«Å møte en fremtid uten olje»

Å møte en fremtid uten olje. Dette var tittelen på annonsebilaget i Aftenposten i dag. I dette bilaget - på side 14 og 15 - forteller Kunnskapsministeren og Næringsministeren hvordan Regjeringen satser på innovasjon og forskning. Det er flott at grunnforskning og høyere utdanning trekkes frem som helt avgjørende for at vi skal kunne omstille oss til en ny økonomi.  Det er fra grunnforskningen de store gjennombruddene kommer – de gjennombruddene som kan legge grunnlaget for nytt næringsliv.

Og så er det alltid et «men». Monica Mæland skriver om BIA-programmet, Skattefunn, Miljøteknologiordningen og andre programmer rettet mot bedriftene, og Torbjørn Røe Isaksen refererer til prioriteringene i langtidsplanen og til behovet for flere verdensledende forskningsmiljøer.  Men verken Mæland eller Isaksen nevner universitetenes innovasjonsselskaper. Jeg går ut fra at dette er en forglemmelse.  Kanskje de to statsråder kan bekrefte dette?

For innovasjonsselskapene vil jo være den viktigste koblingen mellom grunnleggende forskning og næringsutvikling i tiden som kommer. Det er nå over ti år siden at innovasjon ble lagt inn som universitetenes og høgskolenes fjerde samfunnsoppgave. Å ta denne oppgaven alvorlig krever innovasjonsselskaper med høy kompetanse.

Det som mangler i våre statsråders innlegg i dagens bilag til Aftenposten, er en understrekning av innovasjonsselskapenes betydning. For å hente ut potensialet i forskningen må rammebetingelsene for universitetenes innovasjon forbedres. Gjennom budsjettavtalen har regjeringen tatt viktige grep. Satsingen på FORNY-programmet er styrket (og må styrkes ytterligere), og det skal opprettes to ulike fond for å sikre risikovillig kapital til nystartede bedrifter i den krevende oppstartsfasen. Rammevilkårene for innovasjonsselskapene må bedres, og vi må få på plass et såkornfond spesielt rettet mot livsvitenskap og bioteknologi. En andel av det nye pre-såkornfondet må reserveres for livsvitenskap. Et helt nytt og viktig verktøy som Regjeringen vil ta i bruk, er en ordning som bidrar med kapital i preseed-fasen. Norge mangler en slik mekanisme i dag.

Det kommer mye ut av innovasjonsselskapene! Det er nå fem år siden Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør-Øst tok grep og slo sammen sine innovasjonsselskaper til ett stort: Inven2.  Selskapet eies av Oslo Universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) i fellesskap og har i løpet av få år blitt ledende i Norden. Her skapes nye arbeidsplasser, og det bidrar til helse og til teknologiutbredelse. Medikamentet Xofigo – mot prostatakreft - er et eksempel. Det er utviklet fra Kjemisk institutt ved UiO og OUS, Radiumhospitalet og har skapt nærmere 160 nye arbeidsplasser. Produktet ble lisensiert inn av Bayer, og senere ble selskapet, Algeta, overtatt av Bayer for 17,6 mrd. kroner. Arbeidsplassene blir i Norge, og Bayer bygger nå opp kompetanse her i landet. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek. To norske biotekselskaper, Vaccibody og Nextera springer også ut fra UiO. Vaccibody fremstiller vaksiner mot ulike kreftformer og HIV, basert på spesialutviklede antistoffer. Inven2 mottok i 2014 260 nye idéer og 52 av disse munnet ut i nye selskaper eller nye teknologilisenser. Satsingen på livsvitenskap vil gi et ytterligere løft til innovasjon for helse. Blant gevinstene er sikrere diagnose, individtilpasset behandling og reduserte kostnader i helsevesenet.

Så beskjeden til våre politiske beslutningstagere er klar: Glem ikke å legge forholdene godt til rette for universitetenes innovasjonsarbeid. Det dreier seg om å skape en plattform for en fremtid uten olje.

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 23. feb. 2015 10:14 - Sist endret 15. juni 2015 12:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere