet mot f.eks. homofile eller religiøse minoriteter. Men som sagt - jeg har ingen ønsker om å rope på "meningspolitiet" i denne saken.

Det er også feil det du sier: Jeg har ikke bedt rektor Ottersen om å være "meningspoliti". Jeg har etterlyst at UiO, ved sin rektor, klargjør hva som er institusjonens verdigrunnlag og menneskesyn. Jeg etterlyser ikke rektors personlige livssyn, hans personlige politiske ståsted eller hans personlige syn på bioteknologi. Det jeg etterlyser er ganske enkle ting - en klargjøring av at vi ved UiO forholder oss til FNs menneskerettserklæring som hevder at alle mennesker har samme verdi, punktum.

Hvorvidt Sterri ville opplevd en slik stadfesting av det selvfølgelige som en korreks, det er kanskje mulig. Men alternativet er jo at det er Sterri som får fronte hva vi som institusjon står for utad. Det kan godt være at rektor kunne latt Sterris uttalelser stå for hans egen regning, som ledd i den akademiske friheten. Men når rektor har engasjert seg så sterkt som han har i denne saken - med et ganske overspilt forsvar for ytringsfrihet og akademisk frihet (gitt hvor spinkel trusselen fra Laabak var i utgangspunktet), så blir det en assymmetri i at han ikke uttalser seg om det som nå tross alt har blitt et hett debattert tema - verdigrunnlag og menneskesyn.

Jeg er ikke "uklar" på ytringsfriheten - tvert om er jeg krystallklar på at den har sin begrensning, slik det også slås fast i norsk lov. Jeg kan også være krystallklar på at ytringsfriheten er en frihet primært fra sanksjoner fra myndighetene, ikke frihet fra å måtte tåle de sosiale konsekvensene av dine ytringer. Mange av de som gjerne kan betegnes som "ytringsfrihetsfundamentalister" for enkelhets skyld (noen kaller seg dette selv) synes å mene at ytringsfriheten bør innebære at du kan si hva du vil, nærmest uten at noen skal reagere på det. Jeg er uenig i dette - jeg mener at akkurat slik du har adgang til å si hva du vil (innenfor lovens grenser), så har andre rett til å reagere (innenfor lovens grenser, dvs. bl.a. uten å ty til vold) på det du sier. Og denne "reaksjonen" kan bl.a., i tenkte tilfeller, omfatte såvel unison fordømmelse som sosial utstøtning, avhengig av hva du nå en gang har sagt. Det kan også innebære et "hold kjeft, dette vil jeg ikke høre på" - som er slik jeg selv ville reagert hvis f.eks. Anders Behring Breivik forsøkte å få meg i tale (igjen: jeg valgte med hensikt et outrert eksempel, bare for å få fram poenget mitt). Ytringsfriheten gir ingen rett til å få oppmerksomhet om sine ytringer, få tildelt plass på synlige ytringsplattformer, få ytre seg krenkende og slemt uten at andre reagerer.

Jeg er veldig enig i distinksjonen mellom ytring og handling - men denne distinksjonen forutsetter jo at disse faktisk er separert. I tilfelle av "hate speech" er jo problemet at ytringene oppfordrer til eller stimulerer til eller ledsages av skadelige handlinger - da blir distinksjonen uklar. I diskusjonen rundt hvorvidt funksjonshemmede skal ha livets rett (nok en forenklet karakteristikk fra min side) er det en utfordring at ytringer som Sterri sine ledsages av politiske forslag som handler om å eliminere (før fødselen) mennesker med utilfredsstillende genetiske egenskaper. Denne koblingen mellom ord og handling gjør det relevant å se på ordene som noe litt mer enn løse strøtanker. Igjen - jeg har ingen personlig agenda om å få Sterris ytringer juridisk vurdert, det er andre som har bedt om dette, og jeg er ikke i forbund med dem.

Du er opptatt av "ytringsklimaet". Vel, jeg er også det - og jeg mener at det ikke bør være ubegrenset i et samfunn som faktisk består av store og små, sterke og svake, taleføre og de som ikke er det. I min familie og mitt nærmiljø har vi klare grenser for hvordan det er akseptabelt å oppføre seg - vi kaller det folkeskikk og almen dannelse. De som bryter grensene putter vi ikke i fengsel (vi bruker knapt nok time-out), men vi holder oss med en kontinuerlig bevissthet og diskusjon om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Jeg mener vi som storsamfunn også bør kunne ha slike grenser - ikke juridiske, men sosiale - selv om de bør være videre enn f.eks. ved vårt middagsbord. Det å be om folkeskikk, dannelse, vise hensyn (slik Laabak gjorde, før han forsto poenget med begrensningene regjeringsposisjonen medfører) - det er noe som åpenbart påvirker "ytringsklimaet" - og det mener jeg det bør gjøre.

Ønsker du et samfunn der alle sier alt til alle, uten å ta hensyn til ordenes virkning? Hvis du virkelig ønsker det - så ta gjerne til orde for det. Min livserfaring, ikke minst min erfaring med sårbare pasienter med nevrologiske lidelser, forteller meg at et hensynsfullt samfunn og et hensynsfullt ytringsklima er å foretrekke. Men til syvende og sist er det jo du som bestemmer - jeg kan ikke bestemme for deg hvor dine grenser går.  

morteaho@uio.no - 30. apr. 2017 14:00

Morten Andreas Horn:  

Her er det mye rot, for å si det svært forsiktig.

Du skriver nå at du ikke er opptatt av det juridiske i denne saken, mens du tidligere skriver har spurt om ytringsfrihet er relevant. Det er *åpenbart* relevant når det foreligger en politianmeldelse. Det skjønner du, sånn egentlig.

Senere skriver du at du, til tross for at du etter eget sigende ikke er opptatt av det juridiske, og ikke vil rope på meningspolitiet, er «krystallklar» på at den har sin begrensning etter norsk lov. Resultatet blir langt fra krystallklart: Mener du dette er et lovbrudd? Det er et enkelt ja/nei-spørsmål, som du bør kunne svare på. Du skriver også at «vi som samfunn har utviklet en toleranse ift. "hate speech" som rammer mennesker med funksjonshemming, som er større enn den vi har for tilsvarende ytringer rettet mot f.eks. homofile eller religiøse minoriteter». Igjen høres det unektelig ut som du mener dette er, eller burde vært, rammet av lov – og om du ikke mener det, ligger problemet virkelig hos deg som kommunikatør, og ikke hos leseren. Ellers er utsagnet åpenbart galt. Hvis du ser på de dommene som foreligger etter (gamle) §135, vil du umiddelbart se at terskelen for dom ligger vesentlig høyere enn det Braanen Sterri har ytret. Du skriver også at «Sterri [...] får fronte hva vi som institusjon står for utad.» Det er et ganske bisart utsagn for en akademiker. Mener du virkelig at en hver akademiker som uttaler seg, fronter hva *institusjonen* står for? Det er nettopp det rektor, helt korrekt, advarer mot. Et universitet skal bestå av mange ulike stemmer, som alle uttaler seg i offentligheten. Braanen Sterri «fronter» ikke UiOs syn noe mer enn det du gjør, når du uttaler deg til Uniforum. Selvsagt er det et mål at den offentlige samtale er preget av et godt ytringsklima for alle. Men i et mangfoldig samfunn vil vi altså ha ulike oppfatninger om hva det innebærer. Braanen Sterri har fått masse motbør – det virker som om du ikke har registrert motbøren, hverken fra akademikere (som altså da fronter UiO like mye som Braanen Sterri) eller andre høystående offentlige debattanter, som Torbjørn Røe Isaksen i et intervju med Minerva. Andre, derimot, mener det finnes rimelige argumenter bak Braanen Sterris ståsted. Jeg skulle gjerne brukt tiden på argumentere mot dette ståstedet, og har gjort det i en artikkel i Vårt Land og i en podcast med Braanen Sterri. Men det er nettopp den uklarheten for eksempel du er med å skape om nettopp den ytringsfriheten du åpenbart ikke synes er så relevant her, som gjør det helt nødvendig å bruke tid – både for rektor og for meg – på å forsvare den. Jeg tror din tid kunne vært anvendt meget bedre på annet vis. Nils August Andresen 

nilsaan@uio.no - 30. apr. 2017 16:48

Takk for mange gode innlegg på min blogg. Debatten tar av i mange retninger, og jeg klarer ikke å følge  opp dem alle. Men noterer meg spørsmålet om UiO har et verdigrunnlag, og det har vi selvsagt. Kjerneverdiene identifisert i vår gjeldende strategiplan Strategi2020 tror jeg er godt kjent i organisasjonen, og det er ikke lenge siden jeg blogget om at menneskerettighetene er universitetets bunnplanke (http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/menneskerettighetene-er-universitetets-bunnplanke.html). Men det er nå engang slik at det er loven og ikke universitetets definerte verdigrunnlag som setter grensen for ytringene. For øvrig er jo ytringsfrihet en vesentlig del av vårt verdigrunnlag.

Ole Petter Ottersen - 30. apr. 2017 17:41

Nils August, nå gjør du meg til et gissel for Gitlesens politianmeldelse. Jeg har aldri tatt til orde for at Sterri burde anmeldes, jeg har ingen kompetanse på dette du tydeligvis kan noe om - å vurdere Sterris ytringer opp mot Straffeloven. Jeg gjør slik engasjerte samfunnsborgere gjerne gjør - følger interessert med på hva som blir utfallet av anmeldelsen. Men for meg er dette juridiske et sidespor - og det blir for meg ganske uinteressant å diskutere saken utfra lovligheten av utsagnene. Det vil uansett nå bli behandlet i ro og mak, og så får vi en avklaring fra de som forstår seg på dette.

Dét vil imidlertid ikke løse det som JEG er opptatt av i denne saken, og som de fleste kritikerne  (Gitlesen unntatt) har vært opptatt av: Nemlig menneskesynet,  og de sosiale rammene for hvordan vi behandler mennesker med Downs syndrom og andre tilstander med funksjonshemning. Sterris utsagn kan gjerne være godt innenfor det legale, og likevel være i strid med det jeg mener UiO bør stå for. 

Jeg skjønner godt poenget med at Sterri ikke taler for UiO, men som jeg skrev i sted oppstår en asymmetri eller et tomrom når rektor velger å engasjere seg i én bit av debatten, men er taus om den andre. Jeg så nettopp at rektor har respondert i denne tråden - men fortsatt er det uklart hvilken rolle dette med artikkel 1 i MR spiller for UiO, representert ved rektor. Kommentaren hans her framhevet nok en gang ytringsfriheten (artikkel 19 i MR), mens bloggposten han lenket til handlet mest om akademisk frihet. 

Jeg er jo nesten bombesikker på at både UiO og rektor stiller seg bak verdien om at menneskeverdet er likt og ugraderbart for alle mennesker, inkl de med Downs syndrom eller andre former for funksjonshemming. Så hvorfor ikke bare slå dét fast og bli ferdig med det? Det er ikke nødvendig å nevne Sterri med et ord - selv om andre da selvsagt vil utfordre Sterri på hvordan hans ytringer samsvarer med UiO sitt verdigrunnlag. 

Vedr motbør mot Sterri er det ellers mange som ikke har fått med seg at akademia har reagert - mange har vært forundret over at Sterri ikke har møtt større motstand internt ved UiO. Så dette handler kanskje om forventninger og øyet som ser.

Man kan diskutere tidsbruk så klart - for meg er det helt klart nyttig å bruke tid på å kjempe for oppslutning om dette at menneskeverdet ikke kan graderes basert på egenskaper. For de som er interessert går det som en rød tråd (håper jeg da) gjennom mitt engasjement i mange saker. Det burde egentlig være å slå inn åpne dører, men det oppleves ikke alltid sånn.  

morteaho@uio.no - 30. apr. 2017 18:15

Beklager, men jeg kan ikke dy meg for å sitere fra rektors bloggpost fra 3. april 2017 (den om menneskerettighetene). Der skriver han mot slutten:

Et universitet svikter sitt samfunnsoppdrag dersom det ikke hegner om menneskerettighetene gjennom utdanning, forskning og formidling og med en tydelig røst i offentligheten. Norsk senter for menneskerettigheter gjør alt dette, og stimulerer også til innsats i universitetet forøvrig. UiO har tatt initiativet til å etablere et universitetsnettverk mot dødsstraff og en akademisk dugnad for flyktninger, og har oppskalert ordningen for Scholars at Risk. UiO har også en klar stemme i forsvaret av akademisk frihet. Denne stemmen kan aldri bli for tydelig. For samfunnet og dets institusjoner trenger universiteter som kan fungere som «a critic and conscience of society».

Det er dette med å "hegne om menneskerettighetene" med en "tydelig røst i offentligheten" jeg har etterlyst fra rektor. Menneskerettighet #19 er nå utmerket ivaretatt, skulle gjerne hørt rektors tydelige stemme ift. Menneskerettighet #1.

morteaho@uio.no - 30. apr. 2017 21:10

Jeg er enig med Ottersen sin vurdering. Det har vært en omfattende politisk korrekthet i samfunnet tilknyttet rasismebegrepet, og nå ser det ut til at denne politiske korrektheten til å ha spilt fallitt, og at den nå har tatt sikte på funksjonshemninger som noe å trøste seg med nærmest. Det er skummelt når angrep på Fremskrittspartipolitikere for å være rasistiske kanskje er med på å legge til rette for virkelig rasisme. Jeg mener politisk korrekthet og dertil hørende elitisme er en fare for ytringsfriheten i akademia, forkledd som forsvar for funksjonshemmede, religiøse minoriteter og hudfarger. Det verste uttrykket for politisk korrekthet er vel såkalte Trigger warnings og "safe Spaces" og politisk korrekte lærebøker.

https://www.document.no/2017/04/30/helseerklaering-fra-kent-andersen/

Pål Magnus Lykkja - 2. mai 2017 12:25

Hei igjen!

Jeg leste nettopp et knallgodt innlegg av professor Karl Elling Ellingsen i Trondheim om hvorfor Sterris uttalelser som stipendiat ved UiO faktisk er svært problematiske:

fonteneforskning.no/debatt/tunga-rett-i-munnen-spraket-og-var-forstaelse-6.19.501677.82f4d813e0

Vennlig hilsen

Siri Fuglem Berg, Dr med

sirifberg@webid.uio.no - 3. mai 2017 18:31

Spørsmålet er om vi skal ha et system med avtrekker-advarsler: Mente kritikerne til Sterri å gi han en advarsel, ett ord til og forskerdrømmen din skal knuses. Eivind Tjønneland har skrevet en treffende tidsanalyse i Ny Tid:

«Det blåser en storm av krenkede følelser gjennom verden»For «Generasjon Snowflake» er du ingenting om du ikke er et offer.

https://www.nytid.no/blaser-storm-krenkede-folelser-gjennom-verden/

Jeg synes begrepet overdrevne nymoralisme virker dekkende for den "ferdig krenka"-holdningen som nå har slått rot i universitetssystemet.

"Amerikanske studenter krever nå en trigger warning før en kunsthistoriker viser et bilde av Leda og svanen på en forelesning: Motivet er seksuelt ladet og kan utløse et traume. Mange rister oppgitt på hodet av denne overdrevne nymoralismen på universitetene."

Pål Magnus Lykkja - 9. mai 2017 12:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere