75 år siden okkupasjon – 70 år siden frigjøringen

Lørdag åpnet en bredt anlagt forelesningsserie i samarbeid med Senter for studier av Holocaust eller livssynsminoriteter, forkortet HL-senteret. Over 320 mennesker møtte fram for å høre professor emeritus Ole Kristian Grimnes snakke om "Veien inn i krigen."  Gamle Festsal og galleriet var fullt, og vi måtte åpne dørene til siderommet. Formidling på det beste!

Året 2015 er et nytt jubileumsår – og vi som arbeider med forskning og kunnskapsutvikling er jo eksperter på jubileer av mange slag, for ikke å si alle slag! Det er i 2015 75 år siden Norge ble okkupert av nazi-Tyskland, og det er 70 år siden frigjøringen – etter fem års okkupasjon.

Det som skjedde mellom 1940 og 1945, er noe av det mest omdiskuterte som finnes i vårt land, skal vi tro alle debattene som følger stadig nye bøker, filmer og TV-dramaer.  Alt stoffet og debattene som er virvlet opp i kjølvannet av «Tungtvannsaksjonen» som nå sendes hver søndag, er nok til å fylle opp metervis avisspalter og lange debatter i sosiale medier.

Denne forelesningsserien er kalt «Et ufritt Norge - Krig og okkupasjon 70 år etter». Intensjonen er å løfte fram noen sentrale trekk og hendelser fra andre verdenskrig, å presentere gode foredrag som er forskningsbaserte, kritiske, kunnskapsrike og engasjerende. Målgruppen er et bredt og samfunnsinteressert publikum.

Det finnes selvsagt mange emner som kunne belyses, men her er tolv foredrag som vi håper vil vekke interesse, gi ny kunnskap og invitere til debatt. Jeg håper å se mange studenter i Gamle festsal.  

Vårens forelesningsrekke startet med veien inn i krigen, fortsetter med forræderen, videre løftes kvinnenes innsats fram, militær og sivil mostand, krigen i nord, okkupasjonssamfunnet og  -hverdagen. Vårsemesteret avsluttes med et kritisk blikk på krigens fortellinger – på hvilke stemmer som har fortalt hva.

HL-senteret er en samarbeidspartner med UiO på mange plan. Det var Universitetet som fra Stortinget fikk i oppdrag å etablere HL-senteret, som startet opp i 2001 og som er en selvstendig stiftelse som driver med forskning, formidling og dokumentasjon i Villa Grande på Bygdøy. HL-senterets forskere underviser om annen verdenskrig både for bachelor- og masterstudenter på vårt Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH).

Jeg er meget glad for det tette samarbeidet mellom UiO og HL-senteret.

Neste foredrag ut kommer lørdag 28. februar, da snakker professor emeritus Hans Fredrik Dahl om "Forræderen og hans parti".

Velkommen!

 

Addendum:

Ved siden av frigjøringsjubileet er det i år en rekke land som også markerer 15-års dagen til Stockholms-erklæringen, som medlemmer av IHRA, The International Holocaust Remembrance Alliance, der Norge sammen med over 40 andre land forplikter seg til å samarbeide internasjonalt om forskning og kunnskapsformidling om holocaust, for å forhindre fremtidige folkemord. Dette er også en forpliktelse som Universitetet i Oslo tar alvorlig. Det er flott at vi nå har fått en debatt om hvordan denne forskningen best skal kunne finansieres. Jeg håper denne debatten munner ut i en konklusjon om hvordan vi skal ivareta dette usedvanlig viktige ansvaret som påligger våre akademiske miljøer.
 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 2. feb. 2015 13:47 - Sist endret 15. juni 2015 12:25

Podcast av spennende foredrag på UiO

Hei, det er meget bra at UiO holder slike åpne foredrag, som en del av UiOs ansvar for kunnskapsformidling. Men hvorfor blir foredraget ikke samtidig sendt LIVE på Internett eller gjort opptak/podcast av dette, og lagt ut på UiOs nettsider, eventuelt på YouTube, slik at hele Norge kan se og høre dette? Teknologien finnes, men noen må bestemme at det skal gjøres. Satt litt på spissen kan denne teknologien som finnes deles i to:
1. Manuelle løsninger. Krever rigging av utstyr, samt flere teknikere tilstede for å gjøre opptak og bearbeiding og redigering i etterkant.
2. Fullautomatiserte løsninger som Mediesite, som krever lite eller minimal teknisk support og hvor opptaket er tilgjengelig på nettet kort tid i etterkant. NTNU har brukt dette i flere år, ikke bare til profilerte foredrag, men konferanser og en rekke ordinære forelesninger. De kan sees på deres video-portal: http://video.adm.ntnu.no/

Skrevet av: Bent Kure (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 3. feb. 2015 14:26

Høgskolen i Molde langt foran UiO.

Hei Ole Petter!

Flott å lese om at dere har så gode foredrag ved UiO. Dog synd at ikke verden forøvrig får innblikk i alt det spennende som skjer ved Norges eldste og største universitet.

Ved Høgskolen i Molde tar vi opp både forelesninger og forelesningsserier av typen som dere hadde i gamle festsal. Her er et eksempel fra vår Mediasite:

http://mediasite.himolde.no/Mediasite/Play/27d011e3f1ad4491b0af78e7e2ad8...

Om du har lyst så kan du komme til Molde så kan vi vise dere hva vi gjør her oppe.

Hilsen Per Kristian Rekdal
Førsteamanuensis, teoretisk fysikk
Høgskolen i Molde

Skrevet av: Per Kristian Rekdal (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 3. feb. 2015 18:39

Joda, forelesningene tas opp

Forelesningsserien blir tatt opp og senere sendt på Kunnskapskanalen (NRK). Så alle som vil, kan ta del i denne serien. På grunn av den store interessen for forelesningene, har vi imidlertid under vurdering også å strømme forelesningene, dvs. at de vil være tilgjengelig på nett mens de foregår. Dette tar vi i så fall sikte på å gjøre allerede fra neste forelesning, 28. februar, hvor professor emeritus Hans Fredrik Dahl er foreleser.

Skrevet av: Ole Petter Ottersen

anonym@webid.uio.no - 5. feb. 2015 10:44

Anti-TV

Bent Kure har et poeng. Dette er glimrende formidling og et godt eksempel på hvordan våre universitet og høgskoler kan fungere som viktige og eksklusive innholdsprodusenter. Godt at dette blir tatt opp og formidlet gjennom Kunnskapskanalen, vår akademiske TV-kanal på NRK2, som Ole Petter Ottersen påpeker. Men kan vi strekke oss lenger? Burde vi gjøre dette systematisk og rutinemessig fra alle våre auditorium? Bent Kure og Per Kristian Rekdal er inne på det. Teknologien er enkelt tilgjengelig og ingen barriere.

Ved Universitetet i Stavanger har vi så langt gjort opptak av 3600 forelesninger, som utgjør 4800 klokketimer. Riktig nok er ikke alt dette offentlig tilgjengelig og primært benyttet av våre egne studenter. Omfanget av bruken overrasker oss likevel. I 2014 ble disse opptakene, av ordinære forelesninger, sett 223.169 ganger. Den sammenhengende seertiden utgjør 98.027 timer – mer enn 11 år, bare i 2014! Og enda har vi kun 8 auditorium utrustet – med utstyr for helautomatisk opptak, på timeplan. Hva er ikke potensialt? Ikke bare til formidling, som jo er ett våre samfunnsoppdrag, men like mye som medieaktør med den definisjonsmakt det kan innebære. Sært og utopisk? Nei, dette finnes det nemlig tall på, fra Kunnskapskanalen.

Forsker-Grandprix fra våre universitetsbyer ble sendt i en serie på seks episoder over Jul, med sending av finalen fra Oslo lørdag 10. januar. Summen av seere som «var innom» disse sendingene var 1.136.100. Uten sammenlikning for øvrig, men likevel, den mye omtalte NRK-serien «Kampen om tungtvannet» er århundrets mest sette TV-serie i Norge. Siste episode satte seerrekord på 1.322.000. Tallet ligner forbausende tallet for Forsker-Grandprix. Ja vel, søkt. Det ene er tall for seks program, mens det andre er for ett. Men så er dette da også «odde sendetidspunkt for et lavkostprogram om unge forskere på lørdag formiddager på NRK 2» vs «et påkostet internasjonalt TV-drama i beste sendetid på NRK1». Det interessante er likevel at verdien av disse seerne markedsmessig regnes likt. Og det er dette vi må innse. Det innholdet vi kan produsere i akademia har både etterspørsel og verdi. Det har til og med et navn: «Anti-TV».

Mye mulig det var daværende kulturredaktør i Aftenposten, nåværende Fritt Ord-direktør, Knut Olav Åmås som første gang satte navn på TV-fenomenet i en kommentar i Aftenposten 3. februar, 2012. Der sammenliknet han programmet «Brille» med akademias sendinger på Kunnskapskanalen. Her et lite utdrag:

«Jeg har ikke fått fot for Brille, Harald Eias og Bård Tufte Johansens nye kunnskapsprogram eller hva det nå er.

Det er for mange kjendiser, for mye støy, for mye selvdyrking og selvfremhevelse. Jeg tror (vet) at folk heller vil lære noe. Gjerne på morsomme måter, men med substans og kvalitet. Brille er en skuffelse etter forventningene Hjernevask skapte.

Se heller på programmene på NRK2 under vignetten Kunnskapskanalen.
Det er enkelt og billig TV, uten all den hyperkompliserte teknikk som det tunge TV-mediet ofte smykker seg med. Kunnskapskanalen er av og til filmede forelesninger, befriende fri for profesjonelle oppvarmere som skal minne folk på å smile og å klappe energisk hver gang kamera rettes mot dem.

Det mest avanserte kroppsspråk som ses på Kunnskapskanalen, er en ivrig nikkende dame og en mann som ikke greier å skjule en gjesp. Herlig. Fra før har vi slow-TV. Vær så god, her er anti-TV!»

Folkens, vi er i divisjon med de beste på TV. La oss komme oss på lufta!

Atle Løkken
Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Skrevet av: Atle Løkken (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 8. feb. 2015 23:08

"Triple Helix" ut, "Myers Model of Knowledge Mobilization" inn?

Atle, takk for at du delte disse spennende tallene!

Jeg mener at det er svært viktig med kringkasting. Kringkasting betyr fra en til mange, og det er spennende å sammenligne med seer-tall på "enveis-TV".

Men man må ikke tape av syne at den vitenskapelige revolusjonen som er i støpeformen nå fundamentalt dreier seg om å forlate en "en-til-mange" til en "peer-to-peer" struktur.

Mye tyder på at verden er på vei _ut_ av en 3-sektor modell som kalles "Triple Helix", og _inn_ i en 4-sektor-modell som kalles "Myers Model of Knowledge Mobilization". Er kringkasting av forelesninger en del av denne overgangen, eller er det en måte å forlenge gamle mønstre?

"21st Century Research: Interdisciplinary Scholarship & The Third Sector"
http://kmbeing.com/2015/01/31/21st-century-research-interdisciplinary-sc...

Det er en internasjonal trend at nerde-tv faller i smak i en langt større skala enn de fleste hadde trodd på forhånd. Men det er jo verdens sjette største nettsted, Wikipedia, som imponerer, fordi dette leksikonet har maktet å utnytte arbeidskraftressursene til folket i global skala. Det er avansert utnyttelse av økonomiens arbeiskraftressurser som er nøkkelen til konkurransekraft og bakgrunnen for 4-sektormodellen "Myers Model of Knowledge Mobilization".

"One of the hottest areas on the Internet is not gaming or sports, but academic content, especially in the sciences."
http://www.prnewswire.com/news-releases/a-harvard-financier-jeffrey-epst...

Av en eller annen grunn så virker det som disse tallene er vanskelig å ta innover seg for dem som mener folket ikke trenger tilgang til vitenskap. Et par anektoter:

Jeg husker en dag jeg snakka med en norsk professor som lo skråsikkert når jeg spurte han om han trodde de som trengte tilgang til tidsskriftene virkelig fikk det. Dokumentasjon på at det ikke nødvendigvis er slik er gjordt av Peter Murray-Rust på Cambridge i serien Scholarly poor på hans blogg, og i Firefox Open Access Button prosjektet, blant mange andre: http://blogs.ch.cam.ac.uk/pmr/2013/08/08/oa_button-shows-the-problem-of-...

Jeg var i Ghana for litt siden og snakka med noen fra eliten der som dro til USA for å spille golf bare for moro skyld. De omtalte "vanlige folk" som håpløse analfabeter som det knapt var noen vits i å investere i. Da tenkte jeg, jøss, dette er jo lignende holdninger som man treffer på blant norske akademikere. Verden er mindre enn man tror noen ganger...

Tilbake til tallene fra UiS og Neuro-TV: De viser at folk ønsker og er kapable til å _motta_ vitenskapelig informasjon. Men den viktigste utfordringen er å få eliten til å forstå at folket også er kapable til å _tilføre_ vitenskapelig informasjon. Som sagt, morgendagens vinner er byer eller regioner som er istand til å utnytte globale arbeidskraftressursene på avanserte måter i et fire-sektor-samarbeid. Omstillingsevne er det vanskeligste å kopiere.

Skrevet av: Pål M. Lykkja (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 11. feb. 2015 11:43

Vitenskap som enveiskjørt gate

Det er hyggelig at sjefen i ResearchGate, Ijad Madisch, påpeker problemene med enveiskommunikasjon som fundamentale problemer med vitskapen:

"In the past two to three decades this one-sided communication has been superseded almost everywhere on the web, but so far not in science, at least not broadly." http://www.theguardian.com/higher-education-network/2015/feb/11/research...

Cliodhna O’Connor har nylig skrevet en nyttig case på hvordan formidling kan mislykkes innen kjønnsforskning, men jeg er nokså sikker på at vaksineforskning, genteknologi, nanoteknologi kan være minst like vanskelig å formidle. Så gode åpne kanaler er trolig noe som trengs i samtlige vitenskaper:

"The new media bring a vastly increased variety of voices to science communication, which can open up more inclusive and dynamic debates about what emerging scientific findings mean for the local realities of individuals and communities.

Finally, the analysis highlights the limitations of conceptualising science communication in terms of a ‘pure’ science that is set against a biased media. The scientific paper itself and its university-issued press release contained numerous instances of unwarranted extrapolation from the data collected."
http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2015/02/04/science-communi...

Skrevet av: Pål M. Lykkja (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 12. feb. 2015 00:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere